Overlege: – Det er bare barn det dreier seg om, da er det ikke så viktig

Ved vinduet i fjerde etasje på fødeavdelingen på Rikshospitalet står Sverre Medbø og peker utover. Under oss ligger en stor gressplen, omringet av sykehusbygg.

– Her har de altså tenkt å bygge den nye helikopterplattformen for de store SAR Queen redningshelikoptrene, sier han oppgitt.

– De sier at de vil skifte ut vinduene her, noe som vil redusere støyen med 30 desibel. Trekker vi fra støyen fra SAR Queen, vil vi fortsatt ha en desibelstyrke på over 60 desibel inne på avdelingene. Og det er veldig høyt, sier han.

Beregninger av utvendig støy ligger i området 107 – 113 desibel ved fødeavdelingen og 95 – 97 desibel ved nyfødtavdelingen. Vindstyrken (av rotorvinden) er beregnet til cirka 25 meter i sekundet (tilsvarende full storm).

Han er også bekymret over andre typer støy som kan ha påvirkning på barna.

– Vi vet ingen ting om hvilken grad vibrasjoner vil gå gjennom veggene. Taket over oss er flatt, og vi vet heller ikke om støy vil komme via taket eller gjennom ventilasjonsanlegget, sier han.

– Men det er bare barn det dreier seg om, og da er det ikke så farlig, sier han sarkastisk.

Uke 23

Hvert år behandler nyfødtintensiven på Rikshospitalet 600 for tidligfødte barn. Av disse blir over 95 prosent utskrevet til livet, og kan reise hjem med mor og far.

– Vi har 20 senger på avdelingen, i dag er 17 av dem i bruk, forklarer overlege Sverre Medbø til Dagsavisen.

På nyfødtintensiven behandler de barn som er født så tidlig som i uke 23.

– I uke 23 behandler vi barn i samråd med foreldrene. Barn som er født i uke 24–25 behandler vi uten å ha samtale med foreldrene først. Men vi behandler sjelden noen som er før uke 23. Barna veier fra 400–700 gram når de blir født, og det er veldig lite, sier han.

De har pasienter som har vært på avdelingen i over ett år, men tidspunktene varierer vanligvis fra et par uker til måneder.

Men ikke alle for tidligfødte lar seg behandle, og har ingen sjanse til å leve opp.

– Det er mange grunner til at de ikke overlever. De kan ha misdannelser som ikke er forenelig med liv, de kan ha livstruende sykdommer, hvor vi har gjort alt vi kan for at de skal overleve men hvor vi i samråd med foreldrene avslutter behandlingen, eller de kan ha vært født ekstremt tidlig, sier han.

Ifølge Medbø er nyfødtavdelingen på Rikshospitalet den største intensivavdelingen i landet, foran nyfødtintensiv på Ullevål sykehus.

– Avdelingen er større enn alle voksenintensiver i landet, sier han.

Som overlege ved nyfødtintensiven handler hverdagen for Sverre Medbø om å gi barn med startvansker en best mulig start på livet.

Og de trenger ro.

– Den minste lille lyd kan påvirke barnet, sier han.

– Er jeg litt uforsiktig når jeg lukker døra til kuvøsen, ser man at barnet kvekker til. Dette er unødvendig støy, sier overlegen.

Selv om lydnivået er lavest mulig på avdelingen, er det ikke til å unngå at det er støy som kan påvirke barnet.

– Det er viftestøy fra kuvøsen, apparatstøy fra forskjellige apparater som barnet er koblet til, respirator og pustestøtte kan gi ubehagelig støy. Men dette er en del av behandlingen, og det beste vi kan gjøre for at barnet skal overleve til det greier seg selv. Og noe barnet må tåle. Det vi skal skåne det for er unødvendig støy. Det hender at både vi og pårørende glemmer å snakke med lav inne-stemme, sier han.

For å redusere støyen når helikoptrene lander og tar av har OUS forslått å sette øreklokker på barna når SAR Queen skal lande og ta av.

Et håpløst forslag, mener Medbø.

– Når barnet endelig er i ro, skal man vekke det, legge litt «pasta» i ytre øregang, og så sette på dem små øreklokker. Dette er en løsning som meg bekjent aldri har vært prøvd ut på små premature barn før, og noe vi ikke aner vil fungere. På barn som er født til termin bruker vi øreklokker når de skal ha MR-undersøkelse. Men disse barna har andre forutsetninger, og tåler dette mye bedre, sier han.

– Dette er tullete løsninger, som er helt håpløse, sier han.

