Utdanningsetaten i Oslo kommune har på forespørsel fra Dagsavisen sett på utviklingen i skoleansattes rapportering av vold etter skoleslag; det vil si de rene barneskolene, kombinerte barne- og ungdomsskoler med 1.–10 trinn, rene ungdomsskoler, videregående skoler og spesialskolene.
Sammenligner man den prosentvise økningen i rapportering av «alvorlig» og «svært alvorlig» vold og trusler om vold, skiller ungdomsskolene seg klart ut. Selv om antall hendelser er langt flere på byens 80 barneskoler, er økningen i rapporteringen av den groveste volden suverent størst blant lærere som underviser elever på 8.–10. trinn. I perioden 2016–2019 økte tallet på disse sakene fra 21 til 138 saker.
En av Norges fremste eksperter på feltet, voldspsykolog og forfatter, Per Isdal, er ikke overrasket over utviklingen i tallene og mener volden i skolen for lengst burde vært et nasjonalt anliggende.
[ Eksplosiv økning i rapportering av vold og trusler ]
Særegne behov
– Utviklingen kommer ikke som noen overraskelse. Du ser tilsvarende økning i rapportering av vold og trusler – og da særlig på ungdomstrinnet, både i Bergen, Trondheim, Stavanger og nå også andre mindre kommuner blant annet i Rogaland. Dette er ikke noe unikt for Oslo, selv om hovedstaden på mange måter står i en særstilling, sier Per Isdal, psykologspesialist og assisterende direktør og regionleder vest for Alternativ til vold.
Isdal etterlyser nå klare nasjonale grep:
– Problemene med vold og trusler i skolen har økt over lang tid og burde for lengst vært løftet opp på et nasjonalt nivå der det ble brukt nasjonale ressurser på å løse problemene, sier Per Isdal til Dagsavisen.
Selv om Isdal har fått mye oppmerksomhet for arbeidet mot vold i nære relasjoner, har han også lang erfaring med vold i skolen – noe han også har skrevet bok om og vært med på å utrede nasjonalt. Ifølge Isdal er skolevold først og fremst er et symptom på noe annet.
– Den alvorlige og svært alvorlige volden utøves av en ganske liten gruppe elever som lærerne oftest vet godt hvem er. Disse elevene har selv ofte vært utsatt for vold og omsorgssvikt, og sliter ofte med særegne behov og store kommunikasjonsvansker, sier Per Isdal.
Ifølge Isdal krever dette ekstraordinære løsninger og hjelpetiltak som han mener har vært og er grovt forsømt fordi både kommuner og helseregioner skal spare penger.
– Når elevene ikke får det de trenger, er det medelever og lærere ute i skolen som betaler prisen med frykt, utrygghet og dårlig lærings- og arbeidsmiljø, sier Per Isdal til Dagsavisen.
[ Døra på gløtt for friske penger ]
– Tydelig mønster
Ifølge Isdal er barn og unge som utøver grov vold og trusler mot lærere og medelever, ikke vanlige elever som bare er litt vanskeligere å håndtere.
– Det har lenge vært en utbredt misforståelse at voldsproblemet kan løses med god klasseledelse, tydelige voksne og relasjonsbygging mellom lærer og elev. Men jeg pleier å si at det er forskjell på mobbing og vold. Det nytter ikke at skolene iverksetter tiltak og hjelpeprogrammer for mindre mobbing og bedre klassemiljø, når realiteten er at du står overfor et problem som må forstås og håndteres på en helt annen måte, understreker Per Isdal.
Han mener en nøkkel for å nå fram til disse elevene er individuelle opplegg der voksne møter dem der de er, både fysisk og mentalt. For noen holder det å lære aggresjonskontroll og måter å roe seg ned på. For andre som selv har opplevd mye urett, handler det om å lære andre måter å være sint eller lei seg på enn å ty til vold. Et opplegg som også har vært brukt i Oslo.
En overdreven tro på at gode relasjoner vil fikse voldsproblemene, kan være direkte livsfarlig.
— Børge Skåland, førsteamanuensis OsloMet
På begynnelsen av 2000-tallet ledet Isdal selv arbeidet med et nytt behandlingstilbud for å bekjempe ekstrem vold blant unge i alderen 12–20 år i Oslo. «Alternativ til vold Ung» oppsøkte ungdommene der de var, enten det var på bowlinga eller et gatehjørne.
– Ofte ble de henvist til oss direkte fra skolen. Dette var ungdommer som hadde truet med kniv og slått læreren med balltre. Men som ofte selv hadde vært utsatt for store belastninger i livet sitt, forklarer voldspsykologen.
Ifølge Isdal var prosjektet svært vellykket, men ble, som i mange andre tilfeller, avsluttet av økonomiske grunner.
– Jeg mener det er et mønster at denne type arbeid er blitt neglisjert over tid. Kostnadene ved det er enorme, sier Per Isdal.
[ Oslo politiforeningen ut mot kutt blant egne ansatte ]
– Oppleves uhåndterbart
Børge Skåland er spesialpedagog og førsteamanuensis ved OsloMet, og har blant annet forsket på vold mot lærere. I likhet med Isdal mener han de voldelige elevene hovedsakelig er barn og unge med problemer og diagnoser som de ikke har fått tilstrekkelig hjelp for.
En amerikansk studie av lærere utsatt for voldelige elever, viste at så mange som 78 prosent av elevene hadde utviklingsforstyrrelser eller mentale funksjonshindringer.
– At fire av fem elever falt inn under denne kategorien vil jeg si er et overraskende høyt tall, sier Børge Skåland.
Mens mange av disse elevene tidligere ble ivaretatt i spesialskoler eller på barnevernsinstitusjoner, går de i dag i den vanlige skolen.
– Det er på mange måter positivt ut fra et inkluderingsperspektiv, men problemet er at ressursene til å følge opp disse elevene ikke fulgte med. På mange skoler oppleves problemene uhåndterbare, sier Børge Skåland.
Han viser til at det særlig er to forklaringsmodeller, i tillegg til funksjonshindringer som tidligere nevnt, som knyttes til utøvelse av vold og trusler blant elever. Den ene handler om opplevelsen av egen sårbarhet, avmakt og nederlag. Den andre om makt, status og ære.
– I begge disse tilfellene vil en lærer som irettesetter eller utfordrer eleven på makt og kontroll, kunne bli møtt med motmakt i form av fysisk vold eller angrep, sier Børge Skåland.
[ Mangler opplæring og øvelse ]
– Fortsatt et stort tabu
Han finner i sin forskning at det fortsatt er knyttet et stort tabu til å snakke om vold og trusler i skolen – og enda mer blant eldre enn yngre elever.
– Når elevene er kommet til ungdomsskolen skal kontrollen i klasserommet være på plass. Mye handler om hva du som lærer oppnår i faget ditt. Det er fortsatt tabu å rette fokus mot det som ikke dreier seg om bedre karakterer og bedre resultater. Den grunnholdningen ligger der fortsatt, sier forsker Børge Skåland.
Skåland forteller at mange lærere blir fortalt at god relasjonsbygging mellom lærer og elev vil løse voldsproblemene i skolen – noe han er svært kritisk til:
– En overdreven tro på at gode relasjoner vil fikse voldsproblemene, kan være direkte livsfarlig. Skolen kan ikke forebygge seg vekk fra all vold og må forholde seg til at vold og trusler faktisk vil kunne skje. Uten den erkjennelsen øker risikoen for skade i tillegg til at lærere som blir utsatt for vold kjenner på stor skyldfølelse, sier førsteamanuensis Børge Skåland ved OsloMet.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Vold og trusler i arbeidslivet
- Drøyt sju prosent av landets yrkesaktive befolkning sier de det siste året har vært utsatt for vold og trusler om vold på arbeidsplassen. Dette tilsvarer 187.000 personer.
- Grunnskolelærere ligger på fjerde plass blant yrker der ansatte er spesielt utsatt. Hele 26 prosent, altså en av fire, grunnskolelærere sier de har vært utsatt for vold og trusler det siste året. Kun vernepleiere/sosialarbeidere, pleie- og omsorgsarbeidere og politi/vakt, opplever mer vold og trusler i jobben sin enn grunnskolelærerne.
- Kvinner er mer utsatt enn menn, og de yngre aldersgruppene er mer utsatt enn de eldre.
- Vold og trusler om vold øker sjansen for legemeldt sykefravær samt umiddelbare psykiske plager.
Kilde: STAMIs Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021
---
