Nyheter

Bekymret for en million nordmenn: – De som har det vanskelig i dag, vil få det enda vanskeligere

Leieboerforeningen er lite fornøyd med regjeringen og byrådets boligpolitikk, og støtter Oslo SVs forslag om en egen byråd og SVs forslag om egen minister for boliger.

– Jeg er sikker på at vi vil se en økning i antall vanskeligstilte på boligmarkedet nå som den ene krisa avløses av den andre. Å skape en god boligpolitikk haster – og nå må det være leieboernes tur, sier Anne-Rita Andal, avdelingsleder for bomiljø i Leieboerforeningen, til Dagsavisen.

Verken regjeringen eller byrådet har levert på bolig, mener hun. Og nå haster det altså mer enn noen gang.

Tre byråder

I forrige uke gikk gruppeleder i Oslo SV og mente det var på tide at Oslo fikk en egen boligbyråd. Senere fulgte SVs stortingsrepresentant Grethe Wold opp, og tok til orde for en boligminister.

– Vi er skeptiske til hvordan boligpolitikken i Oslo er organisert. Det sies at det er byutviklingsbyråden som er boligbyråd. Men boligpolitikken ligger under tre forskjellige. Boligbygg ligger under næringsbyråden, det boligsosiale under byråd for arbeid, integrering og arbeid, mens bytuviklingsbyrådet har med det som gjelder nye bygg, sier hun.

Velferdsetaten i Oslo kommune har fått i oppdrag å lage et kunnskapsgrunnlag om det boligsosiale arbeidet for byrådet, og i den sammenheng har Leieboerforeningen blitt bedt om å komme med sine innspill til hvordan de ser på kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet.

Tiltak

Her har de kommet med tiltak de synes fungere godt, og hva de synes er mindre bra.

Blant annet skriver de at fordelingen av det boligsosiale feltet på flere byrådsavdelinger er til hinder for det boligsosiale arbeidet, og at:

«Fordelingen mellom bydelenes ansvar (inklusive bydelenes ulike organiseringsmodeller), Velferdsetaten og BBY medfører både silotenkning og mangel på helhetlig boligsosial innsats. Den tette sammenhengen mellom det fysiske og det sosiale bomiljøet vanskeliggjøres når ansvarsområdene er fordelt mellom foretak, etat og bydeler.»

Anne-Rita Andal i Leieboerforeningen.

– Da byrådsleder Raymond Johansen lanserte byrådssaken Nye veier til egen bolig, skrev han i en kronikk i Vårtoslo at markedet skulle være en tjener og ikke en herre. Men slik er det ikke blitt. Markedet er herren, sier hun.

Ifølge Anne-Rita Andal er salg av den kommunale boligmassen en av de største feilene Oslo har gjort på boligmarkedet.

Det handler mye om en helhetlig tenkning. Det mangler Oslo, slår hun fast.

Mange leier

Ifølge Leieboerforeningen er det i dag en million nordmenn som leier bolig. Og de frykter at leietakere vil få det enda vanskeligere i tiden fremover med dyr strøm, høy rente, høye matvarepriser og høye drivstoffpriser.

– De som har det vanskelig i dag, vil få det enda vanskeligere, mener Anne-Rita Andal.

Hun mener at Oslo hadde en unik mulighet ved å opprette en tredje boligsektor, men at det ikke har fungert etter intensjonene.

– Oslobolig, som byrådet feilaktig kaller den tredje boligsektor, er blitt en snarvei inn i boligmarkedet for noen få, sier hun.

De som har det vanskelig i dag, vil få det enda vanskeligere.

—  Anne-Rita Andal, Leieboerforeningen

– I Norge er det ensidig fokus på at alle skal eie sin egen bolig. Derfor blir det ikke gjort noe med utfordringene i et allerede presset leiemarked, sier hun.

– Det vi trenger aller mest er en ny husleielov, noe vi i Leieboerforeningen har jobbet mye for å få til, sier Anne-Rita Andal.

– SV har i samarbeid med oss stilt spørsmål til kommunalministeren om det vil bli satt ned et lovutvalg for å fremme en ny husleielov. I svaret fra daværende kommunalminister Bjørn Arild Gram (Sp) er det litt sånn «same prosedure as last year». De svarer at de skal se på muligheten for en eventuell revurdering. Noe som er et svar vi ikke er fornøyd med, sier hun.

Treårskontrakter

Mens det i naboland som Sverige, Finland og Danmark er vanlig med lange leiekontrakter, er det vanlig å gi treårskontrakter i Norge. Det skaper en ufrivillig mobilitet hos mange leieboere, mener Andal.

– Vi vet at folk lider av det. Ikke bare barnefamilier – de fleste mennesker har behov for en trygg og forutsigbar bolig. Jeg kjenner folk som bruker det siste året av leiekontrakten til å grue seg til hva som skjer når kontrakten opphører – i den grad at de får angst og må få profesjonell hjelp. Sånn kan vi ikke ha det, og det bryter også med menneskerettighetene, som sier at alle har rett på en langsiktig bolig der man selv kan bestemme når man vil flytte, sier hun.

Andal kommer nettopp fra studietur i Helsingfors, i en by på omtrent samme størrelse som Oslo.

– Der har kommunen hatt en bevisst strategi om å beholde kommunalt eierskap for å bygge gode leieboliger slik at alle har råd til å bo i byen.

Hun viser til at Oslo kommunes eget eiendomsselskap HAV Eiendom skal utvikle 1.500 boliger på Grønlikaia.

– Det er en helt unik mulighet til å bygge rimelige leieboliger og skape et blandet bomiljø der folk med forskjellig størrelse på lommeboka kan bo og leve sammen. Men HAV skriver til og med på sine egne nettsider at det vil bli dyrt å bo på Grønlikaia. Det er nesten ikke til å tro at Oslo kommune lar ennå en sjanse til å skape et inkluderende boligområde gå ifra seg til fordel for enda mer segregert boligutvikling. Kommunen bør dra i nødbremsen og tenke nytt om Grønlikaia, sier Andal.

Stortingsmelding

Dagsavisen har forlagt kritikken fra Leieboerforeningen til både byutviklingsbyråden og kommunaldepartementet. På grunn av ferieavvikling kunne ingen svare hos byråden, mens statssekretær statssekretær Nancy Porsanger Anti (Sp) svarte for Kommunal og distriktsdepartementet.

Statsekretær Nancy Porsanger Anti (Sp)

– I Hurdalsplattformen sier vi at vil føre en aktiv boligpolitikk. Vi har nå startet opp arbeidet med en stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk. Meldingen vil ta for seg både leiemarkedet og eiermarkedet. Regjeringen er opptatt av at vi ikke har ett boligmarked i Norge. Det er store geografiske forskjeller og utfordringsbildet varierer i ulike deler av landet. For oss er det viktig at kommunene får de rammebetingelsene og forutsetningene de trenger for å ta en aktiv boligpolitisk rolle, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.

Vi har nå startet opp arbeidet med en stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk. Meldingen vil ta for seg både leiemarkedet og eiermarkedet.

—  Nancy Porsanger Anti (Sp), statsekretær

Regjeringen har lagt fram for Stortinget et forslag om en ny lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale området. Lovforslaget vil bidra til å klargjøre for kommunene hvilke plikter de har, og til at vanskeligstilte på boligmarkedet får bedre informasjon om hva slags hjelp de kan få. I Hurdalsplattformen sier de også at de vil vurdere husleieloven som forbrukerlov, og sikre leietakere mer stabile leieforhold.

– Vi har blant annet etablert et nytt forskningssenter på OsloMet for forskning om bolig og velferd (BOVEL). Det vil gi oss mer langsiktig forskning på leiemarkedet generelt og kommunal utleiesektor spesielt. Departementet har inngått en samarbeidsavtale med Leieboerforeningen for å få fram leietakernes stemme og utvikle mer kunnskap om leietakeres situasjon, sier statssekretæren.

Regjeringens plan er å legge fram boligmeldingen for stortinget våren 2024.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen