Ber helseministeren ta unge transpersoner på alvor: – Kan redde liv

– Det er viktig å ta denne gruppa på alvor. Vi kan ikke bare snakke om å være inkluderende. Alle flagger med regnbue- og transflagget under Pride, men når det kommer til kliniske tilbud som er faglig forankra, så er det ingen andre steder som gir et tilbud i tråd med nasjonale retningslinjer, sier Ingun Wik til Dagsavisen.

Hun er avdelingsleder på Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo. Helsestasjonen veileder og behandler unge under 30 år blant annet er som er trans, ikke-binære eller som opplever kjønnsinkongruens.

Vil bli nasjonalt

I resten av landet står de aller fleste uten et slikt tilbud. Wik blir ofte kontaktet av unge som er fortvilet over at de ikke kan hjelpe dem.

– Det er kjempealvorlig. Unge spør oss om hvem de skal henvende seg til, og vi ber dem henvende seg til lokale helsetjenester. Men der er det ingen som har kunnskapen de trenger for å hjelpe dem. Det er ikke bare pasientene selv som er fortvila, men også helsepersonell ønsker å bli bedre på feltet, sier hun.

Nå ber Oslo kommune staten om å gi HKS status som nasjonalt kompetansesenter. Søknaden ble levert fredag forrige uke.

– Oslo kommune har satsa på at seksuell helse er en viktig del av helsa vår i 20 år, og dette er direkte overførbart til alle andre kommuner i Norge, sier Wik.

[ Får gi hormonbehandling til de over 18 ]

Likestilling

Som nasjonalt kompetansesenter kan ansatte i helsevernet som fastleger, psykologer og helsesykepleiere rundt om i landet få veiledning fra HKS. Helsestasjonen har allerede fått støtte fra Helsedirektoratet til å lage kurs og informasjon for fastleger som kan spres til resten av landet.

I en norsk undersøkelse fra 2020, oppga transpersonene i utvalget tydelige levekårsutfordringer og erfaringer med ulike former for diskriminering, ifølge forskerne. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

– Det er viktig så de som er trans, ikke-binære eller har kjønnsinkongruens kan bli møtt uten fordommer, med god behandling og veiledning innenfor det brede feltet seksuell helse. Denne gruppa har veldig få som står opp for seg, men i Oslo har de bystyret. Det er et enstemmig bystyrevedtak for at HKS skal bli et nasjonalt kompetansesenter. Det er kjempe viktig, sier oppvekstbyråd i Oslo Sunniva Holmås Eidsvoll (SV).

– Hvorfor tenker du som politiker i Oslo at det er viktig å sørge for at dette når unge i resten av landet?

– Dette er en veldig viktig likestillingssak, og jeg tror det kan være med på å redde liv. Det er så viktig at folk får god helsehjelp også innenfor seksuell helse. De må få hjelp der de bor, av fastlegen sin og på helsestasjoner i kommunen de bor i. Det for lite kunnskap i helsevesenet i Norge knyttet til seksuell helse, særlig for denne målgruppa, sier hun.

[ Massiv venteliste for transpersoner: – Både fortvilte og sinte ]

---

Trans, ikke-binær og kjønnsinkongruens:

• Kjønnsinkongruens: En medisinsk diagnose som beskriver en situasjon der en persons opplevelse av kjønnsidentitet ikke er det samme som kjønnet man ble registrert som ved fødsel, eller det som i medisinen blir kalt personens biologiske kjønn.
• Trans: Sekkebetegnelse for personer som helt eller delvis identifiserer seg som noe annet enn det kjønnet man ble tildelt ved fødsel. Transpersoner kan ha mange forskjellige kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk. Man kan identifisere seg som kvinne eller mann, veksle mellom ulike kjønn, identifisere seg et sted midt imellom mann og kvinne, eller som et kjønn helt utenfor tokjønnsnormen.
• Ikke-binær: En person som ikke opplever å passe inn i kategoriene «mann» eller «kvinne». Noen identifiserer seg som noe midt imellom kvinne og mann, andre identifiserer seg bare som mennesker. Dette har ikke sammenheng med hvordan kroppen ser ut, men handler om kjønnsidentiteten. I samfunnet deles ofte kjønn inn i to kategorier, jente og gutt. Binær betyr todelt. Denne inndelingen passer ikke for oss alle.
• Kjønnsbekreftende hormoner: Transkvinner kan få piller som blokkerer testosteronproduksjonen i kroppen i kombinasjon med østrogenpreparat. Transmenn kan få testosterontilskudd som gis som gelé eller som må settes omtrent hver tiende uke. Med slik hormonbehandling vil transkvinner få feminine trekk som større bryster og mindre hår, og transmenn få maskuline trekk som dypere stemme og økt hårvekst på kropp og i ansikt. Slik behandling regnes som delvis reversibel.
• Pubertetsblokkere: Medisiner som stopper kroppen fra å gå inn i puberteten. En som er biologisk født gutt, men opplever å være jente, vil kunne få preparat som bremser kroppens produksjon av det mannlige kjønnshormonet testosteron. En som er biologisk født jente, men opplever å være gutt, vil kunne få preparat som bremser produksjonen av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Behandlingen regnes som reversibel. Det vil si at kroppen vil begynne å produsere kjønnshormoner igjen når behandlingen stopper. Men det finnes lite vitenskap rundt effektene på lang sikt.

Kilde: Fri, Skeiv Ungdom, Skeiv Kunnskap og NRK.

---

Må skje raskt

– Mener du at regjeringen ikke tar dem på alvor om de ikke innvilger søknaden?

– I Norge tar vi dem ikke på alvor i dag. Det er ikke til å komme unna. Her er vi nødt til å ta grep. Og nasjonalt er det helseministeren som har ansvar for det. I Oslo har vi tatt ansvar, og nå strekker vi ut en hånd. Vi ser at vi sitter med kompetanse som kan komme hele landet til gode, sier Holmås Eidsvoll.

Hun sier hun oppfordrer Ingvild Kjerkol til å satse på seksuell helse for dem som trenger det mest.

– Vi trenger et paradigmeskifte innen helsevesenet når det kommer til hvordan man jobber med seksuell helse. De som trenger den hjelpa, trenger det raskt.

Byråden er tydelig på at det må følge midler med til et nasjonalt kompetansesenter.

– Det er begrensa ressurser til å jobbe med kompetansespredning og veiledning. Det er den biten vi vil at helseministeren og staten skal finansiere. Så vil vi fremdeles ta ansvar for finansiering av vår helsestasjon til våre innbyggere, sier hun.

[ For tykk til å være transperson ]

Fikk tilsynssak

I april i år åpnet Statsforvalteren i Oslo og Viken tilsynssak mot HKS. Helsestasjonen hadde mottatt varsler fra den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens ved Rikshospitalet, og foreldrene til en tenåring, for behandling av barn under 16 år med kjønnsinkongruens.

I juni konkluderte statsforvalteren med at HKS ikke hadde brutt helselovgivningen, og saken ble avsluttet. I utgangspunktet er det bare spesialisthelsetjenesten – i dette tilfellet Rikshospitalet – som skal gi hormonbehandling til barn under 18. Helsestasjonen kan fortsatt gi behandling til dem under 18, men bare hvis retningslinjene kan fravikes «etter grundig individuell behandling».

Ingun Wik sier at hun mener det er viktig at offentlige myndigheter sikrer at helsetjenester blir gitt på forsvarlig vis.

– Jeg er glad for at vi fikk muligheten til å vise at vi har fulgt faglig og forsvarlig praksis, og at det er ingenting som blir gjort på en ufaglig måte hos oss. Det er blitt et etterlatt inntrykk av at vi jobber etter følelser og at alt er lov. Hos oss er alle uttrykk velkommen, men det er den faglige og sexologiske forankringa som ligger i bunn. I tillegg har vi psykologspesialister, vernepleiere, helsesykepleie, leger og endokrinolog.

