Bli abonnent Bli abonnent

Bli abonnent Bli abonnent

Selv om barnetallet gikk ned på 1920-tallet, var det fortsatt mange munner å mette. Barn i gråbeingårdene, Lakkegata 71 på Tøyen, ca. 1925-1930.
Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum

Heftig debatt om alle enslige mødre var verdige morstrygd

Legevakten. November 1957

De kviet seg for å sende «skikkelige» pasienter til dette sykehuset

Reguleringa av Vika innebar også riving av Tivolis flotte bygninger. Siste sesong ble sommeren 1934. Her er det Chat Noir som står for fall i 1937.
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo museum

Vika-slummen måtte vike for byens nye politiske storstue

Eilert Sundts utvalg besto av 164 familier fra Ruseløkkbakken og Pipervika som til sammen hadde fått 752 barn. Bare 524 av barna levde da undersøkelsen fant sted. Det vil si at 30 av 100 barn døde tidlig. Bildet viser en anselig ungeflokk i Skolestredet 3–7, antakelig fotografert rett før rivinga i mai 1899.
Foto: Ukjent/Oslo museum

Arbeiderfamiliene i Vika hadde visstnok bare gudelige bøker. Men ikke fordi de var så religiøse

Frelsesarmeens juletre (t.v.) lyser opp på Universitetsplassen i 1925. Kommunen sørget for belysningen. Til høyre Nationaltheatret.
Foto: S. Gran kortforlag, Oslo Museum

100 år siden Frelsesarmeen skapte en norsk juletradisjon

Pipervikas fattigslige bebyggelse var en torn i øyet for naboene. Her sett fra Victoria terrasse i 1903. Universitetet i midten, tårnet til St. Olavs kirke og Trefoldighetskirken i det fjerne, Nationaltheatret, Tivolihaven og Cirkusbygningen mot høyre.
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo museum

Hr. Iversen gikk fra hus til hus i det utvalgte området og stilte spørsmål og gjorde observasjoner

Dyrtida rundt første verdenskrig skapte brenselskrise i de store byene. Hundrevis av mennesker sto i kø utenfor brenselsutsalgene i Kristiania for å skaffe kull, koks og ved. Gassverket fikk ansvar for byens brenselforsyning fra vinteren 1916-1917. Her står vinterkledte mennesker i kø utenfor Gassverkets koksutsalg på Ankertorget i 1919.
Foto: Narve Skarpmoen/Oslo byarkiv

Da Gassverket ble beskyldt for blasfemi

Pipervika cirka 1890. Det første ordentlige havneanlegget sto ferdig på 1860-tallet og ble utvida i 1870-åra. Da ble også Vestbanestasjonen anlagt og husrekka i Sjøgata bygd for å skjule Vikabebyggelsen for ankommende gjester. Veivesenet disponerte arealet i forgrunnen til opplagsplass for sand, brostein og andre materialer.
Foto: Knut Knudsen/Oslo Museum

Fra stinkende pøl til skjønn havn

På 1800-tallet var melk frivare som kunne selges av alle, i likhet med brød, øl og delikatesser. I 1899 kom Helserådets forskrifter som gjorde det strengere å drive melkeutsalg. Bildet viser Elen Brandvolds kolonialforretning og melkebutikk i Tøyengata 26 på Tøyen ca. 1900.
Foto: Oslo Museum

Det var ikke bare melk som var til salgs i mange av melkeutsalgene

Cirkus Orlando og «Henriksens 10 dresserte kongetigere» gjesta Cirkus flere ganger, her i 1908. Tigrene var ikke bedre dressert enn at publikum måtte sitte bak gitter.
Foto: Hermann Christian Neupert/Oslo museum

Levende mennesker og dyr fra Afrika var blant attraksjonene som ble vist fram

Prostituerte kvinner ble på 1700-tallet straffet med tukthusarbeid for løsgjengeri istedenfor etter lovgivningen mot prostitusjon. Bildet viser Tukthuset i Storgata 33 sett fra Brugata i 1870.
Foto: Ole Tobias Olsen, Oslo Museum

Både menn og kvinner som befant seg på bordell skulle straffes, men de fikk ikke samme straff

Christiania Tivoli og friluftscenen i 1878. Hvis man ser godt etter, kan man se at publikum bivåner en linedanser.
Foto: Ukjent/Oslo museum

Kristianias kulturliv foregikk lenge bak lukkede dører

Tukthusets hovedbygning i Storgata 33 ble tegnet av Gabriel Bentzman, og var den største og mest prangende bygningen i barokkstil i Christiania da det sto ferdig i 1741. Den hadde to sidefløyer langs en gårdsplass. I disse var det svalganger, som bidro til et monumentalt preg. Rundt 1910.
Foto: Olaf Martin Peder Væring/Oslo museum

Slik skulle de tuktes til å være lønnsomme for staten

Forlystelsesstedet Klingenbergs eldste restaurant, som etter hvert ble et vanningshull kalt Drammeslukeren, brant ned til grunnen i 1888. I stedet kom det blant annet en bodega. Bildet er fra cirka 1868–69. Mennene i uniform er antakelig med i en forestilling.
Foto: Ole Tobias Olsen/Oslo museum

Da det var akseptert som et nødvendig onde at menn kjøpte sex

En gruppe unge menn tar seg en fest i 1919. Drukkenskapsforseelsene gikk ned de første forbudsårene, men steg så på grunn av økt omsetning av hjemmebrent og smuglersprit.
Foto: Eyvind Botolfsen/Oslo museum

Dette var det store stridsspørsmålet i Norge for 100 år siden

Bebyggelsen i Pipervika før kaianlegget var ferdig og Vestbanestasjonen bygd, cirka 1860. Slottet i bakgrunnen til høyre.
Foto: Ukjent/Oslo museum

En forstad bygd på søppel og møkk

Et nøkkelvindu på en beskjeden fasade på murgården i Helgesens gate 30 er i dag et lite kikkhull til industrihistorien på Grünerløkka. Foto: Caroline Juterud/Oslo byarkiv
Foto: Caroline Juterud/Oslo byarkiv

Derfor er dette vinduet mot Sofienbergparken formet som et nøkkelhull

Hjemmets Kolonihager på Bjølsen i juni 1952.
Foto: Th. Skotaam/Arbark

Kolonihagenes lange kamp. Og i 2025 kan det stå et nytt slag

Martha Tynæs var første kvinne til å ta ordet i bystyret etter at kvinner var valgt inn etter kommunestyrevalget i 1901. I 1972 fikk hun veien Martha Tynes’ vei i bydel Stovner.
Foto: LokalhistorieWiki

Hun var én av de seks første kvinnene som ble valgt inn i Oslos bystyre

Etter sammenslåinga med Aker i 1948 ble Etterstad kolonihage omkransa av blokkbebyggelse. I nyere tid er også deler av Gjøvikbanens trasé blitt overbygd til fordel for blokker. Her er hagen med omgivelser fotografert i 1961. Hovedbanen til venstre, Gjøvikbanen mellom kolonihagen og blokkbebyggelsen i forkant.
Foto: Edmond Jaquet/Widerøes Flyveselskap/Oslo byarkiv

Inneklemt mellom jernbaneskinner og blokker ligger Oslos minste kolonihage

nektet stemmerett: Den 54 år gamle enka og vaskekona Karoline Emilie Larsen ble nektet å stemme ved kommunevalget i Kristiania i 1916 fordi hun mottok fattigstøtte. Hennes klage sammen med fem andre kvinner dette valget var en viktig protest fra dem det selv gjaldt. Foto fra Karolines oldebarn Erik Schellhorns eie

Karoline (54) ble nektet å stemme. Hun hadde en stjerne i margen

Rodeløkkens kolonihager: Med Rodeløkkens Folkebad i bakgrunnen. Badet åpna i 1912 til fortrengsel for noen av kolonihyttene. I 1932 ble det nedlagt og i 1940 ble det revet. Garderobebygningen brukes visstnok fortsatt av tennisklubben.
Foto: Ukjent/Arbark

Kristianias første parselleiere møtt med steinkasting og ildspåsettelse

Mann med håndkjerre med skrap i Parkveien ca. 1965-1970. Frydenlund bryggeri i bakgrunnen.
Foto: Henrik Ørsted/Oslo museum

Slik resirkulerte man i gamledager

I årene mellom 1947 og 1976 var det bare gutter som fikk komme på feriekolonien på Hudøy.
Foto: Feriekolonienes kontor, Møllergata 49/Camp Hudøys fotoalbum

Mange ble sendt på feriekoloni for å fetes opp