Nyheter

Oslo-valget 2015 i perspektiv

KRONIKK: Før var Oslo Arbeiderpartis kjernetropper kjennetegnet av en meget høy valgdeltakelse, godt over snittet.

Av: Tor Bjørklund
Professor, Institutt for statsvitenskap (UIO)

En gang – for mange år siden – Nå, derimot, gjør partiet det best i valgkretser med en utpreget lav valgdeltakelse. 
Et kommunevalg omtales gjerne i bestemt form entall – kommunevalget 2015 – men det er jo ikke ett valg, men like mange som det er kommuner. Det mest spennende av de over 400 valgene blir Oslo-valget. Vil Arbeiderpartiet gjenerobre makten etter 18 år med Høyre i førersetet? Hva som er helt sikkert, er at en seier er avhengig av valgutfallet til partiets støttespillere: Rødt, SV og ikke minst Miljøpartiet de Grønne, som formelt riktignok ikke har erklært seg som et støtteparti.

Oslo har i de siste tiårene gitt åpninger for små og nyetablerte partier. Ved stortingsvalget i 2013 fikk Miljøpartiet de Grønne for første gang innvalgt en representant på Stortinget valgt fra Oslo. 20 år før fikk Rødt – eller daværende Rød Valgallianse – sin første, og til nå eneste, stortingsrepresentant, også han fra Oslo (Erling Folkvord). Dessuten, de to andre landsomfattende partiene som ble etablert etter krigen – SF og Anders Langes Parti/Fremskrittspartiet – fikk tidlig et fotfeste i Oslo. Av SFs to stortingsrepresentanter i 1961 – og Fremskrittspartiets to i 1985 – kom den ene fra Oslo.

Mer enn det, Oslo har fungert som en døråpner for små partiers vei til den utøvende makt. I Oslo ble det etablert et formalisert byrådssamarbeid mellom SV og Arbeiderpartiet – og mellom Fremskrittspartiet og Høyre – mange år før et lignende samarbeid skjedde i rikspolitikken. En viktig bakgrunn for invitasjonen inn i varmen var de to fløypartienes gode valgresultater i Oslo.
I et historisk perspektiv er det imidlertid et paradoks at Oslo er blitt de små partiers redningsplanke. Situasjonen var en annen før krigen – og i de nærmeste tiårene etter – da Oslo hadde preg av å være et topartisystem. I mellomkrigstiden stemte rundt 90 prosent på enten Arbeiderpartiet eller Høyre. Andelen sank noe i valgene rett etter krigen, da anslagsvis tre av fire velgere stilte seg bak de to partiene, Toppunktet kom ved kommunevalget i 1959 (85 prosent). 
Oslos valgresultater avvek således fra andre fylker, bortsett da fra Finnmark, der det også lenge var to partier som dominerte. Men i nord var det ikke, som i Oslo, to relativt jevnsterke partier. Arbeiderpartiet var det store og dominerende partiet.

LES OGSÅ: Hvem er egentlig partiet Miljøpartiet de grønne?

Bakgrunnen for Oslos avvik var mellompartienes svake stilling. I løpet av de 30 første årene etter krigen hadde mellompartiene en oppslutning i landet under ett på i underkant av 30 prosent. Fram til i dag er den andelen nesten blitt halvert. I Oslo derimot har mellompartiene i hele perioden etter krigen ligget relativt stabilt på rundt 10 prosent. Arbeiderpartiet derimot – og også Høyre – har gått klart tilbake og har etterlatt tomrom som de nye partiene har fylt.
Sterkest er utvilsomt tilbakegangen for Oslo Arbeiderparti. Partiets storhetstid var da Oslo var en industriby og arbeiderne tallrike. Da kunne partiet av og til mønstre over halvparten av velgerne. Det var tilfelle ved kommunevalget i 1937. Ved dette valget hadde partiet fordel av at kjernetroppene – arbeiderne på østkanten – hadde en særlig høy valgdeltakelse, et par prosentpoeng over snittet (86 mot 83 prosent). Arbeidere på vestkanten, derimot, stemte mindre hyppig. I valgkretser som Kampen, Tøyen og Vahl – der åtte av ti yrkesaktive menn var arbeidere – var kombinasjonen, hjemmesitter og arbeider, en sjeldenhet.

Fenomenet at valgdeltakelsen øker når en sosial klasse blir dominerende, har fått sitt eget navn, Herbert Tingstens lov om sosial gravitasjon. Høy valgdeltakelse forklares ved at et sosialt ensartet miljø gir entydige signaler. Det frigjør velgere fra krysspress med sprikende forventninger og med mulig handlingslammelse som resultat.
Situasjonen er annerledes i dag. Arbeiderpartiets beste valgkretser i Oslo er kjennetegnet av en utpreget lav valgdeltakelse. Hvem er så partiets kjernetropper? Tja. Målt etter hvilke sosiale grupper som i størst grad støtter partiet, er ikke-vestlige innvandrere en nærliggende kandidat. Ved de siste valgene har godt over 50 prosent av dem stemt Arbeiderpartiet. Men vel å merke, over halvparten av dem er hjemmesittere ved lokalvalg. Valgdeltakelsen til de ikke-vestlige innvandrerne i Oslo i 2007 er blitt ettergått fra valgkrets til valgkrets. En støtte gis til Tingstens lov om sosial gravitasjon. Valgdeltakelsen var nemlig størst i den valgkretsen der flest innvandrere bodde, dvs. Stovner i Groruddalen. Men den var klart under 50 prosent (42), dog seks prosentpoeng høyere enn for alle ikke-vestlige innvandrere i Oslo.

LES OGSÅ: Garanterer Aps modell for eiendomsskatt

De innvandringstette valgkretsene i Oslo er ikke bare kjennetegnet av en relativt sett høy valgdeltakelse, men også ved en særlig god oppslutning om Arbeiderpartiets. Ikke-vestlige innvandrere i Groruddalen og Søndre Nordstrand/Holmlia har oftere stemt Arbeiderpartiet enn ikke-vestlige innvandrere fra andre valgkretser.
Ved høstens valg er hver sjette stemmeberettigede i Oslo en innvandrer med bakgrunn fra det globale sør (Asia (inklusiv Tyrkia), Afrika og Latin-Amerika, dvs. ikke-vestlige land). Arbeiderpartiet har her et velgerpotensial som riktignok svekkes av den lave valgdeltakelsen. Mye tyder dessuten på at etterkommere av førstegenerasjons innvandrere i noe mindre grad stemmer Arbeiderpartiet. Et annet faresignal for partiet er at Høyre gjorde et sjeldent godt valg blant de ikke-vestlige innvandrerne ved det siste stortingsvalget. Høyre erobret posisjonen som det nest største partiet med noe over 20 prosent oppslutning i Oslo, ifølge Statistisk sentralbyrås undersøkelse. Høyre fratok dermed SV posisjonen som nummer to, en posisjon partiet hadde hatt i alle kommunevalgene fra 1991 til 2007. Igjen et faresignal for Arbeiderpartiet. Skal byrådsmakt erobres, er partiet hjelpeløst avhengig av støttespillere.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!

Mer fra Dagsavisen