Gry Hege (57) merker at det blir dyrere å lage middag. Hvordan skal vi forholde oss til at alt blir dyrere?

Det er gått to år siden korona, strenge restriksjoner, nedstenginger, hjemmekontor, permitteringer og oppsigelser ble en del av hverdagen. De aller fleste av oss har fått merke konsekvensene på kroppen.

Selv om Norge nå har åpnet opp igjen, kommer det en blåmandag i form av økonomiske «nedgangstider».

Matvarer blir mye dyrere, strømprisen har vokst ut av alle proporsjoner, renta er på vei opp, kommunene skal ha mer i avgifter, og drivstoffprisen er «all time high». Situasjonen er ekstra spendt fordi årets lønnsoppgjør står for tur. Politikerne er uenige om avgiftene bør senkes så prisene blir billigere, eller skal lønningene opp så flere har råd til å handle.

Gry Hege Johansen (57) merker prisøkningen på matvarer godt. Hun handler nemlig ikke bare inn for seg og sin familie. Hun bor i Borettslaget Kollektivet på Hovseter, som har eksistert siden 1975. Der har de seks matgrupper som samarbeider om å servere hverandre mat opptil tre ganger i uka. Det er ikke jobben hennes, men en del av dugnadsfellesskapet i Kollektivet Borettslag på Hovseter i Oslo.

Kollektivets historie går tilbake til 1962, da Oslo Kvinnesaksforening, Oslo krets av Norske kvinnelige akademikeres Landsforbund og Oslo Yrkeskvinners klubb forsøkte å finne en boligform som skulle gjøre det enklere for gifte kvinner å være yrkesaktive, og legge bedre til rette for likestilling i hjemmet.

Resultatet ble bedre kjøkken i leilighetene, og fellesrom som kunne lette på hverdagen for småbarnsforeldre, og samtidig gjøre det lettere å komme i kontakt med andre. Men kanskje viktigst av alt – et felles og billig middagstilbud i spisesalen «Camilla» flere ganger i uka.

Borettslaget består av 138 leiligheter og 18 hybler, med ca. 300 beboere.

Nå som prisene har steget, forsøker Johansen å lage middager med utgangspunkt i hva som er på tilbud i butikken.

– Vi planlegger i god tid. Vi kjøper inn når det er på tilbud og fryser maten, så vi kan servere den når «min» gruppe skal servere. Vi prøver også å bruke det som allerede er handlet inn og ligger i skapet, sier Johansen.

– Det er mye billigere å lage mat med utgangspunkt i hva du allerede har. Det er mange retter som kan settes sammen av det du har i fryseren og i skapet, og kanskje må du handle inn noe, men da blir kanskje prislappen 50 kr og ikke 300 kr, sier hun.

Hun peker også på at de sparer strøm på å varme opp mat til 30 - 50 stykker samtidig, framfor at 50 stykker skal varme opp maten sin hver for seg.

[ Slik fikk Anne Berit (34) kontroll på familieøkonomien: – Før følte jeg meg sparsommelig bare fordi jeg handlet på salg  ]

Få har oversikt

Da koronapandemien brøt ut raste styringsrenta nedover. Bankene satte ned renta på boliglånene, som bidro til at boligprisene steg kraftig. På tross av de høye prisene, steg antall førstegangskjøpere i boligmarkedet i 2020 og 2021. Men i 2021 begynte renta å stige igjen, og flere økninger er varslet framover.

Er nordmenn økonomisk rustet for denne økningen? Pris- og avgiftsøkningen har gjort mange urolige, og siviløkonom Hallgeir Kvadsheim råder folk til å tenke mer langsiktig.

Han er godt vant med å rydde opp i folks dårlige økonomi gjennom TV-programmet «Luksusfellen» på TV3, og i sin egen podcast der han gir folk råd om privatøkonomi. Det er likevel noe ved privatøkonomien til folk som overrasker ham.

– Nordmenn er dårlige til å sette opp budsjett, og til å spare. Bare 19 prosent av oss sier at de kan håndtere en ekstrautgift på 18.000 kroner. I forhold til mange andre europeiske land, er nordmenn svake når det kommer til styring av privatøkonomi, sier han.

Ifølge Kvadsheim er gjennomsnittsboliglånet i en husstand på 3.5 millioner kroner. Da kan en renteøkning fort bli dyr for lommeboka.

– En renteøkning på én prosent betyr da drøyt 27.000 kroner i økte utgifter etter skatt. Og når veldig mange sier at de ikke tåler en renteøkning på én til to prosent, sier det seg selv at de er sårbare, sier Kvadsheim.

Han peker på at svært få har inngått avtale om fast rente på boliglån og strømavtaler.

– Det er rart at så få binder renten og strømprisen. Her ligger det på henholdsvis tre og en halv og fem prosent, sier Kvadsheim.

Det generelle rådet fra økonomer er at det ofte ikke lønner seg å binde renta.

– Er det lurt å binde renta nå?

– Det er sjelden lurt å binde renta, hvis du tenker på lønnsomhet. Men forutsigbarhet har en pris, og klarer du ikke en renteøkning på to-tre prosentpoeng, bør du absolutt vurdere fastrente. Da låser du renta i for eksempel fem år fremover til en rente som er ca. ett prosentpoeng høyere enn den flytende. Kanskje ikke lønnsomt, men du vil neppe tape fryktelig mye på det, med dagens rentemarked, sier Kvadsheim, sier han.

Han oppfordrer de som kan til å sette av penger til en bufferkonto, men sier samtidig:

– De rådene man kan gi, burde man ha kommet med før det ble høyere strømpriser og høyere renter.

[ Slik takler du høyere boliglånsrente ]

Alle utgifter øker

Så hvem har ansvaret for at vi skal komme oss gjennom denne knipa. Er det politikerne, eller er det «vanlige folks» tur til å føle dette på kroppen? Og hvordan har vi egentlig havnet her, hvorfor er alt i ferd med å bli så dyrt?

Samfunnsøkonom og leder i Rethinking Economics, Marie Storli forklarer:

– Koronapandemien har ført til store utfordringer for deler av verdikjeden, som har vært med på å gi høyere priser, sier Storli.

Strømprisen har vært skyhøye i hele vinter, og mange har hatt store utfordringer med å betale for strømmen. De fleste har fått fakturaer på flere ganger vanlig beløp.

I økonomi henger det meste sammen. De økte strømprisene - eller kraftpriser som det også heter, gir høyere matpriser.

– Industrijordbruk bruker mye kraft, og når kostnadene på strøm øker, øker også prisene på produktene de leverer. Og det er vi forbrukere som får regningen i form av dyre mat. Høyere priser på fossilt drivstoff og kunstgjødsel har også ført til høyere matvarepriser, sier Marie Storli.

[ – Økonomisk vekst er en del av problemet ]

Bruke mindre

Hun tror at mange av oss nå må se på forbruk ut ifra hva man har av inntekter og utgifter.

– Det kan godt hende at vi nå må stramme inn. Vi har vært i en glansperiode hvor økonomien og kjøpekraften har vært god. Nå opplever vi at den trenden snur litt, eller stagnerer.

Inflasjonen i Norge er på det høyeste på 13 år, skriver E24. Det vil si at prisnivået bare fortsetter å øke, samtidig som verdien av pengeenheten eller varene faller. Eller som Store norske leksikon forklarer det: Inflasjon gjør at du får færre varer og tjenester for 100 kroner.

Både Rødt og Frp har bedt regjeringen ta grep i forkant av årets lønnsoppgjør. De mener staten må senke avgiftene for å holde prisene nede, og for å forhindre at arbeidstakersiden blir silt ovenfor lønnskrav de ikke har råd til å innfri. Det kravet avviser statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), og sier til NTB at regjeringen ikke skal blande seg i lønnsforhandlingene mellom partene i arbeidslivet.

[ Bjørnar Moxnes er i ferd med å ta en doktorgrad i Aps smertepunkter ]

– Inflasjon er en ond sirkel som kan være vond å vende: De siste årene har pandemien ført til at mange bedriftene har slitt, og at de nå må sette opp prisene for å komme seg ovenpå igjen. Da må vi som forbrukere be om høyere lønn, for å ha råd til å betale. Noe som igjen vil føre til økte priser, sier samfunnsøkonom Marie Storli.

Hun advarer likevel mot å bremse helt opp.

– Men vi må ikke få panikk og slutte å bruke penger. Det er ikke bra for noen.

Omfordele skatt

Det er nå varslet at styringsrenta skal opp, som følger av høyere inflasjon og at det går godt i norsk økonomi.

– Det er rimelig å tenke at renta skal opp. Ikke nødvendigvis tilbake til så høye nivåer som man så på åttitallet, men kanskje opp mot fem prosent, på sikt. Dette vil redusere husholdningenes disponible inntekt, og treffer husholdninger med lav inntekt og boliglån spesielt hardt. Da kan myndighetene vurdere utjevnende tiltak for å stimulere kjøpekraften til middelklassen, for eksempel gjennom skattesystemet, sier hun.

De lave rentene de siste årene har nok ført til at mange har tatt et høyere lån enn de egentlig burde, forteller hun.

– De fleste med lån har tatt høyde for at rentene vil gå noe opp, men de færreste har nok tatt høyde for inflasjon. At inflasjonen vil øke prisene på varene vi kjøper.

Storli mener heller ikke staten bør dekke for store deler av strømregningen til folk.

– Det er mer treffsikkert å se på skattesystemet. Studier viser at skattetrykket er lavere for de med høye inntekter enn for de med lave. Så lavere skatt for de med lavere inntekt er veien å gå, sier hun.

[ Ut mot Ap og LO: – Hvorfor snakker de ikke mer om omfordeling av makt under krisen? ]

Hyller strømstøtten

På Stortinget sitter Arbeiderpartiets Frode Jacobsen. Har er med i finanskomiteen, og er med på å utvikle den økonomiske politikken i Norge. Han forstår at mange er bekymret for prisøkningene vi allerede ser i dag, men mener strømstøtteordningen regjeringen fikk på plass er et bevis på at staten stiller opp når det trengs.

– Det er vel ingen andre land i verden som har kunnet bidra på samme måte overfor befolkningen som Norge. Dette er et viktig bakteppe når vi snakker om økonomi og forskjeller, sier Jacobsen.

Han er klar på at rentene vil øke i tiden fremover slik det har vært varslet lenge, og at priser på varer og tjenester går opp.

– Vår oppgave som politikere er å fordele goder og byrder så rettferdig og godt vi kan for at det skal gå bra med norsk økonomi både nå og fremover. Det kan dermed bety at priser og renter ikke stiger mer enn nødvendig, sier han.

På spørsmål om staten kunne stilt opp mer for den enkelte i økonomisk krise, svarer han:

– Det kan aldri bli slik at staten tar over hele ansvaret for folks økonomi. Vi ønsker å leve fritt og ha et godt liv, og vi kan ikke sette folk under administrasjon, sier Jacobsen.

– Målet er at flest mulig skal greie seg selv. Da må vi ha et godt sikkerhetsnett, og bruke penger på at befolkningen utdanner seg og har god helse. Hvis krisen rammer må vi vurdere tiltak som vi har vist under strømkrisen, sier han.

De siste åtte årene har det vært gitt store skattelettelser til de med høye inntekter og store formuer, som har bidratt til større forskjeller. Det ønsker vi å snu på, slik at de med den sterkeste ryggen, skal bidra mer til fellesskapet, sier Jacobsen.

[ Høye strømpriser og høyere rentekostnader demper nordmenns optimisme ]

Ingen sovepute

Også siviløkonom Hallgeir Kvadsheim mener folk må lære seg å ta mer ansvar selv.

– Jeg skjønner at i dagens situasjon kan det være vanskelig for mange. Men det kan ikke være slik at staten skal være en sovepute for folk, og dekke alle underskudd man får, sier siviløkonomen.

Kvadsheim mener likevel at det er riktig at staten nå har gått inn med strømstøtte til de fleste av oss.

– Strøm er en fellesressurs som vi alle eier og får inntekter av. Da skulle det bare mangle at staten ikke går inn og bidrar når situasjonen er slik som nå, sier han.

– Hva med den økonomiske situasjonen vi står i nå, blir vi nødt il å stramme inn?

– Ikke nødvendigvis, men pass på den bufferen. Det er likevel ingen stor grunn til å være pessimistisk, avslutter Kvadsheim.

Rimeligere sammen

I felleskjøkkenet på Hovseter forbereder Gry Hege Johansen seg til at borettslagets storstue «Camilla» kan åpne for fellesmiddager igjen, etter en lang tid med smittevernrestriksjoner. Matprisene er mye høyere enn hva de var da fellesmiddagene ble satt på vent under pandemien.

Johansen har bodd i borettslaget i 22 år, og hun har gjennom årene lært seg mange nyttige oppskrifter av naboene sine som kommer godt med i disse tider.

Under middagene utveksler de også råd om hvor det er gode tilbud for tiden. Frysevarer er ofte lurt å slå til på. Hun setter også pris på fellesvaskeriet når strømprisene er høye, og fordi de har det gode samholdet i borettslaget er det også tradisjon for at barna arver klær og sportsutstyr av hverandre. Flere naboer har også stilt opp med barnevakt og leksehjelp, og utenfor vaskeriet er et slags bibliotek blitt til. Der står en bokhylle, og leste bøker finner veien dit til glede for nye lesere.

– Det er i felleskap med andre at de gode ideene dukker opp. Samværet er nøkkelen, sier Johansen.

Gry Hege Johansen har deltatt og tidvis ledet matgruppene i nesten like mange år som hun bodd i borettslaget. I matgruppene står de for alle leddene i matlagningen. Alt dette gjør de gratis, og prislappen er – selvkostpris – altså bare prisen for ingrediensene.

– En middag koster 50 kroner. Det er nesten billigere enn å lage maten selv. Vi deler med hverandre, uten at noen av oss skal tjene penger på det.

Kvinnesaksforkjemperen Karen Sofie Brynnildsen var en av initiativtakerne bak borettslaget på Hovseter, og Gry Hege Johansen forteller at Brynnildsen fikk inspirasjonen til borettslaget etter å ha deltatt i arbeidet med gjenreisningen av Finnmark etter krigen.

– Hun ble inspirert av samholdet de hadde der. Naboer hjalp hverandre og spiste middager sammen. Det tok hun med seg til Hovseter. Selv er jeg oppvokst i Bodø, og jeg er vant til at folk hjelper hverandre.

Gry Hege Johansen har to barn, som er oppvokst med fellesmiddager flere ganger i uka.

– Jeg hadde en mann som pendla til Trondheim på den tiden, så det var veldig hyggelig for meg og min datter og spise middag sammen med andre. Det er mange foreldre som skiller seg og blir alene, og da kan det være hyggelig å ha noen å spise med. Samfunnsøkonomi er ikke bare hva du sparer i kroner og øre, sier hun.

[ – Co-living er en boform der man deler en del store fellesarealer ]

Selv om kollektivet Borettslaget er bygget med fellesskapsløsninger i tankene, tror Johansen at fellesmiddager også kan fungerer i flere husstander i mindre skala.

– Det passer kanskje ikke like godt for unge mennesker i dag med faste timeplaner for fellesmiddager, men hvis borettslaget har et fellesrom kan man ta grep for å gjøre det mer tilgjengelig, og organisere fellesmiddager når selv det passer.

Hun mener man ikke nødvendigvis heller trenger å ha felles oppholdsrom.

– Det trenger heller ikke å være felleskjøkken og storstue som vi har. Man kan invitere naboer hjem til seg og spise middag sammen – to, tre eller fire stykker. Det trenger ikke være så mange for at det lønner seg. Alle monner drar.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen