3 måneder 1 krone! 3 måneder 1 krone!

3 måneder 1 krone! 3 måneder 1 krone!

Det var store dimensjoner på Kværner Brug. Arbeideren ble liten inne i denne rørgatedelen til et vannkraftverk. Og rørgata ble liten sett i forhold til verkstedhallen.
Foto: Kjersti Botnedal

I 1999 ble utsiktene til fortjeneste på tomtesalg for fristende for konsernledelsen

Spanskesyken spredde seg via offentlige møtesteder, som i butikklokaler, slik som i det kommunale matutsalget på Grønland.
Foto: Narve Skarpmoen/Oslo byarkiv

På hjemmekontoret sitter jeg og ser på bildet av mormor og storesøster Margit, som døde 15 år gammel

Brusteinsbelagt bakgård med vogner og kjerrer i Brugata 7 på Vaterland, en av byens travle gater med trafikk inn og ut av byen og en rekke verksteder og skjenkesteder i 1889.
Foto: Olaf Martin Peder Væring/Oslo Museum

Griser nøffet rundt vannpostene midt i byen, og torgkonene ropte om kapp for å selge varene sine

Onsumslottet, hvor Onsum-slaget starta, er den hvite villaen til høyre, fotografert fra Ekebergskrenten i 1870-åra. Kampene skal også ha pågått på markene rundt. T.v. i bakgrunnen ses Grønland kirke, Botsfengselet og Christiania Aktiebryggeri, som seinere ble fengsel under kallenavnet «Bayern».
Foto: O. Væring/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Både «Fruentimmer og Børn» var angivelig behjelpelige med å hente ammunisjon i kurver og forklær

Fra kjøkkenet i Inkognitogata 27 på Uranienborg ca. 1900. Foto: Oslo Museum

Da hushjelp og tjenestepike var den største yrkesgruppen blant kvinner

Kværner Brug fotografert i 1904.
Foto: Ukjent person/Norsk Teknisk Museum

Her kunne bading i elva føre til øyeblikkelig oppsigelse

Karl Johans gate med Paladsteatret til høyre, 1950. Urskiven viser reklame for Filmavisen, arvtakeren til Verden Rundt-filmene.
Foto: Arbeiderbladet, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Tusenvis så nyheter på kino

Oluf og Johanne Caroline Onsums sølvbryllup i 1871 ble feira med stor fest på Kværner Brug. En æresport og et svært telt hvor middagen ble servert var reist for anledningen. Kaffe og curacao ble servert i hagen. Menyen er beskrevet som en syndflod av godsaker, blant annet vindruer fra Onsums eget drivhus.
Foto: Ole Tobias Olsen/Oslo Museum

«Alles liv og helse var avhengig av hans økonomiske disposisjoner»

Harry Koritzinsky på sitt kontor i Kirkegata 15 med familiebildene på veggen.
Foto: Jødisk museum i Oslo

Urmakeren som klarte å flykte

Kværnerdalen var i lang tid en landlig idyll. I forgrunnen Kværner mølle, gårdens hovedbøl Gul-Kværner rett bak og Hvit-Kværner som ble Onsums sommerresidens til høyre. Maleri av Carl Brambani.
Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum

Slagmarken i Kværnerdalen

Selv om barnetallet gikk ned på 1920-tallet, var det fortsatt mange munner å mette. Barn i gråbeingårdene, Lakkegata 71 på Tøyen, ca. 1925-1930.
Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum

Heftig debatt om alle enslige mødre var verdige morstrygd

Legevakten. November 1957

De kviet seg for å sende «skikkelige» pasienter til dette sykehuset

Reguleringa av Vika innebar også riving av Tivolis flotte bygninger. Siste sesong ble sommeren 1934. Her er det Chat Noir som står for fall i 1937.
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo museum

Vika-slummen måtte vike for byens nye politiske storstue

Eilert Sundts utvalg besto av 164 familier fra Ruseløkkbakken og Pipervika som til sammen hadde fått 752 barn. Bare 524 av barna levde da undersøkelsen fant sted. Det vil si at 30 av 100 barn døde tidlig. Bildet viser en anselig ungeflokk i Skolestredet 3–7, antakelig fotografert rett før rivinga i mai 1899.
Foto: Ukjent/Oslo museum

