Nabokamp på Oslo vest: Frykter for framtida til Sanitetskvinnenes helseboliger

Det er en idyllisk vinterdag på Oslo vest. Bommen ved Slemdalsveien senker seg for å slippe T-banen forbi, der den tøffer koselig oppover mot Holmenkollen, mellom store hager og villaer på byens beste vestkant.

Men der det er idyll er det gjerne også nabokrangel. På Slemdal har det helt siden 2015 vært full kamp om framtida. Kommunen vil ha fortetning og høyere bygninger. Utbyggerne hamstrer tomter før ny områderegulering en dag åpner slusene. Og de velorganiserte naboene protesterer.

Midt oppi alt dette sitter en liten, ideell organisasjon. Blindern og Vinderen Sanitetsforening har siden tidlig på 70-tallet leid ut små leiligheter til folk som sliter med psykisk helse og folk som jobber i helsevesenet. I dag har de 80 leiligheter. Men de er gamle, og noen er ganske slitne. Sanitetsforeningen jobber på dugnad, og tjener ikke særlig penger. Men eiendommen deres er verdt veldig mye. Tomta er på 8,5 mål, og det er rundt 5000 kvadratmeter boligareal.

Frykter å ikke kunne fortsette

Nå drømmer damene i styret om å bygge nye og flere leiligheter på den vakre tomta. Men det protesterer mange naboer på.

– Slemdalområdet ønsker ikke å ha oss her. Naboene har laget et eget planforslag hvor det er park og flerbrukshall på eiendommen vår, sier May-Helen Kronlund.

Hun er styreleder i Blindern og Vinderen Sanitetsforening, heretter for enkelhets skyld kalt BVS. Sammen med nestleder Nil Ekiz møter hun Dagsavisen i Villa Ly, den gamle og herskapelige trebygningen som danner sentrum for alle leilighetene de leier ut.

Her er det store lysekroner, enorme speil og vakker stukkatur i takene. Utenfor strekker den enorme eika seg majestetisk mot himmelen. Det er rett og slett sånn man ser for seg livet på Oslo vest. Bare at her er det i tillegg 80 små leiligheter som leies ut billig til folk som trenger det.

– Frykten vår er at vi ikke skal kunne fortsette med det vi gjør her, sier Kronlund.

– Og hva da med de som bor her hos oss? Mange er uføre eller minstepensjonister, legger hun til.

Sanitetsforeninga vil bygge ut. Planen er å rive alt (unntatt den gamle villaen), og bygge nytt. Opp mot seks etasjer, finansiert av en litt høyere blokk på åtte etasjer som skal bygges for salg lenger opp på tomta. Økonomisk bør det gå fint. Så lenge områdereguleringa Plan og bygningsetaten har foreslått går sånn nogen lunde gjennom uten alt for store endringer.

Men endringer, det er det mange som vil ha.

Moderasjonsgruppe mot fortetting

– Det er uenighet mellom Oslo kommune og lokalbefolkningen. Vi har markert uenighet mot å bygge en drabantby på seks etasjer i et historisk småhusområde, sier Arne Sødal.

Sødal sitter i Moderasjonsgruppen Slemdal, som er en arbeidsgruppe som samarbeider med flere andre lokale organisasjoner, som Ris Vel og Slemdal Planforum. Sammen har de i årevis protestert mot det de kaller ødeleggende fortetting i området.

– Sanitetsforeningen sin er bare en av mange tomter i området. Her er Fredensborg Eiendom inne, og mange utbyggere. Alle sitter på gjerdet og heier på Plan- og bygningsetaten, sier Sødal.

– Så fort muligheten er der blir alle griske spekulanter, sier han.

Kamuflert som sosial institusjon

Sødal og resten av naboforeningene jobber for et grønt, menneskelig miljø, i stedet for høye bygninger i betong og stål. Han sier de ikke er ute etter Sanitetsforeningen spesielt, men mener deres forslag er like ille som de andre utbyggernes.

– Veldig ofte kan de seile under et sosialt flagg og liksom være snillere. Men hvis du ødelegger et historisk fint miljø, så hjelper det ikke om du er kamuflert som en sosial institusjon, sier han.

– De fleste utviklerne er grådige. De skal ha maks profitt og vil bygge tettest mulig og høyest mulig. Fredensborg eiendom har kjøpt opp det hele på andre siden av T-banen og har allerede tegnet prosjekter som er like brutale som Sanitetsforeningen. De venter bare på grønt lys fra områdeplanen og har tydeligvis stor tro på at befolkningen ikke blir hørt, sier Sødal.

Sammen har de lokale organisasjonene arbeidet med en helt egen plan for Slemdal, som går mot Plan- og bygningsetaten på flere områder. De vil ha lavere bygninger, den gamle stasjonsbygningen tilbake ved T-banen, og ikke noe lokk over banen som det skal bygges mer på. Og så vil de ha park på deler av området til Sanitetsforeningen.

– Plan og bygningsetatens plan legger til rette for å rive ca. 150 boliger for å oppnå 600-800 nye. Vi river så godt som ingen ting, men legger til rette for å bygge ca. 350. De grønneste bygningene som finnes er jo de som står, sier Sødal.

[ Sagaen om Saga: Nå er det flertall for seks nye etasjer ]

Stor etterspørsel, lite oppmerksomhet

Tilbake på Villa Ly sitter May-Helen Kronlund og Nil Ekiz, og er bekymra for framtida. De vil bygge ut, men frykter at naboenes protester skal sabotere planene.

– For å få dette økonomisk lønnsomt må vi ha et visst volum her, sier Kronlund.

– I kulissene ligger dette som et press på oss. Det er veldig stor etterspørsel etter hva vi driver med, men veldig lite oppmerksomhet, sier hun.

Lite oppmerksomhet, det har de i hvert fall fått til. Tilbudet er ikke særlig godt kjent i byen. Og kanskje ligger årsaken i Sanitetskvinnenes historie. Organisasjonen ble stifta av Fredrikke Qvam i 1896. Kvinnesakskvinnen Qvam, som også er kjent for å ha samlet inn 300.000 underskrifter for unionsoppløsning, og dermed banet vei for kvinnelig stemmerett, fryktet krig med Sverige. Hun mente landet trengte en sanitetstjeneste, og etablerte Norske Kvinners Sanitetsforening. Qvam var kjent som en veldig viktig lobbyist, og ble kalt «korridorenes dronning».

– Qvam bestemte at det skulle jobbes i det stille. Men da blir du jo usynlig, sier May-Helen Kronlund.

Boligene til Sanitetsforeningen er retta mot nåværende og tidligere psykiatri, og mellomfasen etter at folk er behandla og skal inn i et eget hjem. Ekiz og Kronlund frykter at naboene ikke vet nok om hva de faktisk gjør, og at det er grunnen til naboprotestene.

– Men de som var aller sykest bor ikke her lenger. Vi har funnet en god balanse, sier Kronlund.

Hun sier det alltid har vært ventelister for å bo her, men nå etter pandemien har det vært noen få ledige leiligheter.

Kronlund og Ekiz forteller at ofte er det Nav som kontakter dem på leiting etter boliger til folk de er i kontakt med. Men tilbudet er lite kjent. Ved siden av folk i psykiatri leier de også ut til helsearbeidere. Det er med på å skape et trygt miljø på området, mener de. Beboerne som har vært her lengst har bodd der siden starten, altså rundt førti år.

– Vi leier ut til folk som kanskje ikke føler seg trygge andre steder, sier Kronlund.

– Hvordan ser framtida ut?

– Vi vil fortsette å leie ut, i større grad. Til for eksempel folk med spiseforstyrrelser. Mennesker som er i en mellomfase etter behandling. Pensjonister som gjerne vil ha mennesker rundt seg som ikke er pensjonister. Sånne ting. Vi skal jo dekke et behov som bare blir større.

– Vi har jo ikke mye penger, men på grunn av størrelsen på tomten er det mulig å bygge en blokk for salg, som skal delfinansiere en utbygging. Så kan man jo søke om midler fra husbanken. De klarte å bygge det her i 1972, så hvorfor skulle ikke vi klare det nå?

Akkurat det spørsmålet får være opp til Plan- og bygningsetaten å besvare.

[ Vålerenga-speideren om Ofkir: – Det bor masse, masse i ham ]

Vil ha flere boliger

Hos Plan- og bygningsetaten jobber Christina Føllesdal Brown som prosjektleder for denne områdereguleringen. Hun informerer om at Slemdal er utpekt som et stasjonsnært utviklingsområde hvor fortetting kan vurderes i kommuneplanen.

– Slemdal har et veldig grønt preg, med blant annet store grønne trær, og vi ønsker å ivareta og utvide det grønne preget, skriver Brown i en epost til Dagsavisen.

I 2018 ble det fastsatt et planprogram, med noen målsetninger for arbeidet. Man skal styrke senter- og stasjonsområdet, gjøre Slemdalkrysset mer oversiktlig, trygt og fremkommelig, sikre kultur og natur, og ikke minst sikre flerfunksjonell arealbruk, med flere boliger og større mangfold i boligtyper og størrelser.

– Områdereguleringen skal altså legge til rette for en mulig helhetlig utvikling av Slemdal, samtidig som viktige kulturminner, naturkvaliteter og andre viktige stedskvaliteter skal søkes bevart, og eller videreutviklet, skriver Brown.

– Det er oppdraget vårt.

– Er det sannsynlig at Sanitetsforeningen vil få mulighet til å bygge ut?

– I utkast til plangrep inngår Sanitetsforeningens eiendom som del av delområde 1, dvs. det sentrale området i nærheten av T-banestasjonen hvor høyere utnyttelse og bebyggelse i 4-6 etasjer er mulig, slik det ser ut nå, skriver Brown.

Men hun presiserer at områdereguleringen ikke gir direkte utbyggingsrettigheter. Derfor vil utbygging av Sanitetsforeningen kreve en egen detaljreguleringsplan, på lik linje med alle andre utbyggingsforslag i området.

Kan vinden snu?

Men Moderasjonsgruppen og Arne Sødal har trua på å snu det til slutt. Snart er det lokalvalg, og det kan fort bli et borgerlig byråd som til slutt skal avgjøre krangelen.

– Jeg tror vinden snur i vår retning. Og at fornuften vil seire, sier Sødal.

[ Kommunekrangel kan velte nytt kreftsenter til 1,5 milliard ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen