Årets søkertall viste en kraftig nedgang i søkingen til lærerutdanningene. Siden 2019 har det vært fire strake år med nedgang, og antallet søkere faller betydelig fra i fjor til i år. Totalt er det 21,9 prosent færre førstevalgsøkere til lærerutdanningene enn i 2022.
Spesielt er søkertallene til barnehagelærer og grunnskolelærer for de eldste barna lave, her er det færre enn én søker per studieplass.
Mobilisere
For å følge opp dette, inviterte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og kunnskapsminister Tonje Brenna de mest sentrale aktørene til et møte mandag for å diskutere situasjonen.
Statsrådene ønsker å mobilisere alle gode krefter i og rundt skolen, undersøke hva som å gjøres og målrette innsatsen der den trengs mest. Første delmål er å få fylt opp studieplassene til høsten med kvalifiserte og motiverte studenter.
På møtet deltok blant andre Utdanningsforbundet, studentorganisasjonene, KS, Lektorlaget, Skolenes landsforbund, Universitets- og høyskolerådet.
Målet med møtet var å se nærmere på hva som kan være årsakene til den kraftige duppen i søkertall. Hva må til for å snu den negative trenden og for å få flere til å søke seg til læreryrket?
- På hvilken måte kan aktørene som representerer barnehage- og skolesektoren bidra til at det blir flere lærere over hele landet?
- Hva bør skje på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå?
- Kan medlemmene i NFLP (Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling) gå sammen om å definere et felles ståsted, med ambisjoner og eventuelt tiltak på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå og synliggjøre de ulike aktørenes ansvar og forpliktelser?
[ Ap-Kamzy: – Jeg får vondt i magen av høye mobbetall ]
Mange gode ideer
– Det var et godt møte, sier kunnskapsminister Tonje Brenna til Dagsavisen.
– Mange gode forslag og ideer kom opp på bordet. Innspill som vi skal ta med oss videre. Vi skal ha et nytt møte i dette forumet senere, hvor vi skal konkretisere forslagene, og komme med løsninger, sier hun.
– Hvorfor har søkertallene bare gått nedover?
– Det er mange årsaker til det. Vi vet at i perioder med høykonjunktur, så er det færre søkere til trygger jobber i stat og kommune. Vi har også sett at under pandemien, så har arbeidsforholdene i skolen vært en utfordring. Færre søkere til lærerutdanningen er ikke et norsk problem. Det er en trend vi ser over hele Europa. Uansett årsak, så er det vårt ansvar å få opp søkertallene, sier Brenna.
– Det er ikke lenge siden vi hadde en langvarig lærerstreik, hvor de blant annet streiket for høyere lønn. Er lønn en årsak til at færre vil bli lærere?
– Lønn ble nevnt som et tema. Men lønn er ikke svaret alene, sier hun.
– Dette handler om alt fra måten vi skrur sammen utdanningen, veileder studentene i praksis og hvordan vi kan skape karriere-muligheter i skolen. Det er ingen quick fix på dette, og det er et møysommelig arbeid som ligger foran oss, sier kunnskapsministeren.
[ Christopher (17) er en av elevene som får høytflyvende utdanning ]
Sliter i Nord
Nord-Norge er den landsleden som sliter mest med å rekruttere studenter og til å skaffe nok lærere til grunnskole og barnehager.
– Men det er også et urbant problem sier hun.
Studieplasser er det nok, av, men ikke nok søkere til å fylle plassene. Og det er særlig en ting som bekymrer Brenna.
– Jeg er bekymret over at vi ikke har nok mangfold i skolen. Jeg ønsker flere lærere med innvandrerbakgrunn, sier Brenna.
Som Dagsavisen skrev mandag som har antall voldshendelser i Osloskolen blitt femdoblet siden 2015. Derfor vil Oslo Høyre gi rektorer større fullmakter for å håndtere voldelige elever.
– Voldsproblematikken er noe vi må snakke realistisk om, og ta på alvor, sier Brenna.
– Så må vi sørge for at lærerne er best mulig rustet til å møte både små og store utfordringer i skolehverdagen, sier hun.
– Høyre ønsker voldsalarmer i klasserommene, som varsler skolens ledelse om noe er galt. Er det veien å gå?
– Vi må ta barn som utøver vold på alvor. Men dette løses ikke ved hjelp av en lovtekst eller en voldsalarm. Det er to ting vi må spørre oss. Hvordan kan det ha seg at enkelte barn utøver vold? Og hvor er det volden oppstår?
– Hva er det som plager dette barnet slik at det tyr til vold? Dette er ikke noe som kan løses av skolen alene, men i samarbeid med andre i nærmiljøet, sier hun.