Arbeiderfamiliene i Vika hadde visstnok bare gudelige bøker. Men ikke fordi de var så religiøse

Frelsesarmeens juletre (t.v.) lyser opp på Universitetsplassen i 1925. Kommunen sørget for belysningen. Til høyre Nationaltheatret.
Foto: S. Gran kortforlag, Oslo Museum

100 år siden Frelsesarmeen skapte en norsk juletradisjon

Pipervikas fattigslige bebyggelse var en torn i øyet for naboene. Her sett fra Victoria terrasse i 1903. Universitetet i midten, tårnet til St. Olavs kirke og Trefoldighetskirken i det fjerne, Nationaltheatret, Tivolihaven og Cirkusbygningen mot høyre.
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo museum

Hr. Iversen gikk fra hus til hus i det utvalgte området og stilte spørsmål og gjorde observasjoner

Dyrtida rundt første verdenskrig skapte brenselskrise i de store byene. Hundrevis av mennesker sto i kø utenfor brenselsutsalgene i Kristiania for å skaffe kull, koks og ved. Gassverket fikk ansvar for byens brenselforsyning fra vinteren 1916-1917. Her står vinterkledte mennesker i kø utenfor Gassverkets koksutsalg på Ankertorget i 1919.
Foto: Narve Skarpmoen/Oslo byarkiv

Da Gassverket ble beskyldt for blasfemi

Pipervika cirka 1890. Det første ordentlige havneanlegget sto ferdig på 1860-tallet og ble utvida i 1870-åra. Da ble også Vestbanestasjonen anlagt og husrekka i Sjøgata bygd for å skjule Vikabebyggelsen for ankommende gjester. Veivesenet disponerte arealet i forgrunnen til opplagsplass for sand, brostein og andre materialer.
Foto: Knut Knudsen/Oslo Museum

Fra stinkende pøl til skjønn havn

På 1800-tallet var melk frivare som kunne selges av alle, i likhet med brød, øl og delikatesser. I 1899 kom Helserådets forskrifter som gjorde det strengere å drive melkeutsalg. Bildet viser Elen Brandvolds kolonialforretning og melkebutikk i Tøyengata 26 på Tøyen ca. 1900.
Foto: Oslo Museum

Det var ikke bare melk som var til salgs i mange av melkeutsalgene

Cirkus Orlando og «Henriksens 10 dresserte kongetigere» gjesta Cirkus flere ganger, her i 1908. Tigrene var ikke bedre dressert enn at publikum måtte sitte bak gitter.
Foto: Hermann Christian Neupert/Oslo museum

Levende mennesker og dyr fra Afrika var blant attraksjonene som ble vist fram

Prostituerte kvinner ble på 1700-tallet straffet med tukthusarbeid for løsgjengeri istedenfor etter lovgivningen mot prostitusjon. Bildet viser Tukthuset i Storgata 33 sett fra Brugata i 1870.
Foto: Ole Tobias Olsen, Oslo Museum

Både menn og kvinner som befant seg på bordell skulle straffes, men de fikk ikke samme straff

Christiania Tivoli og friluftscenen i 1878. Hvis man ser godt etter, kan man se at publikum bivåner en linedanser.
Foto: Ukjent/Oslo museum

Kristianias kulturliv foregikk lenge bak lukkede dører

Tukthusets hovedbygning i Storgata 33 ble tegnet av Gabriel Bentzman, og var den største og mest prangende bygningen i barokkstil i Christiania da det sto ferdig i 1741. Den hadde to sidefløyer langs en gårdsplass. I disse var det svalganger, som bidro til et monumentalt preg. Rundt 1910.
Foto: Olaf Martin Peder Væring/Oslo museum

Slik skulle de tuktes til å være lønnsomme for staten

Forlystelsesstedet Klingenbergs eldste restaurant, som etter hvert ble et vanningshull kalt Drammeslukeren, brant ned til grunnen i 1888. I stedet kom det blant annet en bodega. Bildet er fra cirka 1868–69. Mennene i uniform er antakelig med i en forestilling.
Foto: Ole Tobias Olsen/Oslo museum

Da det var akseptert som et nødvendig onde at menn kjøpte sex