Psykisk hjelp til flyktninger: – De kommer til et system som er ikke-eksisterende

– Det finnes ikke et eget psykologisk tilbud til flyktninger. De kommer til et system som allerede er presset, sprengt og ikke-eksisterende, sier leder av Norsk Psykologforening i Oslo, Birgit Aanderaa til Dagsavisen.

Hun peker på at det har vært en stor økning i henvendelser til spesialist- og kommunehelsetjenesten, samtidig som døgnkapasiteten i psykisk helsevern også har vært skrudd ned i flere år.

– Det finnes ikke et reelt psykologtilbud i kommunene. Man hadde en forsøksordning med etableringsmidler for psykologer i kommunen, men etter at denne ordningen var over har utviklingen stoppet helt opp. Her må man på banen for å bygge opp tilbudet på alle nivåer, sier Aanderaa.

[ Lang ventetid for psykisk syke i Oslo: – Det er en veldig kritisk tid de står i ]

«Ikke realistisk»

I uke 12 rapporterte 196 kommuner til Helsedirektoratet at tilbudet om psykososial helsehjelp til flyktninger var godt, 101 mente det var utfordrerne og 14 kommuner meldte at det var kritisk.

Oslo kommune rapporterte at både tilbudet om psykososial helsehjelp, og tilbud om allmennlegetjenester til flyktninger var utfordrerne.

Generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas), Pål Nesse, mener det viktigste nå er at flyktningene kan få en så normal hverdag som mulig, rasket mulig.

– De må bli bosatt raskt i kommunene, og ikke bli værende i en ventesituasjon. Det er det aller viktigste psykososiale tiltaket nå, vi kan ikke vente på det rette helsetilbudet, sier han.

Nesse understreker at alle nesten som de ankommende har flyktet mitt i krigsangrep, forlatt sine ektemenn, kjærester og fedre.

– De har flyktet fra hverdag og normalitet, så alle er mer eller mindre i en traumatisk situasjon. Det betyr at det er viktig med et psykososialt tilbud, men man må også ta inn over seg hva realismen og kapasiteten er. Det aller viktigste er at barna kommer inn i noe som kan minne om normalitet, sier han.

[ Her skal alle psykisk syke sykehuspasienter i Oslo samles. Er det en god idé? ]

Normalitet viktigst

Birgit Aanderaa i Norsk Psykologforening i Oslo understreker at ikke alle kommer til å ha behov for spesialisthelsetjenester selv om de har hatt traumatiske opplevelser.

Hun mener i likhet med Nesse at det viktigste for mange vil være god ivaretakelse i førstelinja – i barnehagen, skolen og i andre møter med kommunen. Hun er derimot bekymret for at de ansatte ikke er trent til å håndtere de med traumer.

– Mange vil kunne oppleve flashbacks og reagere på lyder. Noen av dem har opplevd helt grusomme ting. For behandlere i helsevesenet er utdanningen viktig for å motvirke sekundærtraumatisering, sier Aanderaa.

Sekundærtraumatisering er når de som skal behandle en som er traumatisert, får psykiske vansker av hva den traumatiserte forteller.

– Det å bli fortalt om voldelige opplevelser kan også være skadelig for oss, men vi tåler det i visse mengder og under visse rammer. Dette må de som skal ivareta flyktningene få kunnskap og veiledning om så de kan gi god omsorg og ikke ta skade av det selv.

[ Oslo-lærere bekymret for om de klarer å ivareta ukrainske skoleelever ]

Tidkrevende

Det vil likevel være flere som har behov for målrettet hjelp fra spesialisthelsetjenesten for å komme seg videre i livet.

– Traumebehandling tar tid, og krever en del rammer – ofte kan man oppleve å bli dårligere før man får det bedre. Det er omfattende, og det krever ressurser som vi ikke har. Vi mangler ressurser på alle nivåer, sier hun.

Hun mener kommunene må kunne sørge for at de som skal jobbe med flyktningene har et system rundt seg som er godt, og lett tilgjengelig hvis de trenger noen å snakke med.

– Det er normalt å bli usikker når barn forteller om svært traumatiske opplevelser og kanskje har en urovekkende oppførsel – det er et faresignal. Vi må kunne gi de ansatte trygghet til å være trygge i disse situasjonene. De trenger rådgivning, men kan også ha behov for hjelp og veiledning på egne reaksjoner. Det å være veldig tett på noen som har hatt det helt forferdelig, er også vanskelig. I tillegg kan mange ha underliggende sårbarheter som blusser opp når de blir eksponert for slike situasjoner, sier hun.

[ Lanserer krisepakke fredag: – Alle må stå i krisen ]

Krisepakke

For to uker siden presenterte regjeringen krisepakker som følge av de ukrainske flyktningene, og disse skal behandles av Stortinget fredag denne uka. Regjeringen har også varslet at de vil foreslå en rekke tiltak.

– Det må komme enda større summer for å ruste opp det psykiske helsetilbudet i kommunene, sier Birgit Aanderaa.

Hun mener også at man bør benytte anledningen til å undersøke hva slags hjelp andre flyktninger har fått, og får i dag.

– Det er veldig fint at mange ønsker å trå til for å hjelpe flyktningene fra Ukraina, men vi må også bruke denne anledningen til å følge opp de andre flyktningene som allerede bor her. Vi må undersøke i hvilken grad de har fått den helsehjelpen de har behov for, og hvordan har det gått med dem. Kanskje kan vi rette opp i tilfeller der hjelpen har uteblitt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen