2 måneder for 1 krone! 2 måneder for 1 krone!

2 måneder for 1 krone! 2 måneder for 1 krone!

En fiskerbolig i containere og husokkupantene som ble millionærer

Vaterland fotografert i oktober 1960, måneden etter var kvartalet revet. Til venstre er Karl XIIs gate 4, Persgangen og Vognmannsgata 9. I bakgrunnen Jernbanetorget 2 og Nygata 11 helt til høyre.
Foto: Karl Berger Teigen/Oslo Museum

Vaterland – bydelen som forsvant

Homansbyen fikk tomtegrunn fra tre løkker: Frihedsæde, Frydendal og Uranienborg. I forgrunnen på bildet fra cirka 1895 sees Bislet teglverk og løkke og Pilestredet. Josefines gate går på skrå fra høyre. Frihedsæde løkke sees til venstre for midten av bildet, i bakgrunnen Uranienborg kirke.
Foto: Ukjent person/Oslo museum

Slik oppsto beste vestkant

Folk på fattigstøtte ble utkommandert til arbeid mot understøttelse, slik som her på det kommunale dyrkingsfeltet på Disen.
Foto: Oslo byarkiv

Funksjonærer i dress, skoleungdom og folk på fattigkassa sto på hodet i åkeren, hyppet og høstet

Verden Rundt var Norges første lydfilmavis og ble spilt på Paladsteateret kino på Karl Johan årene 1930- 1941, først ukentlig, men etter hvert hver dag. I 1938 var danske speidere som smakte på Oslofrokosten en av nyhetsfilmene.
Foto: Verden Rundt, Oslo byarkiv

Danske speidere var nok ikke helt beredt på brunost

Arkitekt Holger Sinding-Larsen med modellen av Akersborgen slik den så ut da Sinding-Larsen begynte arbeidet. Fotografert cirka 1930–35.
Foto: Ukjent person/Oslo museum

Borgen svenskene ikke klarte å ta

Spadebruk i skolehagen på Geitmyra på begynnelsen av 1930-tallet. Foto: Arbeidermagasinet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

«Vet Oslo byråd hva en spade er?»

Med Ferieloven av 1947 var ferie ikke lenger en eksklusiv aktivitet, og mange ville gjerne ut av byen til sol og badeliv. Bogstad Camping (Bogstad Camp og Turistsenter) var opprinnelig et jorde (Himstadjordet) under Voksen gård, og åpnet som feriested i 1959.
Foto: Oslo byarkiv

For vanlige arbeidsfolk var sommerferie bare en drøm. Men i 1936 skjedde det noe

Kristiania kommune kjøpte eiendommen Geitmyrsveien 77 og 79 rundt 1900. Nr. 77 var ubebygd og nr. 79 var eid av en vognmannsfamilie med våningshus, vognskur, staller, uthus og en liten potetåker. Våningshuset står fortsatt, med adresse Kierschows gate 9, og skimtes i bakgrunnen på bildet fra cirka 1913, i likhet med Det Rivertzke kompleks og Sagene kirke.
Foto: Thorkel Jens Thorkelsen/Oslo kommunale skolehager

«Detta var no an’t end aa fly paa gata, det»

Fra 1906 drev frøken Marie Jørstad skolehage på Bondejordet, omtrent ved nåværende kryss Schives gate/Gyldenløves gate/Eilert Sundts gate. I 1915 overtok Ruseløkka skole hagen. Jørstad sees til høyre i bildet, i skråninga i bakgrunnen skimtes Hans Møller Gasmann og noen elever foran Frogner høyere allmennskole. Bildet er fra 1907.
Foto: Anders Beer Wilse/Dextra Photo/Norsk Teknisk Museum

Slik ville Marie Jørstad få guttene som spilte om penger på bedre tanker

Sånn så Geitmyra gård ut i 1898. I teksten til bildet omtales gården som Gjetemyren lasarett, så kan hende ble den en periode brukt som sjukehus.
Foto: Ukjent person/Oslo museum

I fjor var det heftig krangel om Geitmyra. Det var det også på 1700-tallet

Osloprinsessens blomstervogn kjører opp Drammensveien under Oslodagen i 1938.
Foto: Henriksen & Steen, Nasjonalbiblioteket

Oslopiken og «ballet mellom broene» på Grønland trakk store menneskemengder

Grunnstein-nedleggelsen til synagogen i Bergstien 29. november 1918. Til venstre, nærmest grunnsteinen, rabbiner dr. Chajim Rosenberg og rett overfor han til høyre førsteborgermester Sofus Arctander.
Foto: Jødisk Museum i Oslo

Slik ble synagogen i Bergstien til – nå er den 100

Balansekunst på taket. Feier fra Oslo Brannvesen 1950.
Foto: Henriksen & Steen, Nasjonalbiblioteket

Han var ikke bare en forsikring mot brann – feieren kunne bringe fruktbarhet i ekteskapet

Christiania Theaters personale med hatten på, cirka 1898. Personene på bildet er: Jens Wang, Gyda Christensen, Halfdan Christensen, Johanne Dybwad, Henrik Klausen, August Oddvar, Agnethe Schibsted-Hansson, Harald Stormoen, Ragna Wettergreen og Bjørn Bjørnson.
Foto: Jens C. F. Hilfling-Rasmussen/Oslo museum

Der herrehatter var forbudt

Norges første parktante Vera Hansen med parkbarna i Frognerparken 1924. Hun arbeidet med barn hele livet og la vekt på at leken skulle være fri og på barnas premisser.
Foto: Fotocentralen a.s., Oslo Museum

Barnehagens forløper: «Den legemlige Velvære der bidrager saa meget til en glad Barndom, savnes»

Christiania Theaters beliggenhet på en åpen plass gjorde det mulig å ha hele 12 innganger. Fotgjengere benyttet inngangene på forsida, mens sideinngangene var forbeholdt kjørende. Ved en «saadan Fleersidighed i Entreerne» unngikk man at vognene og fotgjengerne kom til å krysse hverandre og «mænges sammen». Bildet er antakelig tatt i 1899.
Foto: Ukjent/Oslo museum

Midt under en forestilling begynte det å brenne i teatergarderoben

Panikkdagen 10. april 1940 flyktet folk fra Oslo til fots, på lastebiler og sykler etter rykter om bombing av Oslo fra britiske bombefly. Bildet viser flyktende mennesker opp langs Trondheimsveien på Sinsen.
Foto: Sigurd Jakobsen/Oslo byarkiv

For 80 år siden inntok tyske soldater Oslos gater. Dagen etter startet panikken

Johan Peter Strømbergs Dandse-Educations-Skole regnes som Christianias første teaterskole. Den starta opp i 1825 i det Strømbergske hjem på Motzfeldts løkke ved Akersgata og i leide lokaler på Sorgenfri løkke på Hammersborg. Bildet er fra 1883.
Foto: Ukjent person/Oslo Museum

Her holdt Christianias første teaterskole til – startet av en svenske

Det var store dimensjoner på Kværner Brug. Arbeideren ble liten inne i denne rørgatedelen til et vannkraftverk. Og rørgata ble liten sett i forhold til verkstedhallen.
Foto: Kjersti Botnedal

I 1999 ble utsiktene til fortjeneste på tomtesalg for fristende for konsernledelsen

Spanskesyken spredde seg via offentlige møtesteder, som i butikklokaler, slik som i det kommunale matutsalget på Grønland.
Foto: Narve Skarpmoen/Oslo byarkiv

På hjemmekontoret sitter jeg og ser på bildet av mormor og storesøster Margit, som døde 15 år gammel

Brusteinsbelagt bakgård med vogner og kjerrer i Brugata 7 på Vaterland, en av byens travle gater med trafikk inn og ut av byen og en rekke verksteder og skjenkesteder i 1889.
Foto: Olaf Martin Peder Væring/Oslo Museum

Griser nøffet rundt vannpostene midt i byen, og torgkonene ropte om kapp for å selge varene sine

Onsumslottet, hvor Onsum-slaget starta, er den hvite villaen til høyre, fotografert fra Ekebergskrenten i 1870-åra. Kampene skal også ha pågått på markene rundt. T.v. i bakgrunnen ses Grønland kirke, Botsfengselet og Christiania Aktiebryggeri, som seinere ble fengsel under kallenavnet «Bayern».
Foto: O. Væring/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Både «Fruentimmer og Børn» var angivelig behjelpelige med å hente ammunisjon i kurver og forklær

Fra kjøkkenet i Inkognitogata 27 på Uranienborg ca. 1900. Foto: Oslo Museum

Da hushjelp og tjenestepike var den største yrkesgruppen blant kvinner