[ Transkvinner kan fortsatt plasseres i fengsel forbeholdt menn ]

Samtale i fokus

Wik sier også at de ikke «deler ut hormoner over en lav sko».

– Den psykososiale kartleggingen og oppfølgingen er det aller viktigste vi driver med. De som skal ha hormonbehandling får tilbud om det på bakgrunn av en kartlegging, og vi følger opp før, under og etter oppstart. Det er vi de eneste i landet som gjør.

Wik sier de er opptatt av at de som kommer til dem har veldig forskjellige behov. Noen trenger bare å snakke, andre vet at de har kjent på kjønnsinkongruens i over ti år.

– De som bare har behov for å snakke, skal ikke ha hormonbehandling. Mens den personen som har kjent på en kjønnsinkongruens, og har ønske og behov om maskulinisering eller feminisering av kroppen – vil få tilbud om hormoner etter en utredning og kartlegging. Vi jobber etter «informert samtykke»-modell.

Hun er tydelig på at ingen hos dem skal fortelle de unge om de er dame, mann eller ikke-binær.

– Det er ikke vi som bestemmer hvem som er trans eller ikke. Men vi skal gjøre alt vi kan for å få til refleksjon ut ifra en faglig forankra standard for kartlegging. Det er viktig å få fram ambivalens, usikkerhet og tvil når man skal starte behandling.

På HKS er de opptatt av å formidle at man kan ha en god seksualitet uten å endre på noe ved kroppen.

– Vi er veldig opptatt av at man bør gjøre minst mulig med kroppen hvis man ikke må. Nytelsen er ikke kjønna. Vi erfarer at de som kommer tidligere til, de slipper å gjøre ting som er irreversibelt. Hvis man kommer inn i guttepubertet, og får skjeggvekst og mørk stemme – da får man ikke endra på det. Derfor er timing viktig for når det er best å sette i gang et tiltak, sier Wik, og legger til:

– Noen har behov for operasjon, men vi prøver hele tiden å snakke om at man kan ha en god seksualitet også uten å endre på noen ting.

[ – Jeg føler meg ekskludert på kvinnedagen ]

– Ikke psykiatri

Både Sunniva Holmås Eidsvoll og Ingun Wik er opptatt av at man må tenke annerledes om hva slags tilbud man skal gi til unge som opplever usikkerhet knytta til kjønn og seksualitet.

– Dette her er ikke psykiatri. Dette er friske mennesker som har behov for helsehjelp. Det tror jeg har vært krevende å forholde seg til på dette feltet. Mange har vært i psykiatrien uten at de har hørt til der. Hvis du må gå lange løp i psykiatrien uten at det hjelper, så er det både samfunnsøkonomisk veldig dyrt – og veldig dårlig for den enkeltes psykiske helse. Vi merker nå at vi får mange henvendelser fra BUP og DPS, og vi får til gode samarbeid om hva dette faktisk handler om – og det sparer samfunnet for så mange ressurser, sier Ingun Wik.

Hun understreker samtidig at unge med sammensatte psykiske problemer fortsatt bør få hjelp i psykiatrien, selv om de også trenger hjelp innen kjønn og seksualitet.

– Vi er et lavterskeltilbud, så når det er behov for en mer intensiv oppfølging samarbeider vi med psykiatrien for å gi dem hjelp på det feltet vi har kompetanse på. Vi vil samarbeide på samme måte som man gjør i alle andre felt i helsevesenet, og vi ønsker å være organisert på akkurat samme måte. Det er fantastisk at vi nå blir tatt på alvor av ledelsen i kommunen.

Dagsavisen har kontaktet Helse- og omsorgsdepartementet, som svarer i en e-post at de har mottatt søknaden fra Oslo kommune, og bekrefter at den til vurdering.

[ Hen gjør Jesus til trans: – Det er litt rampete ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen