Vil kutte elbilfordelene: – En elbil er også en bil som tar plass i trafikken

– En elbil er også en bil som tar plass i trafikken. Vi har som mål å redusere biltrafikk i byene. Med en halv million elbiler på veiene nærmer vi oss et punkt hvor det må vurderes en gradvis avvikling av takstfordelene i bomringene, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i en pressemelding.

16. juni kom Statens vegvesen med sin anbefaling til regjeringen, etter å ha vurdert hvordan kollektivtrafikken kan vinne tilbake passasjerer. Elbilfordelene er en av årsakene til at det er fortsatt er færre som reiser kollektivt sammenlignet med årene før pandemien, ifølge vegvesenet.

Nå mener de at takstene for elbilene i bomringene bør øke til 70 prosent av full takst. Fra 2025 bør elbiler og bensin-/dieselbiler belastes likt. Dette gjelder for personbiler i bomringene i de store byene, skriver vegvesenet.

Mener elbileffekten er oppnådd

Fordelene for elbiler har vært et insentiv for å få en overgang fra bensin og diesel til elektrisitet. Statens vegvesen mener den ønskede effekten er oppnådd.

Forslagene til nedtrapping av noen av elbilfordelene kan starte uten at det reduserer disse bilenes konkurransekraft vesentlig, mener Statens vegvesen. Folk vil fortsatt velge å kjøpe elbil. Det påpekes likevel at dersom både lokale fordeler og avgiftsfritak faller bort, vil elbilen bli mindre attraktiv.

Statens vegvesen mener at en innstramming av bruksfordelene for elbil i bomringen vil bidra til redusert bilbruk i og inn mot de største byene, og gi bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken.

Dette er deres konklusjon:

• En gradvis utfasing av elbilfordelene i bomringene vil trolig ikke påvirke elbilholdet i særlig grad.
• Vegvesenet anbefaler at dagens maksimale sats for elbiler heves fra 50 til 70 prosent av taksten for fossile personbiler. Det legges opp til lik takst for elbil og fossilbil fra 2025, men med forbehold om at vi når målet om at alle nye personbiler skal være nullutslippsbiler i 2025.

[ Alt du trenger å vite om bompenger og Fornebubanen ]

Raser

Både Norges Automobil-Forbund (NAF) og Elbilforeningen er strekt uenig.

– Det er ikke elbilistenes feil at kollektivtrafikken ikke er god nok. Dette blir først og fremst en kraftig ekstraregning til alle de som har gjort som politikerne har ønsket og skaffet seg en elbil. Så lenge bompengene økes uten at folk får et bedre kollektivtilbud er det bare å legge en ekstra kostnad på folk som ikke har alternativer, sier senior kommunikasjonsrådgiver i NAF Ingunn Handagard i en pressemelding.

Kommunikasjonssjef Unni Berge i Elbilforeningen kaller det «En krigserklæring mot elbilsatsingen».

– Statens vegvesen foreslår i realiteten at bensin- og dieselbiler skal styrke sin konkurransekraft i byområder. Det er elendig miljøpolitikk, sier hun.

Mindre penger i kassa

I Oslo kommune har de store kollektiv- og samferdselsprosjektene slitt med finansieringen etter at stadig flere har skaffet seg elbil. Elbiler betaler bare halvparten av det bensin- og dieselbiler gjør i bompenger, og når flere skaffer seg elbil blir det færre bompenger til prosjektene. Ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikken har Oslo nest størst elbilandel per fylke, etter Akershus.

Selv om Oslo kommune har fått inn 4 milliarder i året i bompengeinntekter, har de vært nødt til å øke bompengesatsene med 40 prosent for å kunne finansiere Fornebubanen. Det førte til reaksjoner.

– Igjen er det folk på østkanten som må ta regningen, ved å betale for noe få i Groruddalen vil bruke, sa leder av bydelsutvalget i Bydel Stovner, Rashid Nawaz (Ap), til Dagsavisen i begynnelsen av mai.

Bomavtalen mellom Oslo og Viken innebærer at hver gang en bom passeres i Oslo, så går 60 prosent av pengene til Oslo, mens 40 prosent går til Viken.

Etter mye debatt og forhandlinger fikk Oslo Ap reforhandlet kostnadsfordelingen for Fornebubanen til at Oslo skal betale for 47 prosent, og Viken betaler 53 prosent. Inntektene fra bompengene i Oslo fordeles fortsatt 60–40.

[ I dag begynner den ni uker lange skoleferien for unger mellom seks og atten år. Er det fest eller kolera? ]

Øst og vest

En ny rapport fra Fremtind Service for året 2021 viser at det er store forskjeller mellom Oslo og Bærum, og mellom bydelene i Oslo.

– Oslo skiller seg markant ut fra kommunene rundt. Eksempelvis betaler den gjennomsnittlige Oslobilisten 45 prosent mer i bompenger enn en Bærumsbilist og mer enn dobbelt så mye som Asker-bilistene, sier Svein Skovly, kommersiell direktør for Fremtind Service.

Rapporten blest først omtalt av Minerva, og tallene er basert på om lag 250.000 personkunder.

Også innad i Oslo er det betydelige forskjeller på bompengebelastningen mellom bilister fra ulike deler av byen.

I bydel Ullern er bompengetrykket lavest, men de betaler likevel mer enn de fra Lørenskog som er den dyreste nabokommunen. Tallene er henholdsvis kr 504,51 og 502,39.

[ Regnskap Norge: Elbil-moms vil kreve lovendring ]

– De Oslobilistene som betaler mest i bompenger bor i bydelene Alna og Bjerke. I disse to bydelene er gjennomsnittlig månedsbetaling av bompenger 635 og 634 kroner. I motsatt ende av skalaen finner vi bydelene Ullern og Vestre Aker. Her er månedsbetalingen henholdsvis 505 og 522 kroner. Den gjennomsnittlige Alna-bilisten betaler 25 prosent mer i bompenger per måned enn en bilist fra Ullern, sier Skovly.

Han sier til Dagsavisen at de ikke har sett på biltype eller antall passeringer, men utgiftene fordelt på kundene i bydelene. De tror ulik elbilandel kan spille en stor rolle.

– Vi vet ikke hva som er årsaken, men det er høyst sannsynlig at det er knyttet til antall elbiler i bydelene, og antall passeringer. Hvis prisutgiftene i hovedsak er knyttet til elbiler, blir det interessant å se effekten av takstendringene som kommer og kom det vil påvirke fordelingen mellom bydelene, sier Skovly til Dagsavisen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen