I dag legges Oslobudsjettet fram. Finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) holder sin budsjettale midt i bystyremøtet, klokka 11.30 i Oslo rådhus.
Budsjettet legges fram av det avtroppende byrådet, men skal først vedtas av bystyret etter at det nyvalgte bystyret inntar plassene neste måned.
Dagsavisen har fått tatt en prat med finansbyråden i forkant av budsjettframleggelsen, og sett skrytelista hans. Den bærer preg av store tall, men få tydelige tiltak eller endringer.
Mener han ikke har lagt inn «feller»
– Det er ikke veldig store grep dere tar?
– Dette er et budsjett hvor vi først og fremst har sikta på å fullføre det vi har lovet, sier Einar Wilhelmsen.
– Vi er i en ganske usikker tid. Da er det viktig å konsolidere. Og føre en trygg økonomisk styring, sier han.
I Oslopolitikken er det alltid et avtroppende byråd som lager det første budsjettet til et påtroppende byråd. Rett og slett fordi budsjett tar lang tid å lage. Det er vanlig å snakke om at man kan legge inn «feller», ting som er vanskelige å håndtere for et nytt byråd. På den korte tida et nytt byråd vil sitte før budsjettet skal bankes gjennom er det begrensa hvor mye og hvor avanserte endringer man rekker å legge inn.
– Har dere lagt inn noen feller til et borgerlig byråd?
– Nei, vi har lagt fram det budsjettet vi hadde tenkt til å styre videre på. Jeg tror det et nytt byråd vil finne av feller er at de har lyst til å føre en annen politikk, sier Wilhelmsen.
Dette budsjettet legges fram av det avgående byrådet. Før budsjettet faktisk skal vedtas vil det være et nytt bystyre, med nytt høyresideflertall, på plass. Men i tillegg vil det nye høyresidebyrådet legge fram en tilleggsinnstilling. Når statsbudsjettet legges fram neste uke kommer det nemlig flere detaljer om kommunenes økonomi. Dermed kan statsbudsjettet gi det nye byrådet et handlingsrom til å gjøre endringer i dette budsjettet.
– Vil det da komme mer penger inn, som det nye byrådet kan bruke på sine hjertesaker?
– Det er ganske sannsynlig. Men vi kan ikke forskuttere det. Det kan også hende at det går andre veien, sier han.
[ Ansatte i barnehage vurderer å slutte: – En varslet krise ]
Rekordstort
For første gang er Oslo-budsjettet tolvsifret. Hele 100 milliarder kroner er den totale størrelsen på budsjettet. I fjor var det på 90, og aldri før har budsjettet vært større. Men finansbyråden mener det ikke betyr at det er mye å gå på.
– Den viktigste grunnen er at prisveksten er så høy. 4,3 milliarder av det er bare inflasjon, sier han.
Wilhelmsen trekker også fram ekstra kostnader til Ruter og flyktninger fra Ukraina. Begge deler koster kommunen penger.
– Det kommer fortsatt mange flyktninger fra Ukraina. Vi har brukt opp det vi har funnet av ledige boligløsninger, så nå blir det modulbygg, sier han.
Han sier budsjettet «lander litt på den trygge sida». Samtidig peker han på at Ruter får en god del penger for å opprettholde tilbudet.
– Ruter er «taken care of». Ingen skal komme her og si det er nødvendig å kutte, sier han.
En annen av de store økningene i årets budsjett er pensjon. Hele 2,3 milliarder kroner mer enn i fjor er satt av, grunnet pensjonsendringer Stortinget har vedtatt.
– Når lønnsutviklingen er veldig høy så øker pensjonene noe voldsomt, sier Einar Wilhelmsen.
Dette er ikke penger han kan velge å sette av, men penger han må sette av, sier finansbyråden.
– Det tar mye av handlingsrommet, sier han.
[ Oslo-generasjonen: – Hele livet mitt har vært krig (+) ]
Trygg økonomisk styring
Finansbyråden er stolt av at kommunen har såkalt «trippel-A»-rating, og dermed regnes som en svært trygg låntaker.
Kommunen har nå en gjeldsgrad på 52 prosent, mot 58 prosent da de tok over. I inflasjonsjusterte tall er gjelda omtrent den samme som for åtte år siden.
– Samtidig har vi jo bygd om hele Oslo. Det er bare å gå ut og titte. Vi har drevet med trygg styring, sier han.
– Vi har betalt ned gjeld, men gjeldsgraden blir jo også påvirka av inntektene, forklarer han. I starten av 2023 var kommunens gjeld på 40 milliarder kroner.
[ Medier: Finnes eide aksjer for over 100.000 kroner i minst 45 selskaper ]
Øker eiendomsskatt på næring
Skal man lage et større budsjett enn noensinne må man ha penger. Ett av grepene byrådet gjør i dette budsjettet er å øke eiendomsskatten på næringseiendom. Grepet forklarer Wilhelmsen med at skatten beregnes annerledes på næringseiendom enn for private.
– På bolig varierer verdien. Hvert år forandres den i takt med at boligen endrer verdi. Men på næringseiendom har verdien blitt beregna i 2017, siden har den ligget flatt, sier Wilhelmsen.
– Det betyr at de som har betalt eiendomsskatt på næring har sluppet unna prisveksten. Ganske urettferdig, egentlig. Vi prisjusterer nå eiendomsskatten for næringseiendom ved å øke promillen, sier han.
Satsen øker dermed, hvis dette budsjettet blir vedtatt, fra 3 til 3,9 promille av eiendommens verdi. Wilhelmsen lover også 20 nye kilometer med sykkelveier i byen.
– Dette er ting som er fiks ferdig finansiert. Det nye byrådet trenger ikke gjøre noen ting, de bare må klippe av snora. Men det er vi som har finansiert dem, sier Wilhelmsen.
Budsjettet legger også opp til salg av flere kommunale eiendommer, etter at byrådet har fått kartlagt kommunale bygninger og tomter som de mener kommunen ikke trenger.
I tillegg setter de av to milliarder kroner til ny videregående skole i Myntgata 2. Det prosjektet har høyresida vært skeptiske til.
Hele Oslo-budsjettet finner du på Oslo kommunes nettsider.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
[ – Den største politiske skandalen i nyere tid ]
[ Brakvalg for Høyre åpner dører for privat velferdsgigant ]
