Julies første fødsel ble traumatisk. Nå frykter hun flere vil oppleve det samme

Saken ble først publisert i mars 2022. Oppdatert med nye uttalelser fra Oslo universitetssykehus 14. november 2022.

Mange har fryktet at den jordmorstyrte ABC-klinikken vil forsvinne når de nye sykehusene bygges. Hva som kommer til å skje med klinikken framover er ennå ikke klart, men at tilbudet nå er blitt stengt i helgene varsler ikke godt.

Ifølge ledelsen ved Ullevål universitetssykehus har fødeavdelingen ved OUS gjennomført en risikovurdering av egen virksomhet på grunn av mangel på jordmødre. Konklusjonen er at bemanningen er så sårbar at det må samkjøres drift i helgene for å sørge for medisinsk forsvarlighet under fødsler.

– Dersom vi ikke setter inn tiltak nå, så vil situasjonen kunne gå utover pasientsikkerheten. Det er ikke akseptabelt at vi kommer i en slik situasjonen. Medisinsk forsvarlighet til mor og barn trumfer alle andre hensyn. Med de endringene vil nå gjør, sørger vi for forsvarlig helsehjelp. Vi skal gi et godt, trygt og tilpasset fødetilbud til alle fødekvinner, sier Miriam Nyberg, overlege og leder av Fødeavdelingen ved Oslo universitetssykehus (OUS) i et dokument sendt til Dagsavisen.

Ble redning for Julie

Da Dagsavisen møtte Julie Valsø yil et intervju 8. mars i år, fortalte hun om sine fødselstraumer etter sin første fødsel og den positive opplevelsen det var å få føde sitt barn nummer to i badekaret på ABC-klinikken på Ullevål sykehus. Ifølge ledelsen ved Ullevål universitetssykehus skyldes det jordmormangel. Etter å ha født sitt første barn på den medisinske barselavdelingen hadde hun sittet igjen med et fødselstraume som gjorde at hun nesten ikke husket noe annet enn stress og smerter. Etter fødselen hadde hun blitt rådet til å søke seg til ABC-klinikken neste gang, et råd hun ikke angrer at hun fulgte.

[ Mor må møtes ]

ABC-klinikken er et jordmorstyrt tilbud på Ullevål der fødende får tett oppfølging av jordmor både før, under og etter fødsel.

– Det var en helt annen opplevelse å føde på ABC-klinikken. Jeg fødte helt uten smertelindring. Å føde i vann satte et lokk på riene som gjorde at jeg ikke kjente de like hardt som før. Det ble roligere, jeg klarte å puste gjennom riene. Jeg følte meg helt fantastisk godt ivaretatt, sier Julie Valsø til Dagsavisen.

To raske fødsler

Den første fødselen hennes hadde gått veldig fort. To og en halv time tok det fra hun kom inn til ungen var født. Først ville sykehuset sende henne hjem, det var kun 2 centimeter åpning. Hun nektet. Måtte gråte og bære seg for ikke å bli sendt hjem igjen. De gikk med på å undersøke henne. I den korte tiden det tok hadde hun gått fra 2 til 8 centimeter. Hun var klar til å føde.

– Hadde de sendt meg hjem, hadde jeg mest sannsynlig født hjemme på badet, sier Julie.

Nå gikk alt i en rasende fart. Det oppsto et kaos som gjorde at hun ble nervøs. Redd. Som førstegangsfødende var hun usikker på om det var normalt det som skjedde. Og smertene var uutholdelige.

– Jordmødrene løp mellom avdelingene, jeg skjønte at de hadde mye å gjøre. Da vil man ikke være til bry. Som førstegangsfødende vet man heller ikke hva som er normalt. Men jeg følte meg utrygg. Det var ingen til stede som kunne fortelle at alt var normalt eller at det var ting jeg selv kunne gjøre for å gjøre det lettere. Jeg hadde blant annet planlagt å ta epidural, men det rakk de ikke engang å sette.

[ Sigrid Bonde Tusvik: ABC – så lett som bare det å legge ned ]

Blokkerte alt

Resultatet ble at hun blokkerte ut alt rundt seg og husker ikke så mye av den første fødselen i dag.

– Hva er en traumatisk fødsel? Det gikk jo bra med meg, det gikk bra med barnet, jeg fikk ingen åpenbare skader. Jeg vet jo at mye verre ting kunne skjedd. Så jeg tenkte at min opplevelse ikke var ille nok. Men i etterkant har jeg skjønt at det ikke hjelper å sammenligne grad av hvor ille man opplevde egen fødsel. Fordi det handler om at man skal bli ivaretatt og føle seg trygg, sier Julie Valsø.

To dager fikk hun bli på barselhotellet. Så bar det hjem. Ammingen hadde hun ikke fått til, og formen var dårlig.

– Det hadde ikke sjekket at alt var i orden med meg fysisk. Jeg endte opp med å gå med en del smerter hjemme, både med meg selv og ammingen. Jeg turte ikke ringe inn og visste ikke hvor vondt det var vanlig å ha det, eller hvor lenge ammingen skulle være grusom. Mye av dette kunne man oppdaget hvis man ikke følte på presset om å dra hjem før man er klar. mange av de tingene som kanskje er vanlig å gå rundt og lure på alene hjemme. Spørsmål som: når slutter magen min å være stor? Når skal jeg slutte å gråte? sier Julie Valsø.

Oppfølgingen de fikk på helsestasjonen både før og etter fødsel synes hun også var begrenset.

– Jeg hadde hørt at både mamma og mormor hadde født veldig fort og var på en måte inne på tanken at det kunne skje meg også. Så jeg ble ganske overrasket over hvor traumatisk dette ble for meg.

Helt annen opplevelse

Da Julie Valsø fødte barn nummer to, denne gang på ABC-klinikken, tok det bare halvparten så lang tid som den første, raske fødselen. Likevel er de to opplevelsene som natt og dag.

– Vi var blitt kjent med jordmødrene som skulle hjelpe oss. Det var litt som om å gå til fastlegen. Du møter en person som kan journalen din, som vet om alt som kan være en faktor under fødselen din. Mitt inntrykk var at det hadde bedre tid til meg, de skulle ikke skynde seg videre til en annen pasient. De var der for å hjelpe meg.

Hun syns det var fantastisk å kunne sitte sammen med mannen sin i badekaret og «flyte» gjennom riene. Å være under vann beskriver hun som en følelse av å være vektløs. Og selv om det var smerter, kunne hun puste gjennom riene. Også tiden etter fødselen var bedre.

– Jeg fikk lov til å bli lenger, og fikk bedre ammehjelp. De visste at min første fødsel hadde vært traumatisk så tok de hensyn til det. Da jeg ble sendt hjem visste jeg at jeg hadde kunnet spørre om alt jeg lurte på. Det gjør deg tryggere.

[ Støre holder fast ved at Ullevål skal legges ned ]

Raseri

Dersom ABC-klinikken på Ullevål sykehus blir en integrert del av den tradisjonelle, medisinske fødeavdelingen, frykter Valsø at det er det samme som at tilbudet forsvinner.

– Da får du ikke de valgene som på en jordmorstyrt avdeling, som ABC. Når både forskning viser at dette er en veldig god fødselsmetode og også WHO anbefaler det så er det merkelig at de velger å legge det ned, sier Julie Valsø. Nylig skrev hun en rasende kommentar i Aftenposten og kvitterte med:

«Jeg er rasende, og det bør du også være – også du som IKKE har født.»

– Om man velger å legge et tilbud som har eksistert så lenge og som har fungert kjempebra så oppleves det som om kvinnehelse er noe man ganske enkelt ikke bryr seg om eller gidder å følge opp, sier Julie Valsø.

– Historisk sett er kvinnehelse blitt tatt mindre på alvor. Det er ikke blitt forsket på like mye på fødselsskadene som kommer i etterkant, og kvinner er vant til ikke å bli tatt like mye på alvor når de går til legen.

Det hender hun får argumenter fra kvinner som har født med medisinsk smertelindring, og sier de har hatt fantastiske fødsler. Det er irrelevant, kan ikke sammenlignes mener Julie.

– Denne saken handler ikke om å sette forskjellig type fødsler opp mot hverandre. Det handler om at valget til de fødende blir borte. Kompetansen til jordmødrene kan bli borte. Bunadsgeriljaen, «Jeg føder ikke alene» og mange andre gruppe har kjempa så hardt for å få et bedre fødetilbud. Men istedenfor å ruste opp, skal vi bygge ned. Det er vi veldig sinte for.

[ Støre klarte å skyte seg selv i foten ]

Lover godt tilbud videre

Dagsavisen kontaktet Oslo universitetssykehus i mars om saken men de hadde ikke mulighet til å svare direkte på denne saken. Isteden sendte de over en tidligere publisert kronikk som skulle besvare frykten for at fødetilbudet blir dårligere i det nye sykehuset. Her skrev flere ledere ved kvinneklinikken og fødetilbudet til OUS at fødetilbudet og barselomsorgen må få høyere prioritet i budsjettene framover. De understreker at det fortsatt skal være mulighet for naturlige fødsler og vannfødsler.

«Det arbeides for at enda flere kan føde naturlig i Nye OUS. Fødende som har andre behov, skal også få et godt tilbud. I dag har vi gode tverrfaglige team som er tilgjengelig 24 timer i døgnet, hele året. Disse teamene vil fortsette å ivareta medisinske behov og omsorg – før, under og etter fødselen.»

[ – Vi blir kalt ekstremister ]

Frykter privatisering

Da Dagsavisen snakket med Marian Hussein (SV) i mars i år, hevdet hun at en mulig nedleggelse av ABC-klinikken vil gi et dårligere tilbud og føre til større klasseforskjeller blant fødende i Oslo.

– Jeg frykter to ting spesielt: en, at vi får et dårligere tilbud til fødende kvinner og to, at vi får et mer klassedelt helsevesen der de som kan betale vil søke seg til bedre, private tilbud. For de vil garantert komme i kjølvannet av nedleggelsen av ABC-klinikken, sier Marian Hussein, vernepleier og stortingsrepresentant for SV.

Forslaget om å legge ned ABC-klinikken ble debattert på Stortinget tidligere i år, og Marian Hussein bla opprørt over at sykehuspolitikken later til å handle mer om penger og mindre om omsorg og kapasitet.

– Man klager på at jordmorstyrt fødsel er så dyrt. Grunnen til det er fordi vi har laget det som heter et innsatsstyrt finansieringssystem på sykehusene, som gjør det til luksus å ha en jordmor hos seg som kan vurdere kvinnenes behov fortløpende. Stress og tidspress fører til unødvendige inngrep fordi man ikke tar seg tid til å vurdere om det er nødvendig, og det er dette vi må endre på. Denne regjeringen har lovet at de skal fikse fødselsomsorgen, men først skal de altså rasere tilbudet i Oslo. Det gir ingen mening, sier Marian Hussein.

Større klasseforskjeller

– En annen bekymring fra Oslo er at sykehuset hadde en utviklingsplan på høring for en stund siden, der de sa de hadde lagt opp til at flere kvinner får reise hjem tidligere. Oslo kommune sa i høringssvaret at dette var uheldig og at de fødende selv må få være med å bestemme når det føles trygt å forlate sykehuset. Det er også i tråd med visjonen om å ha pasientens behov i sentrum. Dette er en bekymring som deles av fagmiljøet, men den har aldri blitt besvart, sier Hussein, og viser til et innlegg som flere overleger skrev i Aftenposten for en tid siden-

– I Oslo fins det mange ressurssterke kvinner. Og det er allerede mange jordmødre som går til private. Så det som kommer til å dukke opp nå er private fødetilbud der de som har mest penger har muligheter til å få et fullverdig tilbud, mens de menneskene som er avhengige av det offentlige fødetilbudet kommer til å få et dårligere fødetilbud og barselomsorg. I England har de hatt denne utviklingen og jeg er redd for at regjeringen nå, hvis ikke de tar tak i planene til Helse Sørøst kommer til å gjøre det samme for vår region.

– Så pengene rår, og fagfolk blir ikke hørt?

– Regjeringen har det å «lytte til fagfolk» i sine festtaler, men når det kommer til viktige avgjørelser så velger man å overkjøre dem. Byrådet snakker fint om å jobbe mot den klassedelte byen, men dette er en utvikling som fører til større forskjeller på folk, sier Hussein.

– Byrådet legger inn ekstremt mye ressurser for å jobbe mot den klassedelte byen. Den raseringen av føde- og barseltilbudet som disse planene innebærer ødelegger for byrådets ambisjoner, sier Hussein.

[ Asfaltarbeidere mister jobben: – Voksne menn blir som barn. Vi er fortvilte og redde ]

[ Kongo-veteranene – et glemt kapittel i norsk veteranhistorie (+)  ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!