Nyheter

Svarer Ropstad i Pride-debatten: – Et gufs fra fortida

KrFs Kjell Ingolf Ropstad kritiserer Osloskolen for å invitere barn til Pride-paraden. Skolebyråden i Oslo mener Ropstad bommer grovt.

Skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) i Oslo, svarer på kritikken fra Krfs Kjell Ingolf Ropstad.

Det ble nylig debatt da Osloskolen inviterte alle ansatte og elever med foreldre til å gå sammen med dem i Pride-paraden lørdag 25. juni.

Tidligere barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad for Kristelig Folkeparti (KrF) sier nå til den kristne avisa Norge I dag at Osloskolen går utover sitt mandat.

Kritikken kom først fra en lærer i Osloskolen. Han mener skolen «pusher» ideologi på skolebarn, og syntes foreldrene burde orienteres om hva barna lærer om Pride på skolen. Han sier til NRK at deltakelse i toget er toppen av et isfjell. Også Kjell Ingolf Ropstad sier nå at han reagerer på at foreldre og barn blir invitert av skolen.

Ansvar hos foreldrene

– Det er kritikkverdig at foreldrene ikke ble orientert da det er ulike meninger om Pride også blant foreldre. Jeg mener det er foreldrene selv og skolen som i takt med barnets alder, har ansvaret for å gi barna et verdisett der man møter andre med respekt, toleranse og kjærlighet for alle mennesker, sier Ropstad til kristne avisa.

Han kaller Pride et politisk arrangement og mener Oslo-skolen går utover sitt mandat. Det er skolebyråd i Oslo, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) sterkt uenig i.

– Her bommer Ropstad grovt. Osloskolen skal sørge for at alle elever blir inkludert. Opplæringsloven sikrer at skolene skal være preget av likeverd og verne om mangfold. Det er nettopp dette disse undervisningsoppleggene bidrar til. Det er veldig mye i læreplanene som går rett i kjernen av det budskapet som settes fokus på i forbindelse med Pride, sier hun til Dagsavisen.

Pride-paraden i Oslo i 2021. En lærer i Osloskolen reagerer på at lærere og elever i år kan gå under Osloskolens fane.

Lærerplanen

Kropp, kjønn og seksualitet nevnes en rekke ganger i lærerplanene for grunnskolen allerede fra 1. klasse. Fra 3. klasse nevnes kjønnsidentitet. For 5–6. klasse skal elevene lære om «variasjon i seksuell orientering», og «reflektere over variasjoner i identiteter, seksuell orientering og kjønnsuttrykk».

– Osloskolen er helt i kjernen av sitt mandat i å fremme verdien av inkludering og mangfold, sier Holmås Eidsvoll.

– Det er ingen som krever at man skal signere på en politisk erklæring for å delta i paraden. Det er mange ulike organisasjoner og arbeidsplasser som deltar. Oslo kommune har deltatt i paraden med egen parole tidligere, og i år går Osloskolen for første gang med en egen parole. Det er helt frivillig for elevene og ansatte å delta, men alle er invitert. De yngste elevene i 1–10. trinn må ha med seg en ansvarlig voksen om de vil delta i paraden, sier hun.

Hun mener mange skoler har orientert foreldrene om at de bruker slutten av mai og juni til å markere Pride.

– Dette er en helt naturlig del av læreplanen. Når det er sagt så er det ikke noe automatikk i at foreldrene trenger mer informasjon om dette temaet enn de får om andre temaer som undervises i på skolen, sier hun.

Vil ikke gå selv

Kjell Ingolf Ropstad sier til Norge i dag at han i likhet med tidligere år skal ikke delta i paraden. Begrunnelsen er den samme som før.

– På den ene siden er det en markering av at mennesker er like mye verdt og at ingen skal trakasseres for hvem de er, som det ikke er vanskelig å støtte opp om. Men det er også en politisk markering fra en organisasjon som løfter mange saker som jeg og KrF er sterkt uenig i, slikt som å åpne opp for surrogati og gjøre det lovlig å kjøpe sex, sier han.

Sunniva Holmås Eidsvoll synes ikke det er problematisk at organisasjonen Fri har politiske vedtak. Oslo kommune er også partner til Pride paraden.

– Organisasjon Fri står for sine vedtak. Man må ikke være enig i alt de mener for å gå i paraden, det viktigste er at man er opptatt av mangfold og inkludering. I Oslo kommune har vi tydelig handlingsplan, Stolt og fri, som er bredt politisk forankra om at kommune skal markere Pride, sier hun.

– Mener du det er viktig at arrangøren er politisk nøytral?

– Nei. Det synes jeg ikke er nødvendig. Jeg syns markeringen har fungert veldig bra i Oslo. Det er mange politiske partier som har tradisjon for å gå i paraden, uten at de nødvendigvis er enig i alt som arrangøren har vedtatt i sin politiske plattform. Man blir ikke tvunget til å støtte organisasjonens standpunkter, men man er med på å feire mangfold og ulike kjønnsuttrykk. Det trenger vi mer av i Oslo, og i samfunnet ellers.

Hun er kritisk til Ropstads begrunnelse for å ikke gå i paraden.

– Det kan virke som at Ropstad misforstår med vilje og bruker det som en politisk markering for å slippe å gå i paraden. Paraden handler om å omfavne mangfoldet i kjønnsuttrykk og seksuelle orienteringer. Man trenger ikke være enig i alt arrangøren står for å gå i paraden.

Ikke for barn

KrFs Kjell Ingolf Ropstad sier også til avisa at han er kritisk til at politisk arrangement som Pride henvender seg direkte til små barn.

På spørsmål fra avisa om hva han synes om at Pride nå markedsfører seg mot små barn. Oslo Pride har blant annet Mini Pride fem dager før paraden med «Drag for Barna». Ifølge arrangøren er det et dragkonsept rettet mot barn og barnefamilier. Det er aktiviteter tilpasset for barn mellom 4–8 år, som fortellerstund, fortellerforestilling, glitterstasjon og barnedisko.

– Barn må få være barn og jeg er kritisk til at et politisk arrangement slik som Pride henvender seg direkte til små barn, sier han til Norge i dag.

Skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll mener på sin side at det er åpenbart at skolene må snakke med barn om teamene.

– Det finnes et mangfold av kjønnsidentiteter og legninger i Osloskolen. Det er en helt naturlig del av skolen vår, og det må vi tørre å snakke om. Det skal de ikke barna skjermes fra. Det er en naturlig del av deres liv, og da må vi også tørre å snakke med barna om det. Det virker som om dette er noe Ropstad er redd for, og som han tenker at barn må skjermes mot, sier hun.

Hun sier det er å bryte ned fordommer og hindre trakassering, som hun mener er et viktig mål med å ta Pride inn i undervisningen. Å ikke snakke om Pride, kjønnsmangfold og legninger i skolen er hun strekt kritisk til.

– For meg så virker det som et gufs fra fortida med utdaterte holdninger. Dette er ikke noe vi skal tie i hjel og ikke snakke med barna om.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen