Bli abonnent Bli abonnent

Bli abonnent Bli abonnent

Dyrtida rundt første verdenskrig skapte brenselskrise i de store byene. Hundrevis av mennesker sto i kø utenfor brenselsutsalgene i Kristiania for å skaffe kull, koks og ved. Gassverket fikk ansvar for byens brenselforsyning fra vinteren 1916-1917. Her står vinterkledte mennesker i kø utenfor Gassverkets koksutsalg på Ankertorget i 1919.
Foto: Narve Skarpmoen/Oslo byarkiv

Da Gassverket ble beskyldt for blasfemi

Pipervika cirka 1890. Det første ordentlige havneanlegget sto ferdig på 1860-tallet og ble utvida i 1870-åra. Da ble også Vestbanestasjonen anlagt og husrekka i Sjøgata bygd for å skjule Vikabebyggelsen for ankommende gjester. Veivesenet disponerte arealet i forgrunnen til opplagsplass for sand, brostein og andre materialer.
Foto: Knut Knudsen/Oslo Museum

Fra stinkende pøl til skjønn havn

På 1800-tallet var melk frivare som kunne selges av alle, i likhet med brød, øl og delikatesser. I 1899 kom Helserådets forskrifter som gjorde det strengere å drive melkeutsalg. Bildet viser Elen Brandvolds kolonialforretning og melkebutikk i Tøyengata 26 på Tøyen ca. 1900.
Foto: Oslo Museum

Det var ikke bare melk som var til salgs i mange av melkeutsalgene

Cirkus Orlando og «Henriksens 10 dresserte kongetigere» gjesta Cirkus flere ganger, her i 1908. Tigrene var ikke bedre dressert enn at publikum måtte sitte bak gitter.
Foto: Hermann Christian Neupert/Oslo museum

Levende mennesker og dyr fra Afrika var blant attraksjonene som ble vist fram

Prostituerte kvinner ble på 1700-tallet straffet med tukthusarbeid for løsgjengeri istedenfor etter lovgivningen mot prostitusjon. Bildet viser Tukthuset i Storgata 33 sett fra Brugata i 1870.
Foto: Ole Tobias Olsen, Oslo Museum

Både menn og kvinner som befant seg på bordell skulle straffes, men de fikk ikke samme straff

Christiania Tivoli og friluftscenen i 1878. Hvis man ser godt etter, kan man se at publikum bivåner en linedanser.
Foto: Ukjent/Oslo museum

Kristianias kulturliv foregikk lenge bak lukkede dører

Tukthusets hovedbygning i Storgata 33 ble tegnet av Gabriel Bentzman, og var den største og mest prangende bygningen i barokkstil i Christiania da det sto ferdig i 1741. Den hadde to sidefløyer langs en gårdsplass. I disse var det svalganger, som bidro til et monumentalt preg. Rundt 1910.
Foto: Olaf Martin Peder Væring/Oslo museum

Slik skulle de tuktes til å være lønnsomme for staten

Forlystelsesstedet Klingenbergs eldste restaurant, som etter hvert ble et vanningshull kalt Drammeslukeren, brant ned til grunnen i 1888. I stedet kom det blant annet en bodega. Bildet er fra cirka 1868–69. Mennene i uniform er antakelig med i en forestilling.
Foto: Ole Tobias Olsen/Oslo museum

Da det var akseptert som et nødvendig onde at menn kjøpte sex

En gruppe unge menn tar seg en fest i 1919. Drukkenskapsforseelsene gikk ned de første forbudsårene, men steg så på grunn av økt omsetning av hjemmebrent og smuglersprit.
Foto: Eyvind Botolfsen/Oslo museum

Dette var det store stridsspørsmålet i Norge for 100 år siden

Bebyggelsen i Pipervika før kaianlegget var ferdig og Vestbanestasjonen bygd, cirka 1860. Slottet i bakgrunnen til høyre.
Foto: Ukjent/Oslo museum

En forstad bygd på søppel og møkk

Et nøkkelvindu på en beskjeden fasade på murgården i Helgesens gate 30 er i dag et lite kikkhull til industrihistorien på Grünerløkka. Foto: Caroline Juterud/Oslo byarkiv
Foto: Caroline Juterud/Oslo byarkiv

Derfor er dette vinduet mot Sofienbergparken formet som et nøkkelhull

Hjemmets Kolonihager på Bjølsen i juni 1952.
Foto: Th. Skotaam/Arbark

Kolonihagenes lange kamp. Og i 2025 kan det stå et nytt slag

Martha Tynæs var første kvinne til å ta ordet i bystyret etter at kvinner var valgt inn etter kommunestyrevalget i 1901. I 1972 fikk hun veien Martha Tynes’ vei i bydel Stovner.
Foto: LokalhistorieWiki

