María fant død sel på Holmlia: – Barn skal ikke måtte se dette

María Rodval fra Holmlia i Oslo er glad i morgenturene sine, og ønsker å ta vare på natur- og dyrelivet i byen. Mandag formiddag gikk hun sin daglige tur på Hvervenbukta, og sjekket som vanlig at det ikke lå søppel eller annet i strandkanten.

– Jeg trodde først det var en stein, men den lukta så voldsomt. Da skjønte jeg at det var en stakkars død sel, sier María Rodval.

Klokka var halv åtte om morgenen, så da Rodval ringte Mattilsynet, var ikke telefonlinja deres åpen.

Hun ringte politiet, men og de satte henne over til Kystvakten – men kystvakten henter ikke døde dyr. Mannen hennes ringte den lokale politistasjonen på Manglerud som satte henne i kontakt med Viltnemda. De ga først beskjed om at den skulle hentes i løpet av dagen, men María ble letta da hun fikk beskjed om at den var blitt henta kort tid etterpå.

– Det er en lettelse for meg at den ble henta. Det er flere barnehager i området som går tur her, og barn skal ikke måtte se dette. Dyr bør ikke ligge å råtne på populære badestrender, sier Rodval.

[ Her er reven på jakt etter pølsesnabb midt i byen. Men er det virkelig mer byrev enn vanlig? ]

– Ikke ta på døde dyr

Turid Vikøren er veterinær og fagansvarlig for vilthelse hos Veterinærinstituttet. Hun mener det er viktig at folk som María Rodval gir beskjed til kommunen når de oppdager døde dyr.

– Vi ønsker ikke at dyr skal bli liggende og råtne, spesielt ikke der det ferdes mye folk. Folk bør ikke ta i døde dyr, eller la hundene sine snuse på dem. Det er veldig bra at hun tok ansvar og ga beskjed til kommunen. Døde dyr skal håndteres av folk som vet hvordan de skal fjernes på en smittemessig forsvarlig måte, sier Turid Vikøren.

Hun påpeker at god helseovervåking av ville dyr blant annet er avhengige av at folk er observante når de er på tur.

– Vi er avhengige av et godt samspill mellom folk og myndighetene. Mattilsynet har også en vakttelefon og en varslingsside for døde dyr, fugler, fisk og akvakultur. Ved større dødelighet hos vilt, skal alltid Mattilsynet varsles.

[ – Er det ikke mulig å få skutt disse stakkarene? ]

[ – Oslofjorden er et økosystem som er i ferd med å kollapse ]

Selpest

Den døde selen på Holmlia er ikke den første døde i år. Blant annet ble det funnet en død selunge i Oslofjorden på en strandkant på Jeløy dagen før 17. mai, og i mars fant en fisker en dødende selunge utenfor Fredrikstad.

I 2020 skrev NRK om at det ble funnet ti døde selunger utenfor Larvik. Veterinærinstituttet undersøkte da selungene for selpest som sist herjet med norske seler i 2002. Den gangen døde mer enn halvparten av steinkobbebestanden, som er en av selartene i Norge.

– Vi følger med på sykdommer som kan føre til massedød, og har beredskap mot selpest, og et influensavirus. Det er ikke noe som tyder på at det er noe som foregår av smittsom karakter akkurat nå, men det er fint at folk følger med, sier Vikøren.

[ Marine-næringer kan være med å redde Oslofjorden ]

Veterinærinstituttet er i kontakt med de andre nordiske instituttene, og blir varslet dersom det blir oppdaget selpest eller andre smittsomme sykdommer.

– For at det skal oppstå store sykdomsutbrudd med mange syke og døde dyr, må det komme sel fra andre områder som har med seg et veldig sykdomsfremmende virus. Da kan det smitte over på den delen av bestanden som ikke har antistoffer, sier Vikøren.

Selene som er funnet døde de siste årene er ofte unger som ikke har funnet nok mat.

– De er ofte helt avmagra, og har i tillegg en god del parasitter. Mange seler har parasitter, men det kan bli et problem for unge svake seler. Noen seler dør også i ulykker i møte med båter eller skarpe gjenstander.

Selen som ble henta på Hvervenbukta var rotten og skal ikke obduseres ifølge Viltnemda i Oslo kommune.

Forurensing

Livet i Oslofjorden har fått det stadig verre de siste årene. En kartlegging Norsk institutt for vannforskning (Niva) foretok av Oslofjorden sommeren 2021 viste en ytterlige forverring. Det blir stadig vanskeligere for fisk og fugl og finne mat på havbunnen.

María Rodval har selv sett endringene i nærområdet.

– Jeg synes det er blitt veldig ille. Sist jeg var nede på stranda med barnebarna mine var det ikke en sjøstjerne og se! Nesten alle blåskjellene var ødelagt. I tillegg er fjorden full av piss og bæsj, hva skal man gjøre! Sier hun fortvilet.

Fredrik Myhre er marinbiolog og leder for havteamet til WWF Verdens naturfond. Han er svært bekymra.

– Livet i Oslofjorden er i ferd med å bli borte. Det gjelder også en del av maten til blant annet sel, men om det er den viktigste årsaken til at vi ser en del død sel fra tid til og annen er litt vanskelig å si. Men, på generelt grunnlag er det en medvirkende faktor i aller høyeste grad – Oslofjorden er i en alvorlig tilstand og det haster å endre hvordan vi bruker fjorden.

Myhre sier problemene til Oslofjorden blant annet skyldes klimaendringer som gjør vannet varmere.

– Overflatevannet har blitt en grad varmere bare siden 1980. Oslofjorden er en av de næreste eksemplene for folk flest når det gjelder klimaendringer i havet, sier han.

Etterslep

Mye av forurensingen skyldes avrenning fra jordbruk, og ubehandla avløp og manglende rensing av urin.

– Det er et stort etterslep i Kommune-Norge. Det er fremdeles mange kommuner rundt Oslofjorden som ikke har nitrogenrensing, og båtfolket har fremdeles ikke et forbud mot å tømme septiktanken i havet.

Han peker også på overfiske som et medvirkende problem.

– Kysttorsk og hummer har bestander på et historisk lavt nivå, og burde fått mer hjelp. Det er delvis forbud mot å fiske kysttorsk, og hummer er strengt regulert. Dessverre er ikke dette nok, vi trenger nemlig langt flere og bedre verneområder, sier Myhre.

I begynnelsen av mai sendte byrådet søknad til Fiskeridirektoratet om å opprette et permanent fredningsområde for Hummer innerst i Oslofjorden – området rundt Ormsundet, forbi øyene og til Hukodden, ifølge Aftenposten.

– Alt i havet henger sammen med alt. Norge er blant de dårligste i verden til å verne naturen langs kysten og til havs. Vi trenger flere konkrete tiltak, både for å verne dyrelivet i Oslofjorden og for å ta vare på og å restaurere viktige leveområder. Det er avgjørende både for oss mennesker og for selen, sier Myhre.

Saken oppdateres

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen