Politikk

Strøm, krise og fravær av HC-plass

EN SLASK I BYSTYRET: Denne dagen var, for å bruke Raymond Johansens ord, «ikke Oslo kommunes stolteste øyeblikk».

Onsdag var det budsjett i Oslo rådhus. Dagen da byrådet legger fram sitt forslag til kommunens økonomi for 2023. Det er litt stas. Masse medieoppmerksomhet. TV-kameraer. Alt mulig. Samtidig har det egentlig veldig lite med bystyret å gjøre. Strengt tatt kunne byrådets budsjett sikkert vært vist fram på en helt annen dag enn på et bystyremøte. Alt som skjer er at finansbyråden holder en høystemt liten tale ved åpninga av bystyremøtet, liksom.

Så foretar han, i prinsippet, en høytidelig overlevering av byrådets forslag til ordføreren. Men siden budsjettet ikke lenger trykkes opp fysisk, så er finansbyråd Einar Wilhelmsen den første med sin jobb som nå ikke fikk gleden av å dunke en mange hundre siders blekke i ordførerbordet og si «vær så god».

I stedet utstøtte han et klart og tydelig «Ordfører. Budsjettet er nå tilgjengelig på internett!»

Det var ikke like stas som det pleide å være.

Tidligere på dagen hadde byrådene samlet seg til et ekstra tidlig byrådsmøte. Der vedtok de budsjettforslaget rett over klokka åtte, før bystyrerepresentantene fikk snik-kikke i det, selv om de formelt ikke egentlig fikk se det før klokka 13, samtidig med oss andre.

Ja, det er kanskje litt rart dette greiene her. Men fordelen er at de faktisk har sett budsjettet de kommenterer, når de seinere skal stå på pressekonferansen og rakke ned på det rødgrønne budsjettet.

Etter budsjett-talen tar de fleste representantene en liten lunsj, mens byrådene holder pressekonferanse og forteller befolkninga (eller de av oss som måtte gidde å følge med) hvordan det står til med økonomien. Lederne i opposisjonen er også med, og henger rundt for å kommentere.

Men når bystyret da etterpå samler seg, er det til en spørretime som ikke har noe som helst med budsjettet å gjøre. Tvert imot, nå skal budsjettet bare ligge der og godgjøre seg i månedsvis uten at noen bryr seg noe særlig.

Og dermed handler spørretimen om helt andre ting. Som …

  • Strømprisene (Skal virkelig byens idrettsanlegg stenges ned samtidig som kommunen håver inn milliarder fra Hafslund? Svaret ser ut til å være nei)
  • Alternativ opplæring i skolen (Utdanningsetaten har sendt ut et rundskriv som opposisjonen i bystyret er rasende på, men byråden har ikke lest rundskrivet og aner ikke hva det er snakk om)
  • Clemens Saers-saken (Den voldsutsatte læreren skulle, ifølge et bystyrevedtak før sommeren, fått både penger og en skriftlig beklagelse. Men det har han ikke fått. Byrådet skammer seg litt)
  • Kollektivpriser (Hvorfor er det så viktig å få med seg Viken på grupperabatt, når det åpenbart ikke er så viktig med byrådets egen enkeltbillettrabatt? Dette kunne ikke byrådet forklare)

Men først da Høyres Ola Kvisgaard tok ordet ble debatten virkelig snodig. Han stilte nemlig spørsmål som handlet om en veldig alvorlig NRK-sak. Den handlet om Gry Hege Henriksen, som har amputert begge bein og begge hender, men likevel ikke får lov til å parkere på byens parkeringsplasser for bevegelseshemmede.

– Byråden er opprørt, men mener etaten bare følger det nasjonale regelverket, sa Kvisgaard, før han spurte om det er noe nytt i det nasjonale regelverket, eller om det er noe annet som er problemet her.

Spørsmålet er åpenbart rettet til samferdselsbyråd Sirin Hellvin Stav. Men hun er sjuk, og ikke på jobb denne dagen. Dermed må stakkars byutviklingsbyråd Hanna Marcussen svare på sin MDG-partifelles vegne.

– Jeg er helt enig i at dette ikke er en god situasjon, sa Marcussen.

Hun fortalte at miljø- og samferdselsbyråden har vært i kontakt med sin egen etat og dessuten med staten for å finne ut hva som har skjedd.

– Hun jobber for å få til de endringene, sa settebyråd Marcussen.

