Bli abonnent Bli abonnent

Bli abonnent Bli abonnent

I årene mellom 1947 og 1976 var det bare gutter som fikk komme på feriekolonien på Hudøy.
Foto: Feriekolonienes kontor, Møllergata 49/Camp Hudøys fotoalbum

Mange ble sendt på feriekoloni for å fetes opp

Tre praktbygninger på Hammersborg: Trefoldighetskirka fra 1858 til venstre, Margaretakyrkan fra 1925 til høyre og Deichmanske Bibliotek fra 1933 i midten. Bibliotektomta med sine 10 meter i høydeforskjell bød på utfordringer for arkitekt Nils Reiersen, men de lot seg løse med trapper. Bildet er tatt cirka 1935–40.
Foto: Karl Harstad/Oslo museum

Slik ble bokpalasset på Hammersborg til

I 1900 fjernet kommunen daglig sju tonn hestemøkk fra gatene fra byens om lag 4.000 hester. Her er det matpause bak gampen på brygga ca. 1950. Fortsatt var hesten arbeidsdyr i byen.
Foto: Aage Storløkken/Oslo museum

Elva som burde vært et smilebånd, var blitt «en heslig rynke i byens ansikt»

Grünerløkka bibliotek var og er et populært tilholdssted for bydelens barn og unge. Bildet viser den kombinerte utlåns- og lesesalen for ungdom cirka 1925. Hyllene var fortsatt ikke stinne av bøker, men kan hende var det fordi de var utlånt i øyeblikket? «Ogsaa her finder man letfattelige videnskabelige verker side om side med Cooper osv. osv. Egen hylde for billedbøger», skrev Aftenposten på åpningsdagen.
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo museum

Da Løkkas lesehester fikk bibliotek

Til avlusing og vask. Alle som bodde på byens herberger måtte ha med attest hver uke fra Luser’n om at de var badet etter alle regler, og klærne desinfisert. Foto fra 1950.
Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv/Arbark

De måtte ha attest på avlusing og vask for å få plass i herberget

Christiania sett fra Korpehaugen, fra 1823 den nye Nattmannshaugen. Stank og klager førte til at nattmannens tilholdssted ble flyttet lenger ut av byen, men i 1864 klaget naboene på uutholdelig stank fra nedgravde dyrekadavre og gjødselhauger. Midt på bildet i bakgrunnen ligger Akershus halvveis skjult av trær. Til høyre er Slottet med høyt tak før ombygging. Maleri av Joachim Frich.
Foto: Rune Aakvik/Oslo museum

Her havnet all dritten i hovedstaden

Carl Deichman.

Slik fikk navnet Deichman evig liv

Produksjonslokaler i Conrad Langaards tobakksfabrikk med kvinnelige arbeidere ca. 1910.
Foto: Anders B. Wilse/Oslo museum

Et stykke industrihistorie på Bislett

Manuell dekorering av konfektbiter hos Freia sjokoladefabrikk i 1962. Konfekten Kong Haakon kom naturlig nok i 1905. Året etter kom Melkesjokolade og i 1914 den nå utgåtte Lohengrin, designa av arkitekt Henrik Bull til Nationaltheatrets Wagner-oppsetning.
Foto: Leif Ørnelund/Oslo museum

Slik fikk forretningsmannen Fred. Christensen ideen om å starte Freia

Fattiggården like ved inngangen til Aker sykehus i 2009. Aker sykehus står overfor store utbygginger, men dessverre forfaller den gamle fattiggården på Tonsen.
Foto: Anne Fikkan

Avskrekkende omsorg på Aker

Trehusene som måtte vike for blokkene

Motdemonstrasjon mot «Ja til livet»-demonstrasjonen i mai 1986.
Foto: Mimsy Møller

Hun slo fast at «raadighet over egen krop og hvad i den er», var selve grunnlaget for frihet

Tegning i St. Hallvard 1939. Skremte hester og sinte hunder var et vanlig syn under prøvekjøringa av de elektriske sporvognene i 1894, skal vi tro tegneren Joujou. Dette til tross for passasjerene på taket.
Foto: Faksimile St Hallvard 1939/17

Hestene løp løpsk ved synet av de «vandrende Huse»

Marte Marie Syversen (1848-91) var en av virkelighetens Albertiner, her avfotografert av Kristianiapolitiet til fortegnelsen over prostituerte i byen. Tilnavnet «Spraderen» kan hun ha fått grunnet bruk av flotte klær og sminke i de fattige bydelene. Bildet er håndkolorert av Tom Larsen, Ringerike slektshistorielag.
Foto: Fangefoto/Norsk rettsmuseum

Marte Marie (46) ble 9. oktober 1891 funnet druknet i Akerselva under Schweigaards bru

Kristiania Elektriske Sporveis sporvogn nummer 1 fotografert i åpningsåret 1894. Legg merke til at selskapet skreiv bynavnet med C til å begynne med.
Foto: Ukjent/Oslo byarkiv

«Ein skulde tru det var hekseri.»

Det jødiske guttekoret med kantor Selig Gotthelf i midten i synagogen i Calmeyers gate i 1923. Synagogen var sentralt plassert i Hausmannskvartalet, hvor østeuropeiske jøder slo seg ned fra slutten av 1800-tallet.
Foto: Bernhard Schwarzmann/Jødisk museum i Oslo

Oslo-folk fra alle kanter – også for 150 år siden

Kristiania Elektriske Sporvei erfarte raskt at det ble for mye for vognførerne å ha oppsyn med både kjøring og betaling, spesielt etter at vognene fikk tilhengere. Egne konduktører ble derfor ansatt allerede i åpningsåret. I likhet med kuskene på hestesporveien måtte trikkeførerne stå utendørs i all slags vær. Vålerenga og Kampen fikk trikk i 1900, her er sistnevnte fotografert i krysset Hagegata – Brinken i 1908.
Foto: Oslo museum

Slik fikk Kristiania elektrisk sporvei

Beboerne oppstilt utenfor Petrus menighets gamlehjem i Verksgata 6 på Rodeløkka i 1904.
Foto: Oscar Hvalbye/Oslo museum

1919 ble et vendepunkt for de over 70

Skandinavias største forsamlingslokale i nygotisk stil lå i Calmeyers gate 1. Da bildet ble tatt i 1957 var storhetstiden over og Calmeyergatens Misjonshus fungerte som lager.
Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Dette var lenge Skandinavias største forsamlingslokale

Oslo Hospital med Norges eldste sykehus, Gråsteinsbygningen ved Oslo hospital oppført 1737-1739. Til venstre Damehjemmet oppført i 1888.
Foto: Mahlum/Wikipedia

I Gamlebyen i Oslo ligger Norges eldste psykiatriske sykehus

De første hestesporvognene var i følge Aftenposten lysegule og meget vakre. Her ved Vår Frelsers kirke i 1876.
Foto: Ukjent/Oslo museum

«Lengst gikk nok innsenderen i Morgenbladet som mente at Vogt og anleggsingeniør Lie burde henges»

Demonstrasjonen mot matmangel og dyrtiden mobiliserte 40.000 mennesker 6. juni 1917 til støtte for arbeiderbevegelsens krav om rettferdig forsyning og antimilitarisme. De oppmøtte på Ankertorget, Youngstorget og Stortorget gikk samlet forbi Stortinget til Akershus festning, hvor bildet er tatt.
Foto: Ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Denne demonstrasjonen i Kristiania kom som en følge av første verdenskrig

Stangjernshammeren ved Skjærsjøelva i Maridalen cirka 1880. FOTO: OLAF MARTIN PEDER VÆRING/OSLO MUSEUM

Historien om industribygda i Oslo

Mange tenker på Akerselva som skillet mellom øst og vest, men Uelands gate (delvis skjult) er et mer presist sosialt og økonomisk skille. Her Alexander Kiellands plass på Ila, med Kingos gate, Waldemar Thranes gate og Uelands gate, sett fra Vøyensvingen, oktober 1949.
Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv (Arbark)

Historien om en delt hovedstad