2 måneder for 1 krone! 2 måneder for 1 krone!

2 måneder for 1 krone! 2 måneder for 1 krone!

Fra 1906 drev frøken Marie Jørstad skolehage på Bondejordet, omtrent ved nåværende kryss Schives gate/Gyldenløves gate/Eilert Sundts gate. I 1915 overtok Ruseløkka skole hagen. Jørstad sees til høyre i bildet, i skråninga i bakgrunnen skimtes Hans Møller Gasmann og noen elever foran Frogner høyere allmennskole. Bildet er fra 1907.
Foto: Anders Beer Wilse/Dextra Photo/Norsk Teknisk Museum

Slik ville Marie Jørstad få guttene som spilte om penger på bedre tanker

Sånn så Geitmyra gård ut i 1898. I teksten til bildet omtales gården som Gjetemyren lasarett, så kan hende ble den en periode brukt som sjukehus.
Foto: Ukjent person/Oslo museum

I fjor var det heftig krangel om Geitmyra. Det var det også på 1700-tallet

Osloprinsessens blomstervogn kjører opp Drammensveien under Oslodagen i 1938.
Foto: Henriksen & Steen, Nasjonalbiblioteket

Oslopiken og «ballet mellom broene» på Grønland trakk store menneskemengder

Grunnstein-nedleggelsen til synagogen i Bergstien 29. november 1918. Til venstre, nærmest grunnsteinen, rabbiner dr. Chajim Rosenberg og rett overfor han til høyre førsteborgermester Sofus Arctander.
Foto: Jødisk Museum i Oslo

Slik ble synagogen i Bergstien til – nå er den 100

Balansekunst på taket. Feier fra Oslo Brannvesen 1950.
Foto: Henriksen & Steen, Nasjonalbiblioteket

Han var ikke bare en forsikring mot brann – feieren kunne bringe fruktbarhet i ekteskapet

Christiania Theaters personale med hatten på, cirka 1898. Personene på bildet er: Jens Wang, Gyda Christensen, Halfdan Christensen, Johanne Dybwad, Henrik Klausen, August Oddvar, Agnethe Schibsted-Hansson, Harald Stormoen, Ragna Wettergreen og Bjørn Bjørnson.
Foto: Jens C. F. Hilfling-Rasmussen/Oslo museum

Der herrehatter var forbudt

Norges første parktante Vera Hansen med parkbarna i Frognerparken 1924. Hun arbeidet med barn hele livet og la vekt på at leken skulle være fri og på barnas premisser.
Foto: Fotocentralen a.s., Oslo Museum

Barnehagens forløper: «Den legemlige Velvære der bidrager saa meget til en glad Barndom, savnes»

Christiania Theaters beliggenhet på en åpen plass gjorde det mulig å ha hele 12 innganger. Fotgjengere benyttet inngangene på forsida, mens sideinngangene var forbeholdt kjørende. Ved en «saadan Fleersidighed i Entreerne» unngikk man at vognene og fotgjengerne kom til å krysse hverandre og «mænges sammen». Bildet er antakelig tatt i 1899.
Foto: Ukjent/Oslo museum

Midt under en forestilling begynte det å brenne i teatergarderoben

Panikkdagen 10. april 1940 flyktet folk fra Oslo til fots, på lastebiler og sykler etter rykter om bombing av Oslo fra britiske bombefly. Bildet viser flyktende mennesker opp langs Trondheimsveien på Sinsen.
Foto: Sigurd Jakobsen/Oslo byarkiv

For 80 år siden inntok tyske soldater Oslos gater. Dagen etter startet panikken

Johan Peter Strømbergs Dandse-Educations-Skole regnes som Christianias første teaterskole. Den starta opp i 1825 i det Strømbergske hjem på Motzfeldts løkke ved Akersgata og i leide lokaler på Sorgenfri løkke på Hammersborg. Bildet er fra 1883.
Foto: Ukjent person/Oslo Museum

Her holdt Christianias første teaterskole til – startet av en svenske

Det var store dimensjoner på Kværner Brug. Arbeideren ble liten inne i denne rørgatedelen til et vannkraftverk. Og rørgata ble liten sett i forhold til verkstedhallen.
Foto: Kjersti Botnedal

I 1999 ble utsiktene til fortjeneste på tomtesalg for fristende for konsernledelsen

Spanskesyken spredde seg via offentlige møtesteder, som i butikklokaler, slik som i det kommunale matutsalget på Grønland.
Foto: Narve Skarpmoen/Oslo byarkiv

På hjemmekontoret sitter jeg og ser på bildet av mormor og storesøster Margit, som døde 15 år gammel

Brusteinsbelagt bakgård med vogner og kjerrer i Brugata 7 på Vaterland, en av byens travle gater med trafikk inn og ut av byen og en rekke verksteder og skjenkesteder i 1889.
Foto: Olaf Martin Peder Væring/Oslo Museum

Griser nøffet rundt vannpostene midt i byen, og torgkonene ropte om kapp for å selge varene sine

Onsumslottet, hvor Onsum-slaget starta, er den hvite villaen til høyre, fotografert fra Ekebergskrenten i 1870-åra. Kampene skal også ha pågått på markene rundt. T.v. i bakgrunnen ses Grønland kirke, Botsfengselet og Christiania Aktiebryggeri, som seinere ble fengsel under kallenavnet «Bayern».
Foto: O. Væring/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Både «Fruentimmer og Børn» var angivelig behjelpelige med å hente ammunisjon i kurver og forklær

Fra kjøkkenet i Inkognitogata 27 på Uranienborg ca. 1900. Foto: Oslo Museum

Da hushjelp og tjenestepike var den største yrkesgruppen blant kvinner

Kværner Brug fotografert i 1904.
Foto: Ukjent person/Norsk Teknisk Museum

Her kunne bading i elva føre til øyeblikkelig oppsigelse

Karl Johans gate med Paladsteatret til høyre, 1950. Urskiven viser reklame for Filmavisen, arvtakeren til Verden Rundt-filmene.
Foto: Arbeiderbladet, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Tusenvis så nyheter på kino

Oluf og Johanne Caroline Onsums sølvbryllup i 1871 ble feira med stor fest på Kværner Brug. En æresport og et svært telt hvor middagen ble servert var reist for anledningen. Kaffe og curacao ble servert i hagen. Menyen er beskrevet som en syndflod av godsaker, blant annet vindruer fra Onsums eget drivhus.
Foto: Ole Tobias Olsen/Oslo Museum

«Alles liv og helse var avhengig av hans økonomiske disposisjoner»

Harry Koritzinsky på sitt kontor i Kirkegata 15 med familiebildene på veggen.
Foto: Jødisk museum i Oslo

Urmakeren som klarte å flykte

Kværnerdalen var i lang tid en landlig idyll. I forgrunnen Kværner mølle, gårdens hovedbøl Gul-Kværner rett bak og Hvit-Kværner som ble Onsums sommerresidens til høyre. Maleri av Carl Brambani.
Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum

Slagmarken i Kværnerdalen

Selv om barnetallet gikk ned på 1920-tallet, var det fortsatt mange munner å mette. Barn i gråbeingårdene, Lakkegata 71 på Tøyen, ca. 1925-1930.
Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum

Heftig debatt om alle enslige mødre var verdige morstrygd

Legevakten. November 1957

De kviet seg for å sende «skikkelige» pasienter til dette sykehuset

Reguleringa av Vika innebar også riving av Tivolis flotte bygninger. Siste sesong ble sommeren 1934. Her er det Chat Noir som står for fall i 1937.
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo museum

Vika-slummen måtte vike for byens nye politiske storstue

Eilert Sundts utvalg besto av 164 familier fra Ruseløkkbakken og Pipervika som til sammen hadde fått 752 barn. Bare 524 av barna levde da undersøkelsen fant sted. Det vil si at 30 av 100 barn døde tidlig. Bildet viser en anselig ungeflokk i Skolestredet 3–7, antakelig fotografert rett før rivinga i mai 1899.
Foto: Ukjent/Oslo museum

Arbeiderfamiliene i Vika hadde visstnok bare gudelige bøker. Men ikke fordi de var så religiøse