[ Chris Michael svevde mellom liv og død på nyfødtintensiv-avdelingen. Nå advarer moren om sykehusplaner ]

Forsvarlige planer

OUS har sett kritikken fra Sverre Medbø, og kommunikasjonsrådgiver Katrina Chamberlain sier dette til Dagsavisen i en e-post.

Våre planer skal være forsvarlig, vi setter alltid pasientsikkerheten høyt, også i dette prosjektet.

—  Katrina Chamberlain, kommunikasjonsrådgiver OUS

– Vi har ikke vurdert hørselsvern som et tiltak for pasientene våre. Vår prosjekteringsgruppe har jobbet med å konkretisere flere tiltak for støyskjerming. Vi tar alle innspill fra tillitsvalgte og ansatte med i våre vurderinger. Deres innspill behandles av rådgivere som er eksperter på dette fagområdet. Våre planer skal være forsvarlig, vi setter alltid pasientsikkerheten høyt, også i dette prosjektet, sier hun.

Trenger ro

Felles for alle barna på nyfødtintensiven er at de trenger ro i en tøff fase i starten av livet.

– Det er godt dokumentert at unødig belastning første leveuken øker risikoen for hjerneblødning betydelig. Som en konsekvens av dette er det etablert en konsensus om at ekstremt premature barn ikke skal transporteres de første 2–5 dagene, og at de i denne tiden skal ha maksimal ro. Utsettes de for stress (også støy) øker risikoen for hjerneblødning betydelig, sier Sverre Medbø.

Det er godt dokumentert at unødig belastning første leveuken øker risikoen for hjerneblødning betydelig.

—  Sverre Medbø, overlege ved nyfødtintensiv Rikshospitalet

Grunnen er at de små lett lar seg stresse av støy.

– Det er rett og slett farlig for barna å bli transportert. Støyen ved transporten kan lett påføre barnet hjerneblødning, sier Sverre Medbø, og rister på hodet over beslutningen om ny helikopterplattform.

– Den beslutningene er tatt mot bedre viten, langt over hodet på oss som jobber med dette til daglig, sier han.

Han har liten tro på ledelsens løfter om at det kun skal være maks 35 helikopterturer hvert år, og at støyen ikke vil går ut over barna på nyfødtavdelingen.

– De tallene er direkte usanne. Det er styrevedtak på at SAR Queen kun skal lande på Ullevål ved større katastrofer og med pasienter med multi-traumer. Og at alt annet skal lande her hos oss. Realiteten vil være over 200 landinger/avganger, eller nær 500 flybevegelser i året, sier han oppgitt.

Et antall OUS sier er feil.

– De har valgt den mest lettvinte løsningen. Den som er billigst. Det andre, og mye bedre alternativet, som er på et område hvor det er kontorer, og overnattingsmuligheter for pårørende, vil visstnok bli mye dyrere blant annet på grunn av grunnforholdene, sier han.

– De som er der tåler godt en og annen helikopterlanding. Men det gjør ikke mine pasienter, sier Medbø.

Han er overrasket over at ikke rådene og innspillene til fagpersonellet som jobber på nyfødtavdelingene ikke er blitt tatt hensyn til.

– Vi er ikke blitt forespurt, sier han.

– Vi ble tatt med på råd for to år siden da lederlinjen diskuterte dette. Mine ledere var tydelig på hva de mente, men deres meninger ble ikke hensyntatt, da avgjørelsen ble tatt. Beslutningen er tatt uten å lytte til medisinsk faglige råd, og det synes jeg er vanskelig, sier Medbø.

[ Ordkrig om ny helikopterplattform: Mener sykehuset planlegger med feil tall ]

Høring

Dagsavisen har omtalt den planene om den midlertidige helikopterplattformen i en serie saker, og på rådhuset er reaksjonene såpass sterke, at det er kaldt inn til høring. Medbø ønsker en høring i bystyret velkommen, og håper han blir invitert for å kunne komme med sine synspunkter.

– Jeg er sjokkert over at Plan og bygningsetaten (PBE) har gitt OUS rammetillatelse til å bygge plattformen. De bygger tallene på historikk, og ikke reelle flybevegelser, sier han.

Tidligere i uken sendte tillitsvalgte et brev til justiskomiteen på stortinget, hvor de uttrykker sin bekymring, og de skal også ha et møte med dem om ikke lenge.

– Vi har også invitert justiskomiteen hit til avdelingene for selv å se hva de nå går med på, sier han.

Han håper nå at eierne, det vil si Stortinget, kan omgjøre vedtaket.

– Vi er avhengig av press fra politikere, media og brukerorganisasjoner som Prematur-foreningen til å få OUS til å snu. I ledelses-linjen har vi ikke lyktes, avslutter han.

[ Løvemammaene: Ber helseministeren stoppe helikopterplaner ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen