Nyheter

Fjernet fjernvarme – sparer millioner

Da Bjerkedalen borettslag i Oslo kuttet ut fjernvarme og boret seg 300 meter ned i grunnen etter bergvarme, gjorde det store utslag på strømregningen.

Dagens høye strømpriser har fått mange borettslag til å tenke nytt. Mange er tilknyttet fjernvarme, andre igjen har gamle fyrkjeler, eller har oppgradert til solcelleanlegg.

Hos Bjerkedalen borettslag har de gått motsatt vei, ned i grunnen.

– Vi sparer millioner av kroner i forhold til å være tilknyttet kommunens fjernvarmeanlegg, sier styreleder Hans Alfred Thorsø, og viser vei nedi kjelleren i en av blokkene i borettslaget.

– Det du ser her er varmtvannstanker, som sørger for varmt vann i krana og i radiatorene. Vi har ett slikt anlegg for hver blokk, forklarer styrelederen.

Byttet i 2019

Da de første av 292 leiligheter sto ferdige i 1957, var det fossil oljefyring som var den primære varmekilden, noe som ble forbudt i Oslo innen utgangen av 2020.

– På begynnelsen av 80-tallet kom de første fjernvarmeanleggene, og vi ble også tilkoblet dette. Men det var et lite lønnsomt prosjekt, sier Thorsø.


Vi sparer millioner av kroner i forhold til å være tilknyttet kommunens fjernvarmeanlegg.

—  Hans Alfred Thorsø, styreleder Bjerkedalen borettslag
Thorsø

Han mener varmetap er et stort problem, ikke bare hos dem, men der hvor det er fjernvarme generelt. Mye på grunn av lekkasjer som følge av gamle og dårlige rør i borettslagene.

De som hadde parkeringsplasser over der hvor rørene til fjernvarme var, var veldig fornøyde om vinteren, da lekkasjer i rørene gjorde at varmtvann varmet opp grunnen rundt bilene, og holdt disse fri for is og snø om vinteren. Bilene som ikke parkert over rørene, hadde ikke denne goden, sier han med et smil.

– Og det varmetapet der har nok vi betalt mye for opp gjennom årene, legger han til.

Dette er nå historie.

I 2018 vedtok generalforsamlingen i borettslaget å kutte ut fjernvarme til fordel for bergvarme.

– 15. november 2019, kuttet vi forbindelsen til Hafslund Oslo Celsio, og vi var 100 prosent over på bergvarme og elektrokjeler, sier styrelederen.

– Der hvor gamle rør, beredere, koblinger, ventiler og annet har vært i god forfatning har vi beholdt dem. Ellers er de byttet med nye, sier han.

– Selve anlegget kostet 15 millioner kroner å installere. Dette har nedbetalt seg relativt fort. Hadde vi hatt fjernvarme i fjor, tipper jeg på at vi ville hatt strømutgifter på rundt 6 millioner kroner. Men på grunn av en god avtale og strømstøtte endte vi opp med en regning på 300.000 kroner. Ikke galt det, sier styrelederen.

Sparer millioner

I begynnelsen av april skrev Dagsavisen om Haugerud borettslag, som er tilkoblet fjernvarme fra Hafslund. De var frustrerte over at prisen på fjernvarme fulgte prisen på strøm. Noe som førte til store strømutgifter.

Prisen på fjernvarme har steget kraftig i Sør-Norge siden sommeren 2021 fordi strømprisen har steget kraftig.

Borettslaget på Haugerud som Dagsavisen omtalte, er nå tilknyttet fjernvarme fra Hafslund Oslo Celsio og hadde i 2022 et forbruk på 6.600.000 kWh. Dette betalte de 8.884.000 kroner for, gitt en pris på 1,34 kr/kWh. Med en reduksjon på 30 prosent, som Norges Boligbyggerlag ønsker, kan de spare 2,7 millioner kroner.

Noe som vil kommet boligeierne til gode.

– Hver boenhet ville fått en reduksjon på over 4.000 kroner i året. I dag betaler vi en pris som om hele borettslaget skulle vært oppvarmet med panelovner, sa styreleder i borettslaget på Haugerud, Jon-Erik Berger til Dagsavisen.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) jobber med et forslag til fremtidig regelverk for fjernvarme. Ifølge Norges Boligbyggerlag (NBBL) kan husholdninger redusere strømutgiftene sine med 30 prosent hvis de følger Vista Analyses anbefaling.

I dag er det anslagsvis 250.000 boenheter i Norge som er knyttet til fjernvarmeanlegg. Og det er i stor grad et storbyfenomen. I Oslo er det 160.000 boenheter som har fjernvarme fra konsesjonshaver Celsio Hafslund Oslo (tidligere Fortum Oslo Varme). Dette representerer 20 prosent av all fjernvarme produsert i Norge.

Mild vinter

I det siste året med fjernvarme brukte borettslaget i Bjerkedalen tre millioner kilowatt. Et tall som er betraktelig redusert etter at de la om til bergvarme.

– I 2020 brukte vi 1,2 millioner kilowatt, men da hadde vi en mild vinter. I 2021 brukte vi 1.490 kilowatt, og i fjor 1.370. Langt under det vi brukte da vi hadde fjernvarme.

Det er også installert 36 ladestasjoner for elbil, som utgjør 60–70.000 kWh timer som de ikke hadde da de hadde fjernvarme.

Og reduksjon i kilowatt gir store utslag i borettslagets regnskap på en positiv måte.

– I år har vi et strømbudsjett på 3,75 millioner kroner, men vil med strømstøtte ende opp med et budsjett på rundt to millioner kroner, sier han.

– Budsjettet ble satt før regjeringen hadde bestemt om de ville gi strømstøtte hele året. Det var bestemt at støtten kun skulle være ut april. Vi budsjetterte da med en strømpris i snitt på 2,5 kroner i snitt for 2023. Regjeringen bestemte at de allikevel skulle gi strømstøtte for hele 2023. Da vil prisen bli i snitt 1,5 kr per kWh og kostnaden ca. 2.250.000 Derfor lavere enn budsjettert, sier styrelederen.

Snittpris

I 2022 hadde Bjerkedalen borettslag en strømavtale spotpris med tak på 64,2 øre.

– Da fikk vi støtte for snittpris på strøm over 70 øre, da kom borettslaget veldig gunstig ut. Vi fikk da i perioder tilbake mer enn vi hadde brukt i strøm og nettleie, sier han.

– Vi kommer til å forhandle ny pris i slutten av mai, begynnelsen av juni. Da tenker jeg at det vil komme gode priser på markedet. Allerede god fyllingsgrad i magasinene og fremdeles masse snø på fjellet. Da tror jeg fastprisavtalene faller kraftig, sier styrelederen.

---

Dette er bergvarme

  • Bergvarme er en form for oppvarming som benytter seg av energien som er lagret i fjellene. Varmen kan brukes til varmtvann og bolig. Bergvarme kalles også for bergvarmepumpe og er en type væske-til-vann-varmepumpe. Lignende varmesystem inkluderer sjøvarmepumpe og jordvarmepumpe. Energien brukes til å varme opp vann til vannbåren gulvvarme og radiatorer.
  • Bergvarmepumpen installeres ved at pumpen graves ned i bakken. Du må ha et aktivt borehull eller energibrønn på omtrent 80 til 200 meter. Det monteres en rørslange fylt med væske i hullet. Røret henter opp energien til bergvarmepumpen.
  • En varmepumpe fungerer ved at den pumper varmen inn i boligen din. Energien fra fjellet blir dermed overført til varmepumpen før den pumpes inn i radiatorene og gulvene. Prinsippet forblir det samme, uansett hvilken type varmepumpe du velger: Du henter energi utenfra for å varme opp boligen din.

---

I borettslaget er det boret 300 meter ned i grunnen, totalt er det boret 36 hull.

– Og pengene dere har spart på lave strømkostnader?

– De har gått tilbake til borettslaget. Vi har gjort mange oppgraderinger, uten at vi har trengt å ta opp nye lån, eller øke felleskostnadene ut over normal prisstigning, sier han.

Anbefaler ikke fjernvarme

I Oslo er det tilknytningsplikt til Hafslund Oslo Celsio. Det betyr at kommunen kan kreve at bygninger over 1.000 kvadratmeter tilknyttes fjernvarmeanlegg. Dette gjelder hvis bygningen oppføres innenfor områder i Oslo som omfattes av konsesjon i energiloven.

Det innebærer at de i en tiårsperiode ikke kan ha andre energikilder, som solceller eller bergvarme.