Men «unnskyld», eller «hun skal sjølsagt få det dumme HC-kortet», det sa hun ikke.

fra Oslo kommune-TV


– Hvorfor tar det sju år å finne ut at dette er problematisk, fulgte Kvisgaard opp.

– Som sagt i mitt forrige svar, øhh … Jeg … øjøh, klkæm. Hø? sa Marcussen i et innlegg som ikke var av hennes best formulerte.

Marit Kristine Vea i Venstre fulgte opp:

– Det er ganske åpenbart at søkeren har behov for HC-kort. Det virker som at Oslo kommunes praksis er strengere enn den trenger å være. Kan ikke byråden be sin egen etat om å myke opp reglene?

Men da tok Raymond Johansen selv ordet. Når han bryter inn og svarer i egen middels høye person, har han gjerne et kroppsspråk som antyder at han er litt irritert. Må man gjøre alt sjøl, liksom? Men her var han mer defensiv.

– Noen ganger er det vanskelig å være settebyråd, sa han, i et slags forsvar for kollega Marcussens ikke-svar tidligere.

– Det avslaget som ble gitt til denne representanten er ikke Oslo kommunes stolteste øyeblikk, sa byrådslederen.

(Jeg vet ikke helt hvem «representanten» er her. Men sannsynligvis var det vel Henriksen han snakket om.)


Debatten fortsatte.

– Vi ønsker å være rause, samtidig må det være noen begrensninger når det gjelder tildelinger av HC-kort. Men igjen, dette er ikke vårt stolteste øyeblikk, sa Raymond Johansen.

Men spørsmålene sluttet ikke å komme, bare fordi han innrømmet å ikke være stolt. Britt Fossum i Folkets Parti kjørte på mot den fraværende byråd Stav.

– Jeg må nesten anmode representanten om å sende et skriftlig spørsmål, sa Raymond, og viste til at byråden tross alt ikke var til stede.

– Selv om byråden ikke er til stede, så er det et så viktig tema, sa Camillia Wilhelmsen fra Frp, og fortsatte bombardementet.

– Jeg tror nok også det kan være lurt om byråd Stav kommer tilbake til denne viktige problematikken så ikke jeg som settebyråd svarer upresist, svarte Hanna Marcussen.

Også Senterpartiets enslige bystyresvale Morten Edvardsen fortsatte tiraden. Nå om det var mulig å opprette flere HC-parkeringsplasser.

– Det har vært en økning i vår periode. Men igjen, jeg ber om respekt for at vi prøver så godt vi kan. Hver enkelt fagbyråd står parlamentarisk ansvarlig. Det er ikke et forsøk på å ikke svare, sa Johansen, med et lite hint om at hvis det var flere spørsmål nå, kunne de kanskje liksågodt droppe dem.

Men det ville ikke Høyres Anne Haabeth Rygg.

– Jeg vil anbefale byrådet å informere bystyret hvis byråder ikke kan være tilstede, så kan vi tilpasse oss, sa hun.

Deretter refererte Høyre-gruppelederen hva byråd Sirin Stav har sagt på Dagsrevyen om dette, for å presse videre på mot Raymond.

– Jeg har ikke sett min egen byråds opptreden i ett eller annet medium. Jeg gjør andre ting enn å detaljfølge hva alle byrådene sier. Men vi skal gi gode svar på dette, sa en tydelig irritert byrådsleder.

Bjørn Revil (tidligere bompengepartiet, nå Frp) tok deretter ordet for på ekte elevrådsnestleder-vis å lese hele reglementet høyt for salen.

– Vil dere forholde dere til dette regelverket, spurte han?

– Med all respekt for representanten Revils saksbehandling på sparket, så oppfatter jeg at det ikke er tilstrekkelig for oss til å gi et svar tilbake, sa Raymond Johansen.

Byrådslederen

Ordfører Marianne Borgen ga deretter ordet til siste taler i denne omgang, Lars Petter Solås. Og da utbrøyt en åpenbart irritert byrådsleder «til det samme???». Nå var han lei, Raymond.

– Ordfører. Jeg har sagt at vi må se på det. Vi skal gi et skikkelig svar. Samtidig er ikke dette Oslo kommunes stolteste øyeblikk. Det er absolutt pinlig og beklagelig. Så er det krevende å håndheve regelverk av typen HC-parkering og andre ting, sa han.

Det er med andre ord både «pinlig» og «beklagelig» og «ikke Oslos stolteste øyeblikk».

Men «Vi skal fikse det», det fikk vi ikke høre i kveld.

Kanskje det kommer i revidert spørretime om et halvt års tid?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Nyeste fra Dagsavisen.no: