Nyheter

Prisene skyter i været: Rødt vil ha tak på årlig husleievekst

Prisene på leiemarkedet i Oslo når nye høyder, og nå vil Rødt ha et tak på prisveksten på fire prosent over to år. Også SV vil ta grep og foreslår å opprette en offentlig tilsynsordning for leietakere.

– Rødt vil snarlig fremme en leiemarked-pakke for Stortinget, hvor «Stortinget ber regjeringen se på muligheten til å innføre et tak på årlig husleieprisvekst etter modell fra Danmark og komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig», sier stortingsrepresentant for Rødt, og medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen, Tobias Drevland Lund til Dagsavisen.

Tobias Drevland Lund og Rødt mener suspensjonen i utreiseplikten for afghanere må forlenges snarest.

Sammen med Seher Ayar står han bak representantforslaget.

SV på sin side ønsker et statlig tilsyn som skal overvåke utleiemarkedet i Oslo.

– Et tilsyn som kan gå inn og se om det er samsvar mellom standard og prisen man betaler for leie, sier nestleder i Oslo SV, Una Pasovic til Dagsavisen.

Frys

Rødt foreslo en frys av husleieprisene i august, uten å få gehør.

– Da ble vi nærmest latterliggjort av partiene på høyresiden, sier Tobias Drevland Lund.

Prisveksten på leieboliger i Oslo bare fortsetter, og utleieprisene øker for både ettroms-, toroms- og treromsleiligheter.

  • En ettromsleilighet kostet i snitt 10.969 kroner i Oslo, opp åtte prosent fra august. Prisveksten fra september 2021 er på 6,5 prosent, ifølge tall fra Utleiemegleren.
  • En toroms i Oslo kostet i gjennomsnitt 14.757 kroner i september, en økning på 2,4 prosent fra måneden før og opp 8,7 prosent fra september 2021.
  • En treroms leilighet i Oslo kostet i gjennomsnitt 18.658 kroner i september. Det er økning på 3,6 prosent fra august og opp 9,1 prosent fra 2021.

– Så lenge det ikke blir flere utleieboliger på markedet, vil leieprisene fortsette å øke. Lite boligbygging og skjerpet beskatning medfører færre utleieboliger på markedet, sier administrerende direktør Vibecke Lyse Augdal i Utleiemegleren til NTB.

Aktualisert

Konsumprisindeksen (KPI) steg med 6,9 prosent de siste tolv månedene, noe som er mer enn økonomene ventet. Ikke siden juni 1988 har tolvmånedersveksten vært høyere.

En økning på nesten sju prosent vil svi for veldig mange, som vil få en melding samtidig som andre nødvendigheter som strøm og matvarer også er blitt mye dyrere.

—  Tobias Drevland Lund (Rødt)

I henhold til dagens lovverk er det lov å regulere husleiene en gang i året, og det skjer gjerne på høsten.

– En økning på nesten sju prosent vil svi for veldig mange, som vil få en melding samtidig som andre nødvendigheter som strøm og matvarer også er blitt mye dyrere. Dette vil igjen gå mest ut over de som ikke har så mye fra før, sier Lund, som også ønsker et utleietilsyn slik SV foreslår.

I dag er det nær en million nordmenn som leier bolig.

– Dette er en gruppe som blir fort glemt, sier han.

– Denne delen av forslaget har blitt aktualisert ytterligere i dag når vi ser at prisveksten når uante høyder. Danskene har nettopp vedtatt en maks prisøkning på leie på fire prosent over to år, og Rødt mener dette er et høyaktuelt svar på konsekvensene av prisveksten på leiemarkedet her i Norge på kort sikt.

Dagens markedsbaserte boligpolitikk er en stor årsak til at forskjellene i samfunnet vokser.

– Noen arver bolig eller midler, eller kommer raskt inn i en godt betalt jobb slik at de kan kjøpe egen bolig. Andre blir henvist til et leiemarked med usikre leiekontrakter hvor leia koster like mye som om du tar opp lån og blir selveier. Det oppstår også et skille mellom folk som bor i byen, og folk som bor i distriktene. Man kan ikke flytte til byen dersom man har investert i eget hus i distriktet fordi markedsprisen er helt forskjellig, sier han.

Forslagsstillerne støtter eierlinja og mener det skal være hovedlinja i boligpolitikken.

– Likevel er realiteten i dag at flere og flere ikke får muligheten til å kjøpe seg en egen bolig, men blir tvunget bort fra eierlinja grunnet skyhøye boligpriser, sier Lund, som ønsker å styrke Husbanken som et boligpolitisk verktøy, mer bruk av «leie til eie», en tredje boligsektor, og startlån for unge.

Førsteutkast

Oslo SVs programkomité har nylig lagt fram sitt førsteutkast til nytt valgprogram. Komiteen har vært veldig opptatt av boligpolitikk og foreslår blant annet å opprette en offentlig tilsynsordning for leietakere. Leietakere i Oslo må ofte ta til takke med dyre boliger med elendig standard, behovet for mer aktiv regulering av leiemarkedet for bolig er prekært.

Una Pasovic, Oslo SV ønsker en tilsynsordning for utleieleiligheter.

– Alle som følger @min_drittleilighet på Instagram har fått med seg hvor elendige boforhold mange leietakere i Oslo må ta til takke med, og hvor overpriset leiemarkedet er. Mangelen på regulering kombinert med den høye etterspørselen gir et enormt maktovertak til kommersielle utleiere. Derfor trenger vi å opprette en offentlig tilsynsordning for leietalere – eller et «drittleilighettilsyn» om du vil, sier leder av SVs programkomité og nestleder i Oslo SV, Una Pasovic til Dagsavisen.

Leietakere som blir utnyttet trenger offentlig instans som drar på uanmeldte besøk til utleieleiligheter og sikrer god standard til anstendig pris. Ingen bolighaier skal kunne føle seg trygge.

—  Una Pasovic, Oslo SV

Hun ønsker et tilsyn som kan komme på uanmeldte besøk til leiligheter for å sikre en god standard til en riktig pris.

– Men også at leietaker selv kan varsle tilsynet, og be de komme og ta en sjekk, sier hun.

– Leietakere som blir utnyttet trenger offentlig instans som drar på uanmeldte besøk til utleieleiligheter og sikrer god standard til anstendig pris. Ingen bolighaier skal kunne føle seg trygge, sier hun.

– Hvilke funksjoner vil dere at dette tilsynet skal ha, bortsett fra å komme på overraskende besøk?

– Akkurat det har vi ikke programfestet ennå. Men vi tenker at de må ha sanksjoneringsmuligheter, uten at vi har konkretisert det ennå. Poenget er at folk skal eie boligmarkedet mer, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen