3 mnd 1 krone! 3 mnd 1 krone!

3 mnd 1 krone! 3 mnd 1 krone!

I bakgården til Odd lå i sin tid skofabrikken Bam. Odd syns det var spesielt spennende å følge produksjonen av fotballstøvler. Ved den avbildede skofabrikken, som lå et ukjent sted i Kristiania rundt 1910, jobba det også barn.
Foto: L. Szacinskis firma/Oslo Museum

Da unga gikk sin egen yrkesskole

Vinter utenfor Fødselsstiftelsen i Akersgata 44 ca. 1900. Foto: Oslo Museum

Her ble det i nesten 100 år ført hemmelig protokoll over barna som ble født

Gulowsens Motorfabrikk ble grunnlagt i 1889. I 1909 ble ny fabrikkbygning med en karakteristisk «knekk» reist i Gøteborggata 27. Firmaet gikk inn etter en brann i 1933, og Kolberg, Caspari & Co.’s bilimportfirma og -verksted overtok lokalene. Skofabrikken Amulet leide lokaler i bygningen, som fortsatt står, fram til 1962. Oljemaleri av Jens Wang.
Foto: Foto: Ukjent person/Norsk Teknisk Museum

Grise-Lisa i Fjellgata og annen næring på Rodeløkka

En runde eller to hørte med på juletrefest. Frelsesarmeens juletrefest i 1903. Foto: Wilse, Anders B. Oslo Museum

Juletrefestene kom på moten fra 1890-tallet – Et av vinterens høydepunkter

Politi på sporet av kokostjuver. Gøteborggata var location da Arne Skouens film «Gategutter» ble spilt inn i 1949. Odd Borgersen barndomshjem nr. 13 er hus nr. 4 fra venstre. På høyre hånd sees Freia-fabrikken, Freia-fortauet og Freia-garasjen.
Foto: Filmparken AS

Slik fikk trehuskvartalene på Rodeløkka evig liv

Bagdasar Magariam kom som flyktning fra det armenske folkemordet til Norge, og bosatte seg i Erlings gate 10 i nærheten til jobben på Standard skofabrikk i Gamlebyen. Foto av Konows gate og Erlings gate i ca. 1910.
Foto: Jens Thorkel Thorkelsen, Oslo Museum

I august 1917 sto ti år gamle Johan Georchian hjelpeløs på Kristiania fattigvesens kontor

På gamle Rodeløkka lå det «melkebutikker» på «alle» hjørner. På 1920-tallet skal det ha vært seks stykker bare i Tromsøgata. Denne butikken lå i Hammerfestgata 2, på hjørnet av Trondheimsveien.
Foto: Myhrer/Oslo byarkiv

I første del av 1900-tallet var Rodeløkka for en hel liten landsby å regne

Skildringen av byens forsteder, som Hammersborg med trange gater og kneiper, gjør Rudolf Muus’ til et interessant bilde av Kristiania rundt 1900. Foto fra Akersgata og Hammersborg torg i 1914.
Foto: Oslo Museum

Kristianias mest leste forfatter skrev om snuskete intriger og dramatiske forviklinger

Trang leilighet på Rodeløkka cirka 1930. Det fortelles for eksempel om en familie på ni personer som bodde på 24,5 kvm: seks sov i stua, to på kjøkkenet og en i entreen.
Foto: Nanna Broch/Oslo Museum

Da svensker inntok Rodeløkka

Avisgutter tar seg en røyk foran brannvakta på Karl Johan i 1905. Vergerådet var sterk motstander av barnearbei det, ikke bare fordi det gikk ut over skolearbeidet, men også fordi det førte til at de fikk dårlig innflytelse på gata og i møtet med penger.
Foto: Anders B. Wilse

De mente barnas salg på kafeer og gater skitnet til sjelen

Deler av Rodeløkka- og Carl Berner-området fotografert fra lufta cirka 1936. Øverst i høyre hjørne sees et gartneri og så gården Mellom Dælenenga hvor Drosjehuset ble oppført fra 1937. I forgrunnen Kristiania Meieribolag/Fellesmeieriet og Fjellgata. Dælenenggata diagonalt midt i bildet. Utsnitt.
Foto: Widerøes Flyveselskap/Oslo Byarkiv

