Oslo-vold skaper bekymring

Trenden med økt vold blant unge bare vil fortsette, dersom politikerne ikke nå tør å satse på forebyggende arbeid for alvor, advarer fagfolk.

Bare natt til lørdag var det opp mot 20 voldshendelser i Oslo, men også natt til søndag ble det registrert en rekke hendelser hvor det ble utøvd vold. Én av dem som ble utsatt for vold, var onkelen til justisminister Jøran Kallmyr (Frp).

Til VG forteller mannen i 40-årene at han var på vei ned til byen for å møte noen venner da han ble overfalt i heisen på Romsås T-banestasjon rett etter midnatt. Han ble ikke alvorlig skadd, men brakk ribbein, og fikk kutt i ansiktet og hodet i overfallet.

Flere av gjerningspersonene skal være unge menn med utenlandsk opprinnelse som har gått til angrep på enkeltpersoner eller mindre grupper. Natt til søndag ble fem tenåringer pågrepet etter at en mann i 20-årene ble slått og sparket flere ganger i hodet i Slemdalsveien.

Kallmyr sier til VG at han som pårørende både blir «forbannet og redd», men at det er viktig for han å jobbe for å sørge for et godt system for å forhindre umotivert vold.

I dag møtes byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og justisminister Jøran Kallmyr (Frp) til et møte der blant annet Oslo-volden er tema.

Les også: Kallmyr om Oslo-volden: – Fattigdom er ingen unnskyldning

«Politi-imamen»

Ekspolitimannen Erik Andersen, som gikk av med pensjon i 2016, var kjent for å ha et særlig godt forhold til belastende ungdomsmiljøer i  Oslo, og ble da også kalt for «politi-imamen».

– Det er mange unge som utøver vold, og som ikke har respekt for politiet. Det skremmer meg. Her har vi en utfordring som krever samarbeid mellom ulike etater/samarbeidspartnere, sier Andersen.

Han synes det er skremmende det som skjer i byen.

– Jeg registrerer at det er blitt en mye grovere vold med mer sparking og slag mot hoderegionen, sier han til Dagsavisen.

Andersen har tidligere uttalt seg kritisk om politireformen og sentraliseringen som han mener har gjort det vanskeligere, både å ha kontakt med lokalsamfunnet og å reagere raskt når noe skjer.

– Da jeg var i politiet hadde jeg stor frihet til å jobbe som jeg selv ønsket.  Politiet må være til stede, også når det ikke skjer noe galt.  De må jobbe ut i fra en rammeliste. Ha kort responstid før det eskaleres. Derfor må politiet styrke den forebyggende innsatsen og gi dem nok ressurser. I dag har de ofte ikke en gang kjøretøy å bruke for å komme seg ut når noe skjer. Da jeg jobbet var det greit at vi brukte våre private biler, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Forebyggende

Oslo Røde Kors er bekymret for at trenden med økt vold blant unge bare vil fortsette, dersom politikerne ikke nå tør å satse på forebyggende arbeid for alvor.

– Vi må ha en dugnad mot vold, og Oslo kommune må sette seg i førersetet, sier Håvard Stamsø-Ellingsen, Senterleder Fellesverket Sentrum, Oslo Røde Kors til Dagsavisen.

– Et viktig tiltak er å styrke fritidstilbudenene til de unge, sier Ellingsen.

Han ønsker også mer voksen tilstedeværelse på gata.

– Politiet må jobbe klokt, og ikke minst forebyggende.  De må øke og tilpasse sin tilstedeværelse og bygge tillit til ungdom i risikoutsatte områder i forkant av negative hendelser.  Også andre aktører, som utekontakter, natteravner og andre frivillige må delta. Også voksne i nærmiljøet som forstår nabolaget godt, sier Ellingsen.

– I mange av disse tilfellene er det flere gjerningspersoner involvert. Samtidig har rapportert vold og uønskede hendelser mot ansatte på skoler i Oslo økt betydelig i flere år, og vi ser en økning i vold mot politiet blant ungdom i Oslo. Vi ser også at færre av utøverne er villige til å stille til megling i Konfliktrådet. Kort sagt står færre ungdommer for mer og grovere vold mot både jevnaldrende og voksne. Dette er et tegn på at vi svikter ungdommen vår, sier Ellingsen.

Rykket ut: – Skremmende for de unge

Trygghet

Eks-politimannen Erik Andersen mener at dialog er politiets beste våpen.

– I enkelte miljøer tar det tid å skape trygghet rundt en offentlig tjenestemann.  Og denne personen må være samme personen hele tiden. Det holder ikke at de kommer fra samme avsnitt, sier han.

Andersen har flere eksempler på hvordan han jobbet opp mot skoler og da særlig moskeer, for å få bukt med problemene.

– Jeg reagerer å at mange mener dette er foreldrenes problem. Men saken er den at mange av disse ikke har foreldre, eller har ressurssvake foreldre, som ikke greier å gjøre noe. De kan ikke noe om norsk kultur, sier han.

– Jeg husker tilfeller hvor elever ble utvist. Da samlet man både skolen og politiet for dialog. Vi snakket ut om de ofte små bagatellene som utløste utvisningen. Elevene som ble utvist fikk ikke lov til å dra hjem og slappe av, og kanskje bli hevngjerrige, men de ha et opphold hos Ungdom mot Vold,  hvor de fikk pratet ut om konfliktene, sier Andersen.

Les også: Da Bogerud ble satt på kartet

– Ikke bare uprovosert

– Tall og statistikk på skoleskytinger viser at det er de som føler seg urettferdig behandlet, de som ikke blir sett, som utfører slike handlinger, sier han.

Han mener det er tilbakeliggende årsaker til volden.

– Det er ikke bare tilfeldig og uprovosert vold.  Det ligger mer bak enn at de bare banker opp folk. I enkelte gjenger er det å utøver vold en del av opptakskravene, sier Andersen.

I dag jobber Andersen som håndballærer på Wang Toppidrett, men er fortsatt engasjert i prosjekter i de to største moskeene i Oslo.

– Der jobber jeg mye opp mot den kvinnelige parten i familien. Poenget er at de skal få læring i hvordan vi gjør ting i Norge, og hvordan de kan aktiviserer ungene. Dette er et prosjekt som fungerer veldig godt, sier Erik Andersen.

Les også: Raymond Johansen: – 13-14-åringer skal ikke reke rundt på natta uten at foreldrene vet hva de gjør

Taktikkeri

Stortingsrepresentant Petter Eide (SV) mener at nå må politikerne legge vekk taktikkeriet, og snakke sammen på en saklig og konstruktiv måte.

– Det som skjer nå, kunne ha skjedd om det var blått byråd i Oslo, eller rød/grønn regjering, sier Eide.

I juni la SV fram 20 konkrete tiltak mot ungdomsvold, som alle ble stemt ned.

– Ikke nødvendigvis fordi de var imot tiltakene, men på grunn av politisk taktikkeri, sier Eide.

Han er opptatt av at det må stilles en god diagnose, før det gis medisin.

– At barn er voldelige og kriminelle kommer ikke av seg selv.  Dette er adferd som har utviklet seg over lang tid.  Det er viktig å fange opp dette tidlig, og komme med forebyggende tiltak. Vi må holde litt igjen, ikke skyte fra hofta og være for raske med konkrete tiltak, sier Petter Eide.