MENY

Mormor fikk gebiss i konfirmasjonspresang.

«Fredens engel» var vel kjent, men hun gikk mest i de finere bydeler.

For 35 år siden skulle Oslos siste kjeglebane rives. Men da våknet naboene.

«Vi tøyet ut hvert eneste minutt, enda skrekken for å komme for sent på skolen lå over oss.»

Kampen om vannet i Oslo endte med en avtale i 1885

På Lindøya risikerte sommergjestene å bli ramma av kuler på avveie

De første lovlige øyhyttene hadde bare 2,5 m x 3,5 m i grunnflate, men var rein luksus sett i forhold til teltene. Noen supplerte arealet med egne kjøkken- og soveromstelt. Bildet er fra Lindøya omkring 1925–30.

Befolkninga på koloniøyene i Oslofjorden kan takke Kristianias arbeidere for hytteparadiset sitt

Kongens gate 1 er et av Oslos eldste bygg med rester fra den opprinnelige borgergården fra 1625. På gårdens murvegg mot Kongens gate står det i jernbokstaver MHS + AMB + ANNO + 1640. Kommunearkivar Finne-Grønn var den som klarte å tyde innskriften etter byggherren, byfogd og trelasthandler Mads Haraldsen og hans kone Annechen Mechlenburg. Foto fra 1931.

Barnehjemmet for borgerlige barn

Basarhallene ca. år 1900 med aktiv torghandel i forgrunnen.

«I den smale midtgangen åler folk sig frem og klemmer sig inn mellom bord og stoler»

CIRKUSBYGNINGEN 1935: Cirkus Verdensteater overtok lokalene etter Circus Varieté i 1908 og ble landets mest innbringende kino. Etter hvert fikk kinoen et profesjonelt orkester som tilpassa musikken til handlinga i filmen. Bygningen ble revet i forbindelse med rådhusreguleringa.

Kong Haakon 7 og dronning Maud lot seg lokke til kinematografen

MØLLERGATA 19 CIRKA 1870: Arkitekt Jacob Wilhelm Nordan tegna komplekset som sto ferdig i 1866. I 1877 ble politistasjonen påbygd til tre fulle etasjer med klokketårn. Fengselet ble revet og politistasjonen innlemma i Regjeringskvartalet da Politihuset ble innvia i 1978.

Ser du hvor dette er?

CHRISTIANIA BOTSFÆNGSEL (1952): Heinrich Ernst Schirmer er arkitekten bak fengselet som sto ferdig i 1851 og besto av en sentralhall med én forvaltningsfløy og tre cellefløyer. På bildet sees også enmannsluftegårdene i vifteform. Utafor ringmuren til venstre skimtes «Egon-alleen» og portbygningen med leiligheter for underinspektøren, forvalteren, vaktmesteren og portneren samt boligene til fengselsdirektøren og -presten. Sistnevnte bygning huser inntil videre Benny Butikk, førstnevnte personalbarnehagen.

Botsfengselet ble konstruert for å gi de innsatte størst mulig anledning til å angre sine synder.

AUG. PELLERIN FILS & CO CA. 1920: Borggata 7 og 9.

Slik kom margarinen til Norge

GJÆRPRODUKSJON 1930–35: På 30-tallet produserte man også sennep, eddik, buljong og andre næringsmidler.

Arbeiderne fikk julegratiale og ble traktert med punsj og sigarer

Dømt til livsvarig slaveri, men Ole ville det annerledes

LANDLIGE SINSEN: Ca 1910–15. I 1869 tok det forfatteren Emmy Ericssons familie 25 minutter å komme til Sinsen fra Hotel Scandinavie ved Jernbanetorget med hestedrosje.

Da Sinsen lå på landet

«TOMREIPS»: Steinkjørere på vei tilbake til Grorud fotografert i Trondheimsveien ved Aker sjukehus i 1899. I bak grunnen til venstre skimtes Christian Schous villa Lofthus. FOTO: GRORUDDALEN HISTORIELAG/OSLO

Denne veien var beryktet for fyllekjøring med hest og kjerre

KEYSERLØKKA OKTOBER 1951: Trekanten mellom Gjøvikbanen, Hasle og Lille Tøyen lå under Tøyen hovedgård da kong Frederik 6. ga gården til universitetet i 1812. Løkka var den største av de såkalte professorløkkene – frynsegodene som fulgte med professorjobbene. Løkka har navn etter historieprofessor Jakob Rudolph Keyser, eier fra 1850. Gjøvikbanen til venstre, Grenseveien på tvers midt i bildet. FOTO: UKJENT, ARBEIDERBLADET/ARBARK

Her testet han hvordan Lambertseter skulle bygges ut

Lisa Kristoffersen hadde nesten alltid en hund i hælene.

Hun var Oslos første dyrepoliti

Isblokkene ble sagd ut med håndsager kalt svanser. Smestaddammen 1912. FOTO: ANDERS BEER WILSE/OSLO MUSEUM

Derfor fikk Oslo så mange dammer

To barn på snabelskøyter i 1933. FOTO: ANDERS B. WILSE/OSLO MUSEUM

«Unga gikk på skøyter i gatene på Grønland»

FRELSESARMEENS JULETREFEST 1903: Sang og gang rundt juletreet er obligatorisk ved alle juletrefester. FOTO: ANDERS B. WILSE/OSLO MUSEUM

Inviterte Kristianias fattige barn på juletrefest

MED JULELYS OG NORSK(-SVENSKE) FLAGG 1902: I velstående hjem var det lenge vanlig at de voksne sto for pyntinga av treet. Et av høydepunktene for barna var når dørene inn til rommet der treet sto, ble åpna. Mye av pynten var hjemmelaga, og julekurvene inneholdt gjerne noe spiselig.
FOTO: ANDERS B. WILSE/OSLO MUSEUM

Slik var jula hos de rike i Kristiania

VATTLANDSELVA 1930–40: Fra Vaterlands bru mot Hausmanns bru. FOTO: ANDERS BEER WILSE/OSLO MUSEUM

Da unga badet i «Vattlands-elva»