Nyheter

Oslo-foreldre er lei av manglende grøntområder til barna: – Vi har bodd på en byggeplass i ti år

I dette nabolaget ved Storo i Oslo har barnehagebarna gummi, asfalt og nesten ingen trær. Bakken blir varm og uten trær får de ikke skygge. Hvor skal de ta med seg barna i varmen, lurer frustrerte foreldre på.

De har levd med byggestøy i ti år. Nye betongblokker blir bygd tett-i-tett, og grøntområdene glimrer med sitt fravær.

To foreldre, Gosha Szewczyk og Espen Nørvåg Slapgård, begge med barn i barnehagen og én av dem medlem i aksjonsgruppa: «Ja til stor park i Nydalen», har kommet til barnehagen Espira Grefsen Stasjon. De skal se på det nye grøntområdet som er klart på den ene siden av barnehagen.

Saken fortsetter under bildet 

###

Endelig kom skyggen tilbake til Oslo. Da sola stekte, ble det ofte for varmt for barne å oppholde seg ute på gummi og asfalt. 

De varme sommerukene har ikke vært lett for barna deres. På dager med 30 grader blir gummidekket og asfalten så varm at barna heller blir inne. Uten trær blir det heller ikke skygge å søke tilflukt i.

Espira Grefsen Stasjon har hengt opp et solseil over sandkassa, men resten ble for varmt i varmen. Foreldrene har selv kjent med sine hender hvor varm bakken kan bli, og beskriver det som om det eser varme opp fra bakken.

Asfalt og kunstgress 

I en serie saker har Dagsavisen løftet frem mangel på uteområder i Oslos skoler og barnehager.  Forskere mener hvert skolebarn burde ha 30 kvadratmeter med areal utendørs, og at smertegrensen går på 20. Daglig leder i barnehagen på Storo, Tone Mila, forklarer at de selv har fått godkjent lavere antall kvadratmeter per barn fordi det ikke er samme krav til barnehager i Oslo sentrum.

– Det er rett og slett så stort behov for barnehageplasser at de er nødt til å la barnehager i sentrum bruke den plassen de har tilgjengelig, sier hun.

Hun skulle ønske de hadde mer plass, men prøver å gjøre det beste ut av den plassen de har. Innendørs har de god plass og et godt inneklima, forteller hun.

Saken fortsetter under bildet

###

Les også:  Beboerne på Ensjø får mer grønt (+) 

Liten plass og langt å gå 

Barnehagen ligger noen minutters gange nedenfor Storo t-banestasjon, på siden av et tettbygd boligstrøk av høyblokker i betong. Når barna skal på tur har de tre alternativer å velge mellom. Nærmeste grøntområde er ca 15 minutter å gå for de små, men der ligger Åsenhagen barnehage og i koronaepidemien må de passe på at barna ikke leker for tett.

De to andre alternativene er Torshovdalen og Torshovparken som begge tar ca. 15-20 minutter å gå til, og selv om parken og dalen er stor, kommer det mange andre barn hit, og det blir trangt rundt lekeapparatene.

###

Plantene her skal vokse seg store, men innen den tid har barna vokst seg ett år eldre. I mellomtiden beskyttes de med sperrebånd. 

Alt ble dekket av gummi

Dagsavisen møter foreldrene i barnehagen for å se på endringene som nå er gjort. Etter at barnehagen kjøpte tomta fra Oslo kommune dekket de uteområdet med gummi i 2016, for å sikre at bakken skulle være trygg å falle på, tilgjengelig for alle og lett og vedlikeholde. Flyfoto i kjøpskontrakten fra 2014 viser at tomta den gangen hadde flere trær, som ikke lenger er der i dag.

Saken fortsetter under bildet 

###
###

Gummiland skal rives opp og få treflis og planter, det er daglig leder Tone Mila glad for. 

Plan- og bygningsetaten ga beskjed om at barnehagen måtte ha mer grønt, og de satte i gang prosjektet som ble halvveis ferdig tirsdag denne uka. Et firma har bygd bedd langs den ene veggen og trappa med planter og trær, som har eget vanningssytem. Trærne er lette å vedlikeholde og skal vokse seg store og tiltrekke seg bier og humler. De skal bygge bie- og humlehotell og lære barna om økosystemet. Allerede nå har barna lært at man må være forsiktig med dem:

– Vi kan ikke tråkke der fordi det er hjemmet til biene, skal ett av barna ha sagt til daglig leder Tone Mila.

Det vil ta tid før trærne blir store og gir skygge, og området er sperret av så ingen skal tråkke der på ett år. Dermed må de også stenge barnehagen for bruk etter stengetid for å la plantene og trærne gro i fred.

Fra venstre daglig leder Tone Mila, mamma og aksjonist Gosha Szewczyk, aksjonist Peter Kolstad og pappa Espen Nørvåg Slapgård.

På den andre siden av bygget skal det komme enda større grøntområde og mye av gummien skal vekk til fordel for treflisunderlag og planter. Barnehagen skulle gjerne lagt gress, men vet av erfaring at det blir raskt slitt ned av 150 små par med barneføtter.

Les også: – Dette er bakvendtland. MDG gir asfalt til Frp for å få dem til å stemme mot utbygging av T-banen

Ingen steder å gjemme seg 

Gosha Szewczyk har flyttet til Storo-området for første gang i 2009, og har i vært med i aksjonsgruppa det siste året. Hun er tydelig oppgitt over hvor lite grøntområde barna hennes kan leke i.

– Barna mine har ikke noe sted å gjøre av seg i varmen, sier hun.

– Vi har bodd på en byggeplass i ti år, og det skal vi fortsette med i ti år til. Det er hele oppveksten til barna våre, sier Szewczyk.

Miljøgifter

Gummidekket i barnehagen, som nå delvis skal byttes ut med grønt, har engasjert foreldrene, ifølge Szewczyk.

Dagbladet skrev i forrige uke om faren for miljøgifter i plast- og gummidekker i barnehager. Særlig i gummi som inneholder resirkulerte bildekk. I en undersøkelse Naturvernforbundet og Forbrukerrådet gjorde sammen med Norsk institutt for luftforskning fant de miljøgifter i flere barnehager.

I prøvene fra barnehager og lekeplasser sju steder på Østlandet fant de over 110 kjemiske forbindelser utover selve plast- og gummimaterialet.

Tommie Nilsen fra Kompan Norge har levert det helstøpte gummidekket til barnehagen Espira Grefsen Stasjon.

– Vårt helstøpte gummidekke inneholder ikke resirkulerte bildekk, sier han.

Nilsen forklarer at det helstøpte gummidekket består av to lag. Det øverste laget er ny gummi og inneholder ingen såkalte PAH-verdier, mens det nederste laget inneholder så lave PAH-verdier at det er godt innenfor de strengeste krav – bla. «leketøydirektivet» fra EU.

Nilsen forteller at det helstøpte gummidekket blandet og lagt på riktig måte og under korrekte forhold – vil sørge for at det øverste laget fungerer som en membran for det nederste laget.

Les også: De kjøpte leilighet med parkutsikt. Nå føler de seg lurt.

Stor park

Dagsavisen har flere ganger skrevet om mangelen på grøntområder i Nydalen i det siste året. Gosha Szewczyk, Espen Nørvåg Slapgård og Peter Kolstad fra aksjonsgruppa understreker at behovet for en stor park i Nydalen er avgjørende.

– Det finnes ingen steder å gjemme seg fra støyen. Jeg forstår at vi bor i en storby som skal bygge plass til flere, men vi må kunne ha et rolig område å være i, i mellomtiden, sier Szewczyk.

Les mer her: Nydalen er en stor betongjungel

###

Grønt inne og asfalt ute –  foreldrene opplever at barna er veldig fornøyd med "Tumlerommet" innendørs.

Ekstra vanskelig under korona

Barnehager og skolegårder har vært stengt under koronaepidemien, og dermed er det enda færre steder å ta med barna for å leke. Foreldrene sier de har prøvd å oppsøke små grøntområder og lekeplasser i bakgårdene til andre borettslag.

– Der føltes det som om man trengte seg inn på andres område, sier Szewczyk.

Det er mange om lekeapparatene, og alternativet er å reise til Trollvann eller Grefsenkollen. Det er ikke anbefalt å ta kollektivtransport under korona, og parkeringsplassene der har stort sett vært fulle. Det tar minst 30 min. å gå og over en time barn

– Det er stappfullt der oppe, sier Espen Nørvåg Slapgård.

De beskriver det som stressende å passe på at små barn ikke løper for nærme andre, særlig i påskeferien.

Akerselva i Nydalen blir ofte løftet frem som et grønt innslag i bydelen. Peter Kolstad fra aksjonsgruppa er ikke særlig begeistret.

– Folk trekker alltid fram Akerselva, men der er det trangt med folk som sitter tett-i-tett, og rett og slett ikke plass. Det er i tillegg vanskelig å sykle der fordi det er stappfullt av folk, sier han.

– Det blir for dumt at vi bor i byen for å kunne leve miljøvennlig, men så blir vi nødt til å kjøre med bil for å komme oss til et grøntområde, sier Szewczyk.

Mer fra Dagsavisen