Dette området i Oslo har hatt mye fintfolk som eiere gjennom flere hundre år

Vestre krematorium i 1910, året etter det var tatt i bruk. Det sirkelformete bygget i jugendstil ble tegnet av arkitekt Oscar Hoff. Da et nytt krematorium ble bygget på Vestre gravlund fikk det første krematoriet navnet Gamle krematorium fra 1930.
Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum

Prestene kjempet imot da man ville begynne å brenne lik i Kristiania

Bokken Lasson beskrev barndomshjemmet Lassonløkka som en verden som «rommet alle eventyr som kunde diktes i en barnesjel», omgitt av en paradisisk en hage med lysthus, syrinbusker, en lønnetrelund og en liten granskog på kanten av et stup. Det var nok ikke like idyllisk å bo her i 1933 da huset var herberge for enslige mødre og deres barn.
Foto: Ruth Raabe/Oslo Museum

Hit kom bohemer og kjendiser. Så fikk bygget nye beboere

Ruth Reese talte på Youngstorget 1. mai 1960 for boikott av Sør-Afrika og apartheid og avsluttet med sangen «Strange Fruit» om lynsjingen av svarte i sørstatene i USA.
Foto: Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Det er 30 år siden den amerikanskfødte sangstjernen og aktivisten døde på scenen i Oslo

Trikkeføreren sto ute i all slags vær. Her i en ombygd og elektrifisert hestesporvogn på hjørnet av Pilestredet og Sporveisgata i november 1905. Flagginga er til ære for landets nye konge, Haakon 7. Fagerborg kirke til høyre, Nora fabrikker til venstre.
Foto: Ukjent/Sporveismuseet

Derfor havnet sporveistallen i Homansbyen

Mørkelegging var en stille streik mot strømprisene fra byens forretningsstand i 1935. Bildet viser Storgata uten butikkvindusbelysning.
Foto: Oslo byarkiv

I 1929 ble en 200 år lang revolusjon i Oslo fullført

En fiskerbolig i containere og husokkupantene som ble millionærer

Vaterland fotografert i oktober 1960, måneden etter var kvartalet revet. Til venstre er Karl XIIs gate 4, Persgangen og Vognmannsgata 9. I bakgrunnen Jernbanetorget 2 og Nygata 11 helt til høyre.
Foto: Karl Berger Teigen/Oslo Museum

Vaterland – bydelen som forsvant

Homansbyen fikk tomtegrunn fra tre løkker: Frihedsæde, Frydendal og Uranienborg. I forgrunnen på bildet fra cirka 1895 sees Bislet teglverk og løkke og Pilestredet. Josefines gate går på skrå fra høyre. Frihedsæde løkke sees til venstre for midten av bildet, i bakgrunnen Uranienborg kirke.
Foto: Ukjent person/Oslo museum

Slik oppsto beste vestkant

Folk på fattigstøtte ble utkommandert til arbeid mot understøttelse, slik som her på det kommunale dyrkingsfeltet på Disen.
Foto: Oslo byarkiv

Funksjonærer i dress, skoleungdom og folk på fattigkassa sto på hodet i åkeren, hyppet og høstet

Høyesterettsadvokat Henrik Homans skotske kone Wilhelmina Muter Mac Lean Homan i vogn utafor parets bolig i Oscars gate 27. Tegna av G.A. Bull i skotsk sengotikk, nå kontor- og selskapslokaler. I bakhagen, med adresse Josefines gate 30, fikk overlege Einar Lindboe oppført sin privatklinikk i 1915–16, seinere Oslo kommunale kvinneklinikk og distriktspsykiatrisk senter m.m., nå leilighetshotell. Foto fra ca. 1900.
Foto: Ukjent person/Oslo museum

Homansbyen – den gjenoppståtte bydelen

Verden Rundt var Norges første lydfilmavis og ble spilt på Paladsteateret kino på Karl Johan årene 1930- 1941, først ukentlig, men etter hvert hver dag. I 1938 var danske speidere som smakte på Oslofrokosten en av nyhetsfilmene.
Foto: Verden Rundt, Oslo byarkiv

Danske speidere var nok ikke helt beredt på brunost

Arkitekt Holger Sinding-Larsen med modellen av Akersborgen slik den så ut da Sinding-Larsen begynte arbeidet. Fotografert cirka 1930–35.
Foto: Ukjent person/Oslo museum

Borgen svenskene ikke klarte å ta

Spadebruk i skolehagen på Geitmyra på begynnelsen av 1930-tallet. Foto: Arbeidermagasinet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

«Vet Oslo byråd hva en spade er?»