O, syndige smørbrød

Det enkle er ofte det beste. Men ikke alltid.

 

4

Melt

Jernbanetorget 1

Mat                4

Meny             4

Miljø              4

Service          4

Prisnivå         4

 

Alle som har vært på nachspiel vet at det er en arena for mer eller mindre gode ideer. De færreste av dem blir det noe av, men det finnes unntak.

Toastbaren MELT er et av disse.

Om vi skal tro folka bak – og hvorfor skal vi ikke det – startet det en sein vinterkveld i Trondheim. Misnøye over at det ikke var mulig å oppdrive annet enn kebab, hamburgere eller pizza for sultne trøndere på vei hjem fra byen, skal ha utløst ideen om å tilby folk noe så syndig som ostesmørbrød.

Konseptet er på ingen måte nytt. «Alle» har laget sin dose ostesmørbrød hjemme på kjøkkenet, og i flere byer er det blitt et populært alternativ på steder som har spesialisert seg på såkalt «grilled cheese».

Folka bak MELT er ingen hvem som helst. Det hele startet som en «foodtruck» i Trondheim av Kim Asserson og Jonas André Nåvik, begge med bakgrunn fra restauranter med stjerner i Michelin-guiden.

I dag drives det videre av Asserson, den opprinnelige toastbaren i Trondheim har fått avleggere i Oslo. Den første åpnet på St. Hanshaugen, den andre i Østbanehallen.

Toastbaren på St. Hanshaugen har stengt dørene, når Byløvene sitter i baren hos MELT i Østbanehallen blir vi fortalt at de nok hadde satset litt for tungt på å servere nattlige kunder med alkohol og ostesmørbrød.

Mens en restaurant stenges ned åpnes det en ny. Om ikke lenge tar MELT plass i selveste Torggata, et sted kjent for kebab, pizza og hamburgere.

På hjemmesidene til MELT heter det at konseptet er perfeksjonert «ved å ta ostesmørbrød til en helt ny dimensjon i klassisk Michelin-ånd» og at «lokale råvarer av topp kvalitet er satt sammen til smaksopplevelser i verdensklasse».

Lista legges utvilsomt høyt.

Les også: Desserten tar kaka på Way Down South

Menyen består av ni ulike sandwicher, eller toast om du vil, samt et knippe ulike frites. Her er det snakk om alt fra en klassisk toast med cheddar og skinke, til toast med lasagne. Samtlige er laget med grillet surdeigsbrød penslet med nøttesmør. Byløvene velger seg en «club» med confitert kylling, sitron og timianmajones, og en «korean pork» med pulled pork, rødkål, habanero og koriander. Sammen med dette bestiller vi en porsjon vanlige fries og en porsjon parmesanfries, samt baconmajones.

For de som ønsker seg noe utenom menyen, eller kanskje ønsker seg en liten personlig vri, er ikke MELT stedet. Sandwichene er ferdig laget. Det illustreres godt da det kommer en kunde og spør om det ikke er mulig å få sandwichen uten vårløk. Svaret er nei.

Ting gjøres enkelt på MELT. Drikken kommer i bokser og flasker, uten glass. Maten kommer med servietter, uten bestikk. Dette er mat som skal spises med hendene. Og det skal komme raskt, noe det også gjør.

Så langt alt vel.

Så hva med maten? Det loves altså «klassisk Michelin-ånd» og «smaksopplevelser i verdensklasse». Vi er ikke helt der.

Les også: Café Sara er en institusjon på Oslos østkant. En legende. Og signatur-retten innfrir fortsatt. 

Brødet er godt. Ostesmørbrødene serveres akkurat så varme som de skal, osten er akkurat så smeltet som den skal være, det er varmt, men ikke for varmt.

Så hva med smaken? Det er godt, men det kunne vært langt mer spenst i dette. Toasten med kylling er litt anonym, det smaker mest av smeltet ost. Varianten med pulled pork er det mer spenst i, den sparker fint fra seg, men også denne smaker mye ost. Her er likevel ikke det enkleste det beste.

Fritesen er god, ikke oppsiktsvekkende, men god. Det samme med baconmajonesen.

Ideen er utvilsomt god. Alle liker et godt ostesmørbrød, det er ypperlig mat på vei fra byen. Ostesmørbrødene du får på MELT kan ikke sammenlignes med en panini fra 7-Eleven, det er to forskjellige verdener, to forskjellige divisjoner. Byløvene fikk det vi kom for, og går fornøyde ut i høsten. For to halve toast, to drikke, to frites og en majones betalte vi 400 kroner.