Styreformannen synes det er rart at ikke flere borettslag velger bergvarme etter at tiårsperioden er over.

– Dette er noe jeg vil anbefale andre å gjøre. Ikke minst med tanke på at vi selv kan gå inn og forhandle om pris. Noe vi ikke kan med fjernvarme. Der må vi følge spotprisen, sier han.

Positivt

Norges Boligbyggerlag (NBBL) er positivt det Bjerkedalen borettslag gjør, og ønsker at flere tar grep for å få ned energikostnadene.

Det Bjerkedalen borettslag har gjort beviser at prisen på fjernvarme i dag er altfor høy, og at regjeringen nå må ta tak i det arbeidet NVE har igangsatt med å utvikle en mer konkurransedyktig pris.

—  Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL

– Det Bjerkedalen borettslag har gjort, beviser at prisen på fjernvarme i dag er altfor høy, og at regjeringen nå må ta tak i det arbeidet NVE har igangsatt med å utvikle en mer konkurransedyktig pris. Det trengs en lovendring slik at borettslag ikke må betale tilsvarende strømpris uavhengig av om kostnadene for produksjon av fjernvarme går opp eller ned, sier administrerende direktør i NBBL, Bård Folke Fredriksen til Dagsavisen.

– Det vil være klokt å utnytte ledig arbeidskraft i bygg og anlegg til energiøkonomisering i eksisterende boliger, sier Bård Folke Fredriksen i NBBL.

– Det er veldig positivt at borettslag investerer i løsninger som både er mer klimavennlige og reduserer kostnadene for beboerne. Mange borettslag har mulighet til å ta kontroll over dette selv ved for eksempel å satse på en kombinasjonen av bergvarme og solceller når avtalen med fjernvarmeselskapet går ut. NBBL ønsker at flere gjør som Bjerkedalen borettslag, som er et forbildeprosjekt, men konstaterer at de fleste borettslag med fjernvarme opplever seg som «innelåste kunder», uten reell valgmulighet, sier han.

Forstår kundene

Hafslund Oslo Celsio AS, som er fjernvarmeleverandør i Oslo støtter opp om alternative utforminger av prisgrunnlaget.

– Energilovens paragraf 5.5 har hatt strømpriser som utgangspunkt siden 1986, og vi støtter opp om det arbeidet som er i gang i NVE med, sier Kristin Paus, leder kommunikasjon Hafslund Oslo Celsio til Dagsavisen.

Hun forstår godt at mange synes at prisene er høye.

– Mange synes energiprisene er og har vært høye de siste par årene. Og dessverre er det sånn at den utfordrende energisituasjonen i Europa, også har ført til at fjernvarmeprisene har vært høyere enn normalt i denne perioden, sier hun.

Kristin Paus.

– Er prisene for høye etter deres syn?

– Vi er opptatt av at våre kunder skal være fornøyde, og skulle gjerne sett at energiprisene var både lavere og mer forutsigbare enn de har vært de siste par årene. Når det er sagt, er fjernvarme en svært konkurransedyktig oppvarmingsløsning for de aller fleste som har tilgang. I tråd med Energiloven er fjernvarme alltid billigere enn strøm, og vi gir selv husholdningene fjernvarmestøtte tilsvarende strømstøtten. Denne støtten er det vi som bekoster. Vi får ingen kompensasjon for dette fra staten. I Celsio har vi i tillegg innført en rabattordning for våre kunder hvor rabattsatsen øker i takt med prisen, noe som har redusert fjernvarmeprisen i Oslo ytterligere.

Vi er opptatt av at våre kunder skal være fornøyde, og skulle gjerne sett at energiprisene var både lavere og mer forutsigbare enn de har vært de siste par årene.

—  Kristin Paus, Hafslund Oslo Celsio

Hun opplever ikke at kunder føler seg fanget ved å være tilknyttet fjernvarmeanlegget.

– Dette er ikke vår opplevelse. De fleste ser på det å være tilknyttet fjernvarmenettet, som tilgang til en enkel, miljøvennlig, driftssikker og konkurransedyktig oppvarmingsløsning som er med på å avlaste strømsystemet i Oslo. Tilknytningsplikten gjelder bygg større enn 1.000 kvadratmeter dersom det ikke kan fremvises en mer miljøvennlig oppvarmingsløsning, men det er ikke en bruksplikt, sier Paus.

Mer fra Dagsavisen