Hun var én av de seks første kvinnene som ble valgt inn i Oslos bystyre

Etter sammenslåinga med Aker i 1948 ble Etterstad kolonihage omkransa av blokkbebyggelse. I nyere tid er også deler av Gjøvikbanens trasé blitt overbygd til fordel for blokker. Her er hagen med omgivelser fotografert i 1961. Hovedbanen til venstre, Gjøvikbanen mellom kolonihagen og blokkbebyggelsen i forkant.
Foto: Edmond Jaquet/Widerøes Flyveselskap/Oslo byarkiv

Inneklemt mellom jernbaneskinner og blokker ligger Oslos minste kolonihage

nektet stemmerett: Den 54 år gamle enka og vaskekona Karoline Emilie Larsen ble nektet å stemme ved kommunevalget i Kristiania i 1916 fordi hun mottok fattigstøtte. Hennes klage sammen med fem andre kvinner dette valget var en viktig protest fra dem det selv gjaldt. Foto fra Karolines oldebarn Erik Schellhorns eie

Karoline (54) ble nektet å stemme. Hun hadde en stjerne i margen

Rodeløkkens kolonihager: Med Rodeløkkens Folkebad i bakgrunnen. Badet åpna i 1912 til fortrengsel for noen av kolonihyttene. I 1932 ble det nedlagt og i 1940 ble det revet. Garderobebygningen brukes visstnok fortsatt av tennisklubben.
Foto: Ukjent/Arbark

Kristianias første parselleiere møtt med steinkasting og ildspåsettelse

Mann med håndkjerre med skrap i Parkveien ca. 1965-1970. Frydenlund bryggeri i bakgrunnen.
Foto: Henrik Ørsted/Oslo museum

Slik resirkulerte man i gamledager

I årene mellom 1947 og 1976 var det bare gutter som fikk komme på feriekolonien på Hudøy.
Foto: Feriekolonienes kontor, Møllergata 49/Camp Hudøys fotoalbum

Mange ble sendt på feriekoloni for å fetes opp

Tre praktbygninger på Hammersborg: Trefoldighetskirka fra 1858 til venstre, Margaretakyrkan fra 1925 til høyre og Deichmanske Bibliotek fra 1933 i midten. Bibliotektomta med sine 10 meter i høydeforskjell bød på utfordringer for arkitekt Nils Reiersen, men de lot seg løse med trapper. Bildet er tatt cirka 1935–40.
Foto: Karl Harstad/Oslo museum

Slik ble bokpalasset på Hammersborg til

I 1900 fjernet kommunen daglig sju tonn hestemøkk fra gatene fra byens om lag 4.000 hester. Her er det matpause bak gampen på brygga ca. 1950. Fortsatt var hesten arbeidsdyr i byen.
Foto: Aage Storløkken/Oslo museum

Elva som burde vært et smilebånd, var blitt «en heslig rynke i byens ansikt»

Grünerløkka bibliotek var og er et populært tilholdssted for bydelens barn og unge. Bildet viser den kombinerte utlåns- og lesesalen for ungdom cirka 1925. Hyllene var fortsatt ikke stinne av bøker, men kan hende var det fordi de var utlånt i øyeblikket? «Ogsaa her finder man letfattelige videnskabelige verker side om side med Cooper osv. osv. Egen hylde for billedbøger», skrev Aftenposten på åpningsdagen.
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo museum

Da Løkkas lesehester fikk bibliotek

Til avlusing og vask. Alle som bodde på byens herberger måtte ha med attest hver uke fra Luser’n om at de var badet etter alle regler, og klærne desinfisert. Foto fra 1950.
Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv/Arbark

De måtte ha attest på avlusing og vask for å få plass i herberget

Christiania sett fra Korpehaugen, fra 1823 den nye Nattmannshaugen. Stank og klager førte til at nattmannens tilholdssted ble flyttet lenger ut av byen, men i 1864 klaget naboene på uutholdelig stank fra nedgravde dyrekadavre og gjødselhauger. Midt på bildet i bakgrunnen ligger Akershus halvveis skjult av trær. Til høyre er Slottet med høyt tak før ombygging. Maleri av Joachim Frich.
Foto: Rune Aakvik/Oslo museum

Her havnet all dritten i hovedstaden

Carl Deichman.

Slik fikk navnet Deichman evig liv