Oslo hospital: Fattighus, sinnssykehus og kirke

Av Johanne Bergkvist

I 1735 drepte tjenestejenta Birthe Jonsdatter sin husbonds barn. Hun slapp dødsstraff da hun ifølge dommen var plaget med «raseri» da ugjerningen fant sted. Istedenfor skulle hun forvares på Oslo hospital, hvor det ble innredet en dårekiste – et rømningssikkert værelse for henne. Birthe satte lite pris på benådningen og uttalte at hun ville begå et nytt mord for å «se sig brakt af Verden».

Førti år senere ble det bestemt at Oslo hospital skulle ta imot «sinnssyke» fra hele Akershus stift. I 1776 ble det etablert et «Dollhus for afsindige». Målet var oppbevaring, ikke helbredelse. I dag kan man forstå de rasende, demente, maniske, melankolske eller paralyserte som ble lagt inn her gjennom to århundrer som en stor og uensartet gruppe av psykisk syke, utviklingshemmede og yrkesskadde.

Les flere saker om Oslos byhistorie her!

Som institusjon har Oslo hospital røtter tilbake til middelalderens barmhjertighetsbevegelse, og de første bygningene ble oppført allerede i 1538, året etter reformasjonen i Norge, som herberge for fattige og syke på ruinene av Gråbrødreklosteret under Ekebergåsen. Arkivet etter Oslo hospital er i dag på listen over av Norges dokumentarv, den norske delen av Unescos Memory of the World-register. Her finnes den rike historien til sinnssykeasyl, hospital og Gamlebyen kirke – og menneskene som var der.

Den gang ble driften sikret av store jordegods og innbetaling fra hele 267 gårder over hele Østlandet. Hospitalet var for «Enn deel fattige och forarmede Christen Mennischer, og Guds Lemmer» (Kirsti Gulowsen, Tobias 2013). På 1700-tallet var på det meste hundre gamle, syke, vanføre, blinde og fattige her. Men fattighuset var ikke for de fattigste, her var det ikke rom for arbeidere eller tjenestefolk.

Oslo Hospital i nederste del av Ekebergveien sett fra Oslo gate 37 ca. 1890. Foto: Oslo byarkiv

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Plassene var forbeholdt Christianias borgere – kjøpmenn eller håndverkere – og deres enker. Fra 1820 tok Oslo hospital kun imot kvinner, og avdelingen for gamle og syke ble derfor kalt Damehjemmet. En betingelse for plass, var at private eiendeler tilfalt Oslo hospital når de døde. Knapper, klær, sengetøy, gryter og møbler ble slik en inntekt for institusjonen, og auksjonene varte fram til 1958.

I 1822 kom kritikk av Dollhusavdelingen fra legen Fredrik Holst som kartla en rekke sinnssykeanstalter og fengsler. Han mente bygningen var uskikket, klær og sengetøy elendig og mangel på personale gjorde at pasientene var innesperret i stinkende celler mesteparten av tida:

«Ingen ordentelig Beskjæftigelse ere indførte iblandt de Syge, og dog ansees de af dem som besidde den største Erfarenhed i mentale Sygdommes Behandling, som et fortinligt Middel til deres Helbredelse. De syge i Oslo Dollhus overlades derimod til den fuldkomneste Ørkesløshed, til uberegnelig Skade for deres eget Helbred, til stor Uleilighed for Thenestepersonalet og stundom til Fare for selve Stiftelsens Roe og Sikkerhed.»

Les også: 1833 kom den fra Drammen til Christiania og rammet de fattige

Som tiltak anbefalte han at de rolige syke kunne beskjeftiges med passende arbeid (G. Midré, 1990, Bot, bedring eller brød?).

Med Sinnssykeloven av 1848 kom nye krav til behandlingen av psykisk syke. Overlege ved Oslo hospital var Herman Wedel Major, mannen bak den store reformen i sinnssykepleien i Norge.

Antall pasienter gikk opp, i 1894 fikk cellene lys. Det ble gjort flere utvidelser på begynnelsen av 1900-tallet. I 1939 kunne asylet ta imot 92 pasienter, da den profilerte forkjemperen for arvehygiene og tvangssterilisering, Johan Scharffenberg var overlege.

Oslo hospitals kirke og kirkegård er i dag Gamlebyen kirke og gravlund. Kirka fungerte som menighetskirke etter at Gamlebyen ble del av Christiania i 1859 fram til 2012. Fra 2014 leies Gamlebyen kirke ut til Kirkens Bymisjon, som bruker den som overnattingsplass for vanskeligstilte. Hospitalet ble avviklet på begynnelsen av 2000-tallet, og det psykiatriske sykehuset ble overtatt av Lovisenberg Diakonale Sykehus i 2011.

Les også: Tøyenbadet flyttes til Økern