Nyheter

Barneombudet advarer om regjeringens flyktninggrep: – Dette er alvorlig

Regjeringen lemper på krav til tilsyn i fosterhjem for å håndtere den store mengden flyktninger. Det får Barneombudet til å reagere.

Hittil har det kommet 264 enslige mindreårige asylsøkere fra Ukraina, ifølge foreløpige tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Myndighetene anslår at flere vil komme, og norske kommuner har takket ja til å ta bosette 400.

For å gjøre tjenestene i stand til å ta imot flere barn på kort tid, foreslår regjeringen nå å lempe på krav til tilsyn i fosterboliger og omsorgssentre.

– Den ekstraordinære situasjonen med krig i Ukraina tilsier at staten må kunne ha et større handlingsrom enn normalt. Dette er for at vi skal være i stand til å gi alle barn som kommer et tilbud, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) til Dagsavisen.

Mer fleksibilitet

For å sikre Statsforvalteren fleksibilitet kan de nå fravike fra lovkravet om tilsyn, og selv vurdere hvor mange statlige tilsyn de skal føre i året. Det samme gjelder det kommunale barnevernets krav til bestemte tall på oppfølgings- og tilsynsbesøk i fosterboliger og omsorgssentre.

– Jeg vil understreke at det er en høy terskel for å ta i bruk endringene. Forslaget vil bare kunne tas i bruk om det oppstår en situasjon som gjør dette helt nødvendig. Per nå er det ikke nødvendig, sier Toppe.

Toppe peker på at Statens helsetilsyn er blitt bedt om å følge med på tilsynspraksisen.

– I tillegg vil det presiseres i forskriften at det fremdeles skal være periodiske statlige tilsyn, sier hun.

Barneombudet er ikke beroliget.

– Å kutte i tilsynet burde være en siste utvei. Økonomiske hensyn kan ikke trumfe barnets beste. Det beste hadde vært om regjeringen kunne tilført flere ressurser og personell. Hvis det ikke er mulig bør myndighetene vurdere om det finnes andre tilbud man heller kan kutte i, sier seniorrådgiver i Barneombudet Mathias Lia Nordmoen.

Seniorrådgiver i barneombudet Mathias Lia Nordmoen mener å kutte i tilsyn av fosterboliger bør være siste, ikke første utvei.

Savner vurdering

Lovforslaget var denne måneden ute på en kort høring før regjeringen presenterte forslagene sist uke. Også Norsk Fosterhjemsforening reagerte sterkt på forslagene i høringsrunden.

– Det å korte ned kravet til oppfølgingsbesøk og tilsyn er å utsette disse barna for nok en omsorgssvikt. Ukrainske barn må ha samme rettssikkerhet som norske barn har i fosterhjem med hensyn til oppfølging og tilsyn, skrev foreningen.

Kjersti Toppe understreker at det er en grunnleggende betingelse at behovet til de sårbare barna skal ivaretas, og at krav til rettssikkerhet blir opprettholdt.

– I arbeidet med lovforslaget har departementet grundig vurdert endringsforslag opp mot prinsippet om barnets beste, blant annet på bakgrunn av Barneombudets kritikk i høringa, sier hun.

Barneombudet mener på sin side at regjeringen har konkludert før de har vurdert om det finnes andre løsninger. De etterspør en grundigere vurdering.

– Vi har gjennom hele pandemien påpekt at regjeringen ikke har vært gode nok. Vi må nå forvente at hensynet til barnets beste tas på alvor. Er det noen som virkelig fortjener å bli ivaretatt, så er det barn som av ulike grunner ikke kan bo hjemme, eller som har vært nødt til å flykte på grunn av krig, sier seniorrådgiver i Barneombudet Mathias Lia Nordmoen.

Senterpartiets helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe vil ikke love stor reform før et valg.

Tilgang til fosterhjem

Ifølge de foreløpige tallene er det hittil kommet 104 ukrainske enslige asylsøkere under 15 år, og 160 i alderen 15–18 år. Totalt med de ukrainske barna som kommer sammen med en voksen er det registrert 5.684 asylsøknader fra ukrainske barn.

For barn under 15 år som kommer alene er fosterhjem ofte en løsning ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi). Barn og ungdom som er mellom 15 og 18 år når de ankommer Norge og søker beskyttelse, får tilbud om å bo på asylmottak for enslige mindreårige i regi av Utlendingsdirektoratet (UDI).

Regjeringen har i denne omgangen også foreslått lovendringer som skal gjøre det lettere å bosette barn i fosterhjem privat.

– Hvor alvorlig for barna det gjelder er det at regjeringen går inn for å lempe på kravene for statlig tilsyn av barn i omsorgssentre og private hjem, og oppfølging og tilsyn fra barnevernet?

– Det er alvorlig. Både for barn som befinner seg på omsorgssentre og i private hjem. Dette er barn i sårbare situasjoner, og de er avhengige av et kontrollorgan som fører tilsyn, sier seniorrådgiver i Barneombudet Mathias Lia Nordmoen

Barneombudet understreker at de har tiltro til at de aller fleste som har fosterhjem eller jobber med barn på omsorgssentre vil ivareta barnets beste.

– Men situasjoner kan oppstå og da er det viktig at noen utenifra kommer inn og passer på at barna har det bra, sier Lia Nordmoen.

– Er du overrasket over at regjeringen velger å kutte i tilbudet i stedet for å tilføre flere midler?

– Jeg kan ikke si at jeg er overrasket. Jeg savner at man i større grad ser på muligheter til å styrke tilbudet til barna i stedet for å kutte. Stortinget bør bevilge flere midler til barnevernet. Det er for få ansatte, og et felt som bør prioriteres tyngre enn i dag, sier han.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe understreker at Barne- og familiedepartementet mener at barnets behov for omsorg samlet sett fortsatt dekkes.

– Krav til rettssikkerhet består, også med disse endringene. I tillegg foreslår vi utvidelser som gjør tilbudet til barna bedre, som vi mener er i tråd med prinsippet om barnets beste, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Mindre krav til tilsyn:

  • I regjeringens nye lovforslag åpnes det for at statsforvalteren selv skal vurdere hvor mange tilsyn de skal ha ved omsorgssentre per år. For det kommunale barnevernet foreslås enkelte unntak fra kravene til antall oppfølgings- og tilsynsbesøk og tidsfrister. Kommunene skal rapportere til Statsforvalteren om de tar i bruk unntaksregelen.
  • De foreløpige endringene i barnevernloven skal gjelde fram til 1. juli 2023.
  • Regjeringen foreslår også at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) lettere kan bosette barn som kommer uten foreldre, i private hjem istedenfor på omsorgssentre.
  • Departementet foreslo opprinnelig å gi unntak fra kravet om at fosterforeldre må ha gjennomført nødvendig opplæring før barnet flytter inn. Forslaget ble trukket, og departementet skal se på om opplæringen kan gjennomføres raskere.
  • Enslige mindreårige flyktninger er barn og ungdom som kommer til Norge uten følge av foreldre eller andre voksne med foreldreansvar, og som får beskyttelse (asyl) her.

Kilde: Regjeringen.

---

Mer fra Dagsavisen