Nyheter

Flyktet fra krigen: – Det er helt umulig å vite når den slutter, hvis den slutter

Ukrainske Olena Pitkevych og Misha Volk er lettet over å være i sikkerhet, men bekymringen for hjemlandet er fortsatt sterk: – De forteller oss at vi ikke skal stresse, men det er umulig.

– Det er umulig å skjønne hvordan det er å være flyktning. Helt til du er det selv, sier Olena Pitkevych til Dagsavisen.

Krigen i Ukraina har herjet i over fire måneder, og folk har begynt å bli vant med å se krigen på nyhetene.

Men sånn er det ikke for alle. To ukrainske flyktninger, Olena Pitkevych og Misha Volk, forteller at selv om de er trygt i Norge nå så klarer de ikke å slutte å bekymre seg for krigen hjemme i Ukraina.

Vanskelig å tenke på annet enn krigen

– De forteller oss at vi ikke skal stresse, men det er umulig å ikke stresse. Alt er nytt, og jeg klarer ikke å slutte å tenke på situasjonen i Ukraina, sier Olena.

Hun sier at det er vanskelig å lære seg norsk og drive med voksenopplæring når hun hele tiden blir påminnet alt det fæle som skjer i landet hun måtte flykte fra.

Olena Pitkevych (38)

– Det er veldig vanskelig å gå stegene fremover. Jeg prøver å lære så mye som mulig, men så leser jeg nyhetene, og må repetere alt på nytt. Alt går inn det ene øret og ut det andre, sier Olena.

Hun forteller at hun har familie der fortsatt, og er spesielt bekymret for deres sikkerhet.

– Det er vanskelig med all usikkerheten. Du kan lage en plan, men plutselig går planen i stykker bare jeg får en telefonsamtale fra foreldrene min i Ukraina, forklarer hun.

Olena har tre barn. Hun forteller at det viktigste for henne nå er at de har en fremtid og er trygge.

– For en uke siden vekket sønnen min meg fordi han hadde et mareritt om å bli kjørt over av en tanks. Jeg prøvde å skjerme de fra krigen da vi var i Ukraina, men de hørte fortsatt sirenene og eksplosjonene, sier Olena.

Bekymret for kameratene sine

Hele Misha Volks familie har klart å komme seg til Norge. Han er også lettet over at kjæresten klarte å komme seg til Norge én uke etter senere, men han er veldig bekymret for vennene sine i Kyiv.

– Der vet man aldri hva som kan skje, sier Misha.

Misha Volk

Det dør rundt 100 ukrainske soldater hver dag sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj tidligere i juni.

– Det var en liten pause i krigføringen, sa kameratene som bor der til meg. De sa det var litt roligere. Men for en uke siden så begynte det på nytt. Jeg er mest redd for de som skjer i Kyiv og bombingen, sier Misha.

Tidligere denne uka var det et russisk rakettangrepet mot et kjøpesenter i Krementsjuk. Heldigvis sier Misha at ingen han kjente ble berørt av hendelsen.

For Misha er det trist og vanskelig at vennene hans ikke får lov til å reise ut av Ukraina.

– De vil selvfølgelig komme til Norge, spesielt når jeg forteller om livet mitt her. Men siden de er voksne menn så får de ikke forlate landet nå, sier Misha.

Ukrainske menn i alderen 18-60 år fikk tidlig beskjed om at de måtte bli i Ukraina for å bistå i kampen mot de russiske troppene.

– Det er ekstremt problematisk. Det er ikke jobber der og lønningene er redusert. Og de får ikke reise ut for å jobbe. Det syntes jeg er et problem. Matprisene har også økt betraktelig, egentlig prisene på alt. Og det er ikke bare det med matkrise og dårlig med jobb, men det er reell fare for å miste livet, sier Misha.

Norge har vedtatt å bosette 35.000 flyktninger i 2022. Siden direktoratet begynte å føre oversikt over søknadene 25. februar i år, er det registrert 19.333 asylsøknader fra flyktninger fra Ukraina. Til sammen er 11.691 flyktninger bosatt i år, hvorav 9.080 er flyktninger fra Ukraina. Misha og kjæresten bor nå sammen i Norge.

– Jeg føler meg veldig bra etter jeg kom til Norge. Til og med bedre enn før krigen. Staten hjelper veldig mye. Jeg er fornøyd med den hjelpen jeg får, sier Misha.

Usikkerheten om fremtiden

Ukrainere i Norge kan begynne å jobbe når man har fått vedtak om at kollektiv beskyttelse (asyl) er innvilget. Olena forteller at hun vil bli lærer her i Norge.

Høyre-lederen, Erna Solberg, så tidligere i år at arbeidsplasser må være mer åpne for å ta flere ukrainere ut i jobb. Når flyktninger fra Ukraina nå kommer til Norge, tar Høyre til orde for et «hurtigspor» ut i arbeidslivet, fremfor et ordinært introduksjonsprogram.

– Jeg har lyst til å gi noe også, ikke bare ta, sier Olena.

Hun er takknemlig for å ha fått lov å komme til Norge og føler seg godt tatt imot. Men selv om hun mener at Norge har gitt henne mange muligheter, understreker hun at hun ikke forlot Ukraina av egen vilje.

– På grunn av krigen så måtte vi dra fra Ukraina. Det er veldig fint at vi fikk komme til Norge, men jeg savner Ukraina. Jeg savner de enkle tingene. Blomstene for eksempel, sier hun.

I hjemlandet jobbet hun med rettssystemet.

– Jeg jobbet med flyktningstatus. Også plutselig er det jeg som trenger flyktningstatus, forteller Olena.

Misha ser ikke noe slutt på krigen. Han bodde også i Kyiv. Nå vet han ikke om huset han bodde i er bombet i stykker.

– Det er helt umulig å vite når krigen slutter, hvis den slutter. Er det noe å komme tilbake til? Det vet jeg rett og slett ikke, sier Misha.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen