Ringer krisetelefon etter masseskytingen: – Kan ikke la redselen ta overhånd

– Det som mange sitter igjen med nå er at vi kjenner på en sånn «survivals guilt». Mange tenker at dette kunne vært meg og jeg må bidra der jeg kan, at man kunne gjort mer men vet ikke helt hvordan, sier lederen av Skeiv Verden, Bassel Anis Hatoum

Det er over et døgn siden terroren skjedde og Hatoum, forteller at det som har skjedd begynner å synke mer inn.

– Vi må også passe på oss selv og hverandre. Jeg tror lørdagen var en sjokk-dag, mens søndageng er en dag man kanskje sitter litt igjen og alene med de tunge følelsene og sorgen. Det er en dyp sorg. Det er tungt, fortsetter han.

Ikke la redselen ta overhånd

– Det er helt lov å føle seg redd og utrygg. Den beste medisinen mot det er å være sammen med andre og være i et skeivt fellesskap, for å bygge opp den tryggheten igjen, sier Hatoum.

Han legger vekt på at dette var et engangstilfelle og at denne personen var mentalt ustabil.

– Det er ikke sånn samfunnet vårt er. Vi kan ikke la redselen ta over, sier han.

I tillegg til dette, utdyper han at det ikke gjør noe godt å gi en hel minoritetsgruppe skyld i hva én mann har gjort. Og at vi må jobbe mot rasismen og islamofobien som har dukket opp etter at gjerningsmannen ble kjent.

– Vi har allerede nok med å prosessere de følelsene som er knyttet mot homofobi og transfobi, og å måtte takle rasisme og islamofobi på toppen av det, gjør livet veldig, veldig vanskelig. Spesielt oss skeive med minoritetsbakgrunn, forteller Hatoum, og fortsetter:

– Hvis vi møter dette med islamofobi og rasisme kommer vi til å få et enda mer polariserende samfunn og et enda mer hatefullt samfunn. Det er ikke det noen av oss ønsker.

[ Elden: Politiet sa de ville godta avhør av terrorsiktede uten opptak, men snudde ]

– Det viktigste var at vi var sammen

Skeiv Verden har, i forbindelse med terroren, opprettet en krisetelefon som er åpen for alle.

– Vi har fått mye folk som har ringt. Det er ikke nødvendigvis per telefon at vi prøver å møte folk. Vi prøver å samle folk så langt det lar seg gjøre, men det er jo noen som ikke har mulighet til å møte opp fysisk, sier Hatoum.

Han forteller at de som har ringt har for det meste vært folk som ikke bor i Oslo. Videre legger Hatoum vekt på at de jobber mest for at folk kan møtes fysisk.

På lørdag hadde de først frokost på Grønland kirke for så at de holdt lokalene sine oppe for alle helt til kl. 19. Han forteller at det var rundt 200 mennesker innom dem i løpet av dagen.

– Noen gråt, noen trøstet, noen hadde behov for støttesamtaler, mens andre hadde bare behov for å være med andre. Noen var sinte og noen var redde. Men det som var det viktigste var at vi var sammen, og den tryggheten vi fant av å være sammen, forteller Hatoum.

Skeiv Verden komme til å ha åpne lokaler fra kl. 12–19 hver dag denne uken, i tillegg til å arrangere arrangementer der folk kan få mulighet til å uttrykke følelsene sine.

[ Politiet vil ikke svare på om de har gått til aksjon mot flere i etterforskningen ]

Folk reagerer forskjellig

Dagsavisen snakket også med psykolog og forsker, Marianne Skogbrott Birkeland, ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om hvordan folk bør håndtere frykten etter hendelsen.

– Folk reagerer forskjellig så det påvirker selvfølgelig folk forskjellig. Det er viktig å få med at for de fleste så går dette fint, sier Skogbrott Birkeland.

Hun forklarer at det er noen grupper som er spesielt utsatte for stressreaksjoner etter hendelsen. Den første er de som ble rammet selv, de som er etterlatte, skadde eller vitner, eller kjenner noen som ble rammet; den andre er de som har psykologisk nærhet til hendelsen, det vil da bli de som er en del av LGBTQ+ miljøet. De som opplever terroren som et angrep på samfunnet vårt kan også oppleve stressreaksjoner. Det samme gjelder de som har opplevd lignende hendelser før.

– For en skeiv person som har vært utsatt for noe lignende før så vil dette være verre. Det er det en del skeive som har. Flere har opplevd og blitt utsatt for hatkriminalitet, vold og, til og med, krig. For dem vil en sånn hendelse være noe som vi kaller en påminner. Som vil kunne gjøre at gamle reaksjoner kommer tilbake i en kort periode, sier Skogbrott Birkeland.

Det viktigste man kan gjøre hvis man føler på stress eller frykt er å være med andre, forteller hun. Og å snakke om det, men legger vekt på at det kun er bra hvis man selv har lyst.

– Hvis du ikke har lyst å snakke om det så er det helt greit. Det viktigste er å være sammen med andre, fortsetter Skogbrott Birkeland.

– Etter hvert er det viktig å prøve å fortsette livet som før. Gå på skole, eller jobb, og treffe venner, gjøre de tingene som man vanligvis liker å gjøre, sier hun.

Hvis man fortsatt sliter med å finne roen i den vanlige hverdagen etter et halvt års tid så anbefaler hun å søke hjelp.

– Da kan man gå til fastlegen i første omgang å be om å få vurdert om man kanskje har utviklet posttraumatiske stresslidelse (PTSD) eller andre stressreaksjoner. Hvis du har det så finnes det gode behandlinger for det, som hjelper mange, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Skeiv Verden tilbyr hjelp for både individuell- og sosial støtte:

Tel: 405 65 710

---