Oslos bunad lyser opp: Her er historien om det omdiskuterte plagget

Frem til 1947 hadde ikke Oslo noen egen bunad. Det har trolig sin forklaring i at Oslo som hovedstad og havneby hadde spesielt nær kontakt med resten av Europa.

Byens innbyggere ble i større grad enn ellers i landet påvirket av kulturer utenfor Norges landegrense. Motene på kontinentet skiftet hyppig, og innbyggerne som hadde råd, hang seg villig på den.

Men likevel var det mange som mente det var litt skammelig at selve hovedstaden ikke skulle ha en egen drakt. Og det var handelsstanden som tok grep.

Les også: Bunadfeber

Fri komposisjon

I anledning Steen & Strøm sitt 150-års jubileum i 1947 ble det bestemt at Oslo endelig skulle få sin «egen» damedrakt, og at den skulle komponeres fritt og ikke bygge på gamle tradisjoner. Stormagasinet hadde egen skredderavdeling og var regnet som et motehus her til lands.

Nærmere Paris enn Steen og Strøm kom man liksom ikke. Men, kunne de makte å produsere noe så typisk norsk som en bunad?

Les også: – Ja, vi elsker bunad

Motehuset Steen og Strøm

En bunad er ikke mote, det startet som et opprørsplagg i landets selvstendighetskamp, ledet an av Hulda Garborg.

Senere er det gått til å bli mer av et festplagg, men likevel er det noe mer enn bare et fint antrekk. Den sier noe om hvem vi er, hvor vi kommer fra og hvor vi hører hjemme.

Men stormagasinets broderiavdeling jobbet en driftig kvinne ved navn Harriet Henriksen og hun tok på seg oppdraget og komponerte draktens fasong.

Oslos byvåpen på vesken Foto: Sissel Hoffengh

Til å gi form til broderiene hentet hun inn Ingeborg Solum, som tegnet et nydelige broderimønster basert på oslomarkas høysommerblomster.

Som motiv på veska falt valget på Oslos skytsengel St. Hallvard, som måtte bøte med livet da han prøvde å redde en ung, gravid jente fra å bli tatt av dage.

Les også: – Jeg brenner for nikkersen

Bunadsdiskusjon

Bunadsdebatten tar fyr hver gang det kommer noe nytt på banen, og det gjorde det også med Oslo-bunaden. Uenigheten var stor om hvorvidt den kunne kalles en bunad eller om det var en såkalt frestdrakt.

I følge wikipedia defineres Oslo-bunaden i dag som bunad, og slår fast at det ikke er noen regel: «en bunad som helt eller delvis fritt komponert. En del steder omtales disse som drakt, og ikke som bunad, uten at dette er noen fast regel.»

Programleder Nadia Hasnaoui i oslobunad med alt tilbehør på NRKs 17.maisending. Foto: NRK

Nye farger

I 1992 overtok Fru Lyng eierskapet til oslobunaden, men designet er forblitt det samme.

– Vi har siden den gang sydd den og også utviklet den videre. I dag finnes den i lyseblått som er en litt klarere nyanse enn den opprinnelige fra 1947 som var litt mer grå. Og i 2013 fikk vi også en mørkeblå variant, sier Gry Helen Eriksen hos Fru Lyng. Hun forteller at bunadene er håndbroderte i Vietnam, og monteres i Norge, er sydd i heilnorsk ull produsert av Gudbrandsdalen Uldvarefabrikk.

Oslo-bunaden er etter hvert blitt utviklet til å inkludere også barnebunad og herrebunad. Foto: Sissel Hoffengh

– Til Oslo-bunaden er det også eget sølv som produseres til oss, forklarer Eriksen og forteller at de i fjor i også engasjerte et ungt, norsk designhus, Holzweiler, til å lage skjerf og sjal som kompletterer Oslo-bunaden.

– Ja vi synes det ekstra moro at vi har kunnet samarbeide med unge, norske designere, sier Gry Helen Eriksen.

Da Bushra Ishaq mottok Fritt ords pris i 2010 stilte hun i Oslo-bunad. Foto: Scanpix

Dyrker historien

Hos Steen & Strøm har de et varmt forhold til sin historie og stormagasinet, som i dag er et handlesenter, har også plukket opp tradisjonen med å glede byens borgere med flotte vindusutstillinger, særlig til jul. I fjor hadde de også trått til med et 17.mai-vindu og stilt ut Oslo-bunaden i all sin prakt.

Den nesten aller første Oslo-bunaden utstilt i vinduet hos Steen og Strøm: Foto: Steen og Strøm

Denne saken er publisert tidligere, men trukket fram til glede for nye lesere.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!