Oslos eldste fødestue

Kristiania fødselsstiftelse var i nesten hundre år byens eneste alternativ til hjemmefødsel. Byens eldste fødestue for fattige og ugifte kvinner lå i Akersgata 44.

Av Johanne Bergkvist

I året 1900 lå en ugift mor på Kristiania fødselsstiftelse. Hun delte plassen med mange av byens ugifte mødre. Klokka ni om kvelden noterte jordmora i fødselsmeldinga at det var født et fullgodt jentebarn. Mora var 37 år gammel og dette var hennes andre barn, men istedenfor hennes navn ble det kun ført at hun ikke ønsket navnet nevnt. Helserådet var ikke opptatt av hennes identitet, kun helsetilstand. Også Fødselsstiftelsen bedyret anonymitet. Allerede ved opprettelsen ble det bestemt at det skulle føres hemmelig protokoll over barna som ble født her.

Saken fortsetter under bildet.

Trefoldighetskirka med Sorgenfriløkka og Fødselsstiftelsen bak. Foto fra før 1863. Foto: Oslo Museum

Kristiania fødselsstiftelse ble opprettet i 1818, og etter en periode i midlertidige lokaler flyttet stiftelsen i 1837 inn i en av bygningene i det store Empirekvartalet på Hammersborg, i området der regjeringskvartalet og Y-blokka ble bygget i 1969.

Les også: Mysteriet frøken Fougner (+)

Hovedmålet var å skaffe ugifte og fattige kvinner fødselshjelp, pleie og tilsyn. I tillegg skulle stiftelsen brukes til å utdanne jordmødre og gi studerende leger kunnskap om fødselsvitenskapen. Etter hvert skulle også kvinner med «Fruentimmersygdomme» prioriteres.

Fødselsstiftelsen huset 25 sengeplasser og var i nesten hundre år byens eneste alternativ til hjemmefødsel. Ugifte og fattige kvinner fikk friplass betalt av Fattigvesenet eller måtte bare betale halvparten hvis de kunne vise til at de kom fra trange kår. I tillegg ble kvinner der man fryktet fødselskomplikasjoner sendt hit. Stiftelsen lå under Rikshospitalet, og nærheten til sykehuset i nabobygningen gjorde at lege raskt kunne hentes ved komplikasjoner.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Å føde på sykehus var likevel ikke alltid trygt. I 1850 døde hver femte kvinne på Fødselsstiftelsen! Kunnskapen om smitte var mangelfull, og overlege Faye ved Fødselsstiftelsen holdt fast på at barselfeber skyldtes en «særegen Gjæringstilstand» i svangre kvinners blod.

Andre la vekt på psykiske årsaker. For å hindre barselfeber ble det lagt opp til at rommene ble luftet ut med brent kaffe eller einer. Til tross for motstanden mot oppdagelsen om bakteriesmitte, ble det fra 1849 innført vask med klorkalkvann eller klorsinkoppløsning. Mot slutten av 1800-tallet gikk dødeligheten heldigvis kraftig ned. Overlege E. Schønberg var ikke i tvil om at «Aarsagen til denne fremgang kan ikke være anden end det sterkt øgende antall af fødselshjelpere, læger og jordmødre, og den voksende sans for og søgning af kyndig fødselshjælp i folkets brede lag».

Les også: I august 1917 sto ti år gamle Johan Georchian hjelpeløs på Kristiania fattigvesens kontor

Å føde var ikke gratis. Når kvinnen fikk friplass, fikk Fattigvesenet regninga. Utgiften krevde de så fra barnefaren om han hadde midler eller var mulig å finne. Anonymiteten hadde dermed en pris. Kvinner som kunne betale for seg ble kun ført i den hemmelige protokollen. For den fattige ble regninga sendt videre med navn og oppkrav til barnefar eller hjemstavnskommune.

Saken fortsetter under bildet.

Vinter utenfor Fødselsstiftelsen i Akersgata 44 ca. 1900. Foto: Oslo Museum

Hemmeligholdet førte til at sognepresten i Trefoldighetskirka, S. Brun, i 1859 nektet å begrave barn som var dødfødte eller døde like etter fødselen. Han mente han ble hindret i å utøve sin lovpålagte plikt som prest til kontroll og at «Fødselsstiftelsen saaledes kommer til at brede Skjul og Dække over endog straffbare Handlinger som Præsten skal anmelde». Stiftet bestemte at anonymiteten skulle opprettholdes, men at reservelegen skulle skrive en rapport.

I tillegg ble presten pålagt å døpe både stiftelsens uekte- og ektefødte barn. Hadde mora friplass betalte Fødselsstiftelsen for dåpen, om hun betalte oppholdet selv, betalte hun også for dåpen. Barna fikk en fullstendig dåpsattest med navn og prestens underskrift og segl. Rikshospitalet flyttet på 1870- og 1880-tallet til nye bygninger i Pilestredet. I 1914 ble det opprettet en egen kvinneklinikk her, og Fødselsstiftelsen på Hammersborg ble lagt ned.

Les også: Torturanstalten i Pilestredet (+)

Kilder: Ida Blom, «Den haarde dyst». Fødsler og fødselshjelp gjennom 150 år, 1988, J.N.M. Johansen, «Historisk Beretning om Rigshospitalet og Fødselsstiftelsen i Christiania, 1865», Leif Thingsrud, «Kjærlighetens konsekvenser», Oslo byarkiv, Lokalhistoriewiki.no/Fødselsstiftelsen i Christiania, Oslo byarkiv, Helserådets fødselsmeldinger og Fattigvesenets hjemstavnsforhør.

Johanne Bergkvist er historiker ved Oslo byarkiv.