Nyheter

Flere bydeler dropper tilbud til de minste

Åpen barnehage betydde mye for småbarnsmor Elisabeth Heradstveit. Forsker Øystein Lund Johannessen mener lite kunnskap og trang økonomi fører til at flere legger ned, og advarer mot trenden.

Sønnen til Elisabeth Heradstveit koser seg på en liten lekeplass i varmen. Da han kom til verden var landet pandemistengt, og det fantes nesten ikke plasser å leke sammen med andre innendørs. Alle de åpne barnehagene i Oslo stengte da smittevernrestriksjonene var på det strengeste, og flere har ennå ikke åpnet selv om samfunnet ellers har det. I bydelen der Elisabeth og sønnen bodde, fantes det ikke åpen barnehage – verken før eller etter pandemien.

– Vi gikk turer i nærområdet, men ikke lange turer fordi vi var avhengig av et toalett til å skifte bleier. Vi gikk ut, og hjem igjen, sier Elisabeth.

Åpen barnehage er et lavterskeltilbud for foreldre og barn før barnehage og skole. Man trenger ikke melde seg på – bare møte opp. Ofte er de i permisjon, hjemme med barna eller venter på barnehageplass. De første åpne barnehagene i Norge kom i 1988, og i dag er det omtrent 200 rundt om i landet.

– Behovet for å ha et sted å dra kom etter hvert som han ble større. Heldigvis var han så liten da alt var stengt at det gikk greit. Da hadde han mest behov for nærhet med mamma og pappa, og det var det.

I noen bydeler kan alle delta i den åpne barnehagen selv om man ikke bor der. Det fant ikke Elisabeth ut av før senere, men i mellomtiden oppdaget hun en åpen barnehage på Disen i Oslo som lot foreldre og barn fra hele byen delta. For kort tid siden ble den lagt ned.

Skaper nettverk

– I åpen barnehage har man frihet til å komme og gå når det passer. Tilbudet er lokalt, og det etableres en ny barnegruppe hver dag. Man trenger ikke binde seg opp til en fast månedlig pris, og de fleste åpne barnehager er enten gratis eller veldig billige, sier Øystein Lund Johannessen.

Han er forsker ved VID vitenskapelige høgskole, og har sammen med andre fra fagfeltet skrevet Norges første fagbok om åpen barnehage.

– Tilbudet er spesielt nyttig for dem som er i etableringsfasen, eller i en endringsfase i livet. Det kan være enslige unge, nyinnflyttede, innvandrere eller andre med litt begrenset mulighet til å komme seg rundt. Det kan være litt vanskelig å etablere nye nettverk i småbarnsfasen, og åpen barnehage er et godt sted å treffe andre med barn, sier han.

De ansatte som er der veileder i foreldre-barn-relasjonen.

– De kan gi støtte til foreldre som sliter, og har en betydningsfull og forebyggende terapeutisk funksjon.

Øystein Lund Johannessen har særlig sett på hvilken rolle åpen barnehage spiller i integreringssammenheng.

– For de som er nye i det norske samfunnet, og ikke kjenner til ideen om slippe barnet sitt fra seg til fremmede omsorgspersoner, så er åpen barnehage en fin overgang, og en mulighet til å bli kjent med barnehagens styrker på. Barna får være rundt jernalderne som er bra for språkutvikling og sosialisering. Foreldrene får en forståelse for hva barnehagen er før de skal ut i jobb, eller før barnet får behov for et mer stimulerende miljø rundt seg.

Lund Johannessen sier også at nye foreldre som selv har gått i barnehage som barn kan ha god nytte av åpen barnehage.

– De er i en ny og sårbar situasjon i livet, og det er uvant at noen andre skal passe på barnet. I åpen barnehage er det et program for dagen. Barnet får kontakter og foreldrene får et lite pusterom, og noen andre voksne å snakke med, sier han.

Elisabeth Heradstveit og sønnen.

Står uten tilbud

I Oslo er det minst fem bydeler som ikke har åpen barnehage i dag. Lund Johannessen har sett en tendens til at åpne barnehager legges ned flere steder i landet.

Tre av bydelene har planer om å åpne tilbudet igjen i løpet av høsten.

– Det er ofte en økonomisk begrunnelse, men det finnes også skepsis langt inn i barnehagepedagogikkmiljøene. De mener de åpne barnehagene har for få pedagogisk ressurser – og at det bare en som en kafé, sier han.

Det stiller Elisabeth seg undrende til.

– Hvordan i alle dager kan enkelte av fagmiljøene være negative til åpen barnehage? Der er det sangstund og hygge for barna og de voksne, sier hun.

En av bydelene som ikke har planer om starte åpen barnehage er bydel Vestre Aker. Bydelen er har flere barnefamilier enn resten av Oslo i snitt.

– Vi måtte legge den ned for en del år siden. Siden da har vi ikke hatt lokaler som har egent seg for drift av åpen barnehage. Selv om vi har mange barnefamilier, er det ikke det største behovet i bydelen. Noen foreldre vil nok mene at det er det, men det er ikke veldig stor etterspørsel etter det, sier avdelingsdirektør for oppvekst i bydelen, Edith Aars.

Da bydel Nordstrand stengte bydelens åpne barnehage under pandemien, var det flere småbarnsforeldre som savnet den og skrev til bydelen. I mars i år kunne de åpne dørene igjen.

– Har folk i bydelen skrevet til dere?

– Den gang vi la det ned, ble det en del spørsmål, mange dro til åpen barnehage på Ullern eller Frogner, sier Aars.

Bydel Ullern tar imot familier fra Vestre Aker dersom det ikke er fullt. De har imidlertid måttet si nei til familier fra Bærum og fra andre bydeler fordi de ikke har plass.

– Er det økonomiske årsaker til at dere ikke har åpen barnehage?

– Hadde vi hatt lokaler med uteplass så kan det godt hende at vi hadde åpnet tilbudet igjen, men det handler simpelthen om at vi ikke har egnede lokaler, sier Aars.

Står i kø

Bydel Gamle Oslo har en åpen barnehage på Grønland som har vært i drift i mange år. Den har åpent fem timer fem dager i uka, og plass til 24 barn og 24 voksne. Tilbudet er svært populært.

– Etter korona har det vært en jevn økning av besøkende. Flere dager i juni måtte personalet lage køsystem, da ikke alle kunne slippe inn samtidig, sier Ane Irgens som er teamleder i bydelen.

Elisabeth Heradstveit mener bydelene har et ansvar for å informere om hvilke tilbud som kan brukes av alle på tvers av hvor man bor. Den informasjonen savnet hun da hun selv lette etter steder å dra. Heldigvis traff hun andre småbarnsforeldre gjennom ulike facebook-grupper, og hadde andre med barn hun kunne møte fra før av.

– Det er så utrolig viktig å komme seg ut og møte andre. I åpen barnehage blir man kjent med andre, og det er sosialt for barna. Når de er ett år skyter utviklingen fart og de trenger etter hvert mer og mer stimulering fra omgivelsene rundt seg, sier hun.

Lund Johannessen synes det er trist at fem bydeler i Oslo står uten åpen barnehage, selv om det er positivt at tre av dem har planer om å åpne tilbudet i løpet av høsten. I Oslo er det bydelene som har ansvar for drift av barnehager.

– Det har vært flere åpne barnehager som er blitt lagt ned av ulike kommunestyrer. Det er den banale forklaringen om at de legger ned noe de ikke må ha når de er i en pressa økonomisk situasjon. Ordinær barnehage må man ha – åpen barnehage ligger litt lavere for hogg, sier han.

Han sier det i lang tid har vært begrensa med kunnskap om åpen barnehage.

– Det var noe av grunnen til at vi skrev fagbok. Jeg tror manglende kunnskap er en del av bildet når kommunene får kniven på strupen og må spare penger. De kutter det som ikke oppfattes som obligatorisk, men det får ofte langsiktige konsekvenser for det forebyggende arbeidet. Det er lett å se likheter til da mange ungdomsklubber ble lagt ned. Nå har vi fått dokumentert at åpen barnehage har pedagogiske og nettverksbyggende sider.

Elisabeth Heradstveit håper flere bydeler og kommuner vil satse på de minste og deres foreldre.

– Jeg synes det er veldig skuffende at flere steder mangler åpen barnehage. De må tenke på de små. Dette tilbudet er helt nødvendig i et samfunn hvor alt er så dyrt. Det blir bare vanskeligere og vanskeligere å finne på ting for barna som man ikke må betale for selv, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen