Nyheter

Ny rapport: Strømprisene kan ha ført til mer forurensning i Oslo

Når strømmen er dyr, fyrer Oslo-folk mer i peisen. – Nå seiler utslipp fra vedfyring opp som et av de største problemene, sier MDG-byråd.

I desember var det mer forurensning fra vedfyring i lufta sammenlignet med de siste årene. Det kommer fram i en ny rapport fra Oslo kommune.

Det finkornede svevestøvet i lufta kommer i stor grad fra vedfyring, og kan forklares med en ekstra kald vinter og de svært høye strømprisene, ifølge rapporten. I tillegg mener de at en del av forklaringen kan være at flere har sittet på hjemmekontor og derfor fyrt i peisen mer enn de pleier.

– Samtidig er vær og vind også viktig for hvor mye forurensning som samler seg i lufta. I desember har det vært flere dager med en del vind, som har ført til lavere nivåer av luftforurensning enn vi ellers kunne hatt. Hvis det hadde vært mer nedbør og vind, ville nivåene sannsynligvis vært lavere, sier overingeniør i Oslo kommune, Åsne Løseth.

Ønsker kartlegging

I 2021 har strømprisene økt til historiske høyder. Regjeringa har sammen med SV fått på plass økt bostøtte og justert inntektsgrensa, så flere kan få hjelp til å betale regningen. Både privatpersoner og bedrifter sliter fortsatt, og strømprisene og statens håndtering av saken blir debattert daglig.

Da Oslofolk fyrte opp i peisen for å holde varmen, ble helsemyndighetenes luftkvalitetskriterier overskredet ved alle målestasjoner i ca. 20 til 50 % av tiden i desember.

Byråd for miljø og samferdsel, Sirin Stav, sier byrådet skal kartlegge utslippene, og finne målrettede tiltak.

– Det er fortsatt fare for dårlig luft. Derfor må vi fortsette å redusere biltrafikken og gjennomføre andre tiltak. Tidligere var det eksos fra biler som var det desidert største problemet. Nå seiler utslipp fra vedfyring opp som et av de største problemene. Derfor jobber vi med å kartlegge utslippene fra vedfyring slik at det blir enklere å finne og iverksette målrettede tiltak.

Må unngå å være ute

– Med tanke på de helsemessige utfordringene, og de begrensningene dette medfører for astmatikere, så sier det seg selv at det er en uforutsigbar situasjon når luftkvalitetskriterier stadig overskrides, sier assisterende generalsekretær i Astma- og allergiforbundet, Hogne Skogesal.

Han sier at de mest sårbare kan bli nødt til å redusere fysisk aktivitet allerede på et moderat nivå av forurensning.

– Ved de høyeste nivåene bør personer med astma unngå å oppholde seg utendørs i sin helhet. På det verste har vi sett at barn med astma ikke har kunnet gå i barnehagen, og at mange må unngå områder som vanligvis er en del av hverdagen, sier Skogesal.

Nivåene av luftforurensning i Norge har gått ned de siste 10–20 årene, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Oslo har lenge hatt store problemer med luftforurensning. Før det rødgrønne byrådet tok over, ble Norge dømt i EFTA-domstolen fordi luftforurensningen i Oslo og andre norske byer var for høy, og 200.000 Oslofolk bodde i områder med helsefarlig luft deler av året. Noen dager var det så dårlig luft at folk med astma og andre luftveissykdommer måtte holde seg innendørs, sier byråd for miljø og samferdsel, Sirin Stav (MDG).

Hun peker på at lufta siden den gang har blitt mye bedre, og ser det i sammenheng med at byrådet har satset på å gjøre det enklere for folk å gå, sykle og reise med kollektivtransport, og at flere har byttet ut fossilbilen med elbil.

– De siste fire årene har lufta i Oslo vært ren nok til at vi har holdt oss innenfor de lovpålagte kravene. Det er jeg stolt av, men vi har fortsatt en jobb å gjøre, sier Stav.

– Jeg vil oppfordre folk til å vurdere om man trenger egen bil, sier Sirin Hellvin Stav, byråd for miljø og samferdsel i Oslo.

Rammer småbarn og eldre

Det er flere typer støv og gasser i lufta som forurenser. I desember var forurensning fra eksos høyere enn i 2020, ifølge rapporten. Men det skyldtes at været i 2020 var så mildt at forurensingen fra eksos ble lav, så eksosnivåene i 2021 var ellers sammenlignbare med tidligere år.

Forurensningen fra biltrafikk er verst i rushtidene om morgenen og på ettermiddagen.

– Når forurensningen kommer fra vedfyring så ser man ofte en stigning utover kvelden da folk kommer hjem fra jobb og begynner å fyre opp i ovnen eller peisen, sier seniorforsker ved avdeling for luftkvalitet og støy ved Folkehelseinstituttet, Marit Låg.

Til sammen utgjør dette store deler av døgnet, i tillegg til at flere har måttet fyre mer i arbeidstiden fordi de har hjemmekontor. Både barn og eldre med astma er særlig utsatt for luftforurensning.

Små barn har ikke ferdigutviklede luftveier, og eldre har dårligere lungefunksjon, sier Låg.

Påvirker korona

– Kan man også utvikle astma eller andre luftveisplager av å være mye utsatt for forurensning?

– Det er en del studier som tyder på at hvis man blir utsatt for høye nivåer over lang tid, så kan det føre til at man utvikler lungesykdommer som astma. Personer med bronkitt eller andre luftveissykdommer kan også få en forverret infeksjon når det er mye forurensning. De får sterkere symptomer, mer alvorlig infeksjon i de nedre luftveiene og et lengre sykdomsbilde. Det er også studier som har funnet en sammenheng mellom covid-19 og luftforurensing hos smittede som bor i områder med svært høy luftforurensning.

– Ut fra et folkehelseperspektiv, hvor viktig er luftkvalitet som ikke er forurenset?

– Vi ønsker at luftkvaliteten skal være så god at alle kan oppholde seg overalt, også i byene, og at verdiene ligger under luftkvalitetskriteriene slik at de aller fleste vil kunne puste i lufta uten å bli syke. Alle bør kunne bevege seg over alt, det er målet.

Før jul bestemte regjeringen at grensene for hvor mye svevestøv som skal være tillatt i utelufta skulle senkes, og reglene trådde i kraft i januar 2022. Selv om helsemyndighetenes luftkvalitetskriterier ble overskredet, ble grenseverdiene i forurensningsforskriften overholdt i 2021 i Oslo kommune.

– Jeg er glad for at regjeringen nå har strammet inn kravene, men jeg skulle helst sett at de var enda strengere. Bunnplanken må være at ingen skal ha problemer med å puste når de er utendørs, sier byråd Sirin Stav.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Luftforurensing

  • Luftforurensning fører til at luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer blir forverret. Langvarig eksponering kan også føre til utvikling av sykdom.
  • Vi har forskjellige anbefalinger og juridisk bindende grenser for luftforurensningsnivåene i Norge. Dette inkluderer de helsebaserte luftkvalitetskriteriene og nasjonalt mål for luftforurensning, samt spesifikke grenser i forurensningsforskriften.
  • Luftkvalitetskriteriene er fastsatt av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet, og er basert på forskning på uønskede helseeffekter av de ulike luftforurensende komponentene. Kriteriene angir et nivå av luftforurensning som de aller fleste kan utsettes for uten at det oppstår helseskade. Overskridelser av luftkvalitetskriterier betyr ikke nødvendigvis at det vil inntreffe negative helse­effekter, men at sannsynligheten for at noen vil oppleve slike effekter, vil øke.
  • Grenseverdier er minimumskrav for utendørs luftkvalitet som er forankret i loven. Grenseverdiene for de ulike komponentene er fastsatt i forurensningsforskriften. I tillegg til å ta hensyn til helseeffekter, er det også tatt økonomiske og praktiske hensyn når grenseverdiene fastsettes.
  • Luftkvalitetskriteriene er vesentlig strengere enn grenseverdiene i forurensningsforskriften.

Kilde: Folkehelseinstituttet.

---

Mer fra Dagsavisen