Nyheter

Vil gi koronaungdommen troen på livet tilbake

Byrådet er klare for å åpne alt, men forbereder seg på etterdrønn. – Vi har et kjempestort ansvar, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap), som har satt seg som mål å gi ungdom framtidstro.

– Det er ikke bare å trykke på en knapp, og så er alt åpent og livet som før, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) etter et møte med to elever på Lambertseter videregående skole.

Til stede var også helsesykepleier Elin Storvik-Olsen og psykologspesialist Liv Toril Øverby som utgjør skolens lavterskeltilbud for psykisk helse. Under pandemien har de fått enda flere henvendelser enn de pleier, og samtalene har betydd mye for elevene.

Johansen og skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) har besøkt skolen for å lytte til deres erfaringer under pandemien, og særlig fra elevene. En stemme de begge mener er blitt glemt, også av dem selv.

– Du vil vise fram konsekvensene av de strenge tiltakene. Hva er det viktigste å åpne nå for unge, så de kan få en mer normal hverdag?

– Alt. Egentlig alt. Det høres ut som en frase, men det å våge å ta livet tilbake er faktisk ikke bare en frase, fordi det sitter så dypt i oss. Pandemien har langsiktige konsekvenser, det hører du fra hva ungdommen sier, selv når de bare skraper overflaten. Jeg tror ikke vi forstår hva det betyr å ha sitti aleine eller i små grupper i helt formative år av livet sitt. Det har potensielt veldig store konsekvenser, sier byrådslederen.

Han mener det haster.

Skulle bli bra

De to ungdommene begynte så smått og snakke om en utveksling til USA som ble til teams-undervisning på senga, inne på rommet, til erkjennelsen av at ungdomstiden er tapt og at de aldri vil få sjansen til å oppleve de tingene man bare kan gjøre når man er ung. De kjenner på at den nye fasen de skal inn i, ikke åpner for den samme prøvingen og feilingen som ungdomsårene gjør. Eline fikk oppleve seks måneder på videregående i en vanlig tid, men det ble også den eneste tiden hun fikk. Håkon fikk aldri begynne på vanlig videregående, men hvis samfunnet åpner opp og ikke stenger ned igjen, får han kanskje oppleve det siste året uten strengt smittevern.

De fikk høre at alt skulle bli bra, og så kom stadig nye nedstengninger, og det å være «demotivert» gjentas når de forteller om livet i pandemien. Og at den følelsen stikker dypt. Det har i tillegg vært frustrerende å få beskjed om at de ikke kan møte noen, og at viruset kan være farlig, samtidig som de plutselig skulle sitte tett i klasserommet.

Mens foreldrene og storesøsken kunne snike seg ut på natta for å dra på fest, dra på interrail og møte masse nye mennesker, har de blitt veldig nære en liten gjeng, og samtidig mistet mer og mer kontakten med de som ikke allerede var deres nærmeste. De to ungdommene vet også at noen av dem aldri fant sin lille kohort.

Fra venstre: Helsesykepleier Elin Storvik-Olsen, elev i 2. videregående Håkon, elev i 3. videregående Eline, byrådsleder Raymond Johansen og psykologspesialist Liv Toril Øverby.

– Jeg har sittet i senga mi i to år, og nå skal jeg ut i den ekte verden sammen med voksne mennesker. Jeg er bekymret for at jeg ikke har vokst opp så mye som jeg kunne ha gjort. Ungdomstiden min har blitt kjedelig, og kanskje har jeg også blitt det, sier Eline.

Hun er, i likhet med flere, stresset og bekymret for sin første og avsluttende eksamen på videregående.

– Jeg har aldri hatt eksamen før, og jeg har nesten ikke lært noen ting de siste to årene.

Nettopp derfor vil skolebyråden at utdanningsminister Tonje Brenna (Ap) skal avlyse vårens skriftlige eksamener.

– Vi skal ikke utsette ungdommen for en sjokkterapi tilbake til normalen. Vi må gi dem litt tid, og et eksempel på det er å avlyse skriftlig eksamen til våren. De trenger forutsigbarhet, og eksamen er stressende på slutten av skoleåret med tanke på at de ikke vet hva som vil skje i skolehverdagen. Det vil være bedre å bruke tiden på å ta igjen tapt sosial og faglig læring, så vi får satt gode standpunktkarakterer. Mange elever har mye fravær nå på grunn av karantener og sykdom. De trenger bedre tid til å få en skikkelig vurdering som de har krav på, sier skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV).

– Hva slags signaler mener du man sender til ungdommen hvis man ikke avlyser eksamen?

– At vi ikke lytter til dem. Det er et problem i pandemien. Voksne fatter beslutninger for ungdom uten å lytte til dem nok, så det er på tide å lytte til dem nå. Det er tydelig signal fra elever nå at de vil avlyse eksamen, og det skjønner jeg veldig godt.

Mellom to stoler

– For å si det rett ut så synes jeg at vi har hatt større fokus på barn, fordi de er absolutt avhengige av oss, og så har vi hatt fokus på de eldre. Jeg opplever at tiltakene for akkurat kategorien ungdom og unge voksne har endt opp med å falle mellom to stoler. Vi har kanskje tenkt at de greier seg litt sjøl. De er oppgående halvt voksne mennesker, så de kan vi pålegge flere tiltak. De greier seg fordi de er unge, friske og sterke. Så ser vi her at meget ressurssterke og flinke ungdom har fått denne usikkerheten, sier Johansen.

Lavterskeltilbudet innen psykisk helse på Lambertseter er eksempler på tiltak han mener flere ville trenge. Men han mener også diskusjonen må romme mer.

– Det gjør veldig sterkt inntrykk å snakke med unge. En veldig viktig del av vårt samfunn og vår kultur, er å etablere en framtidstro. For veldig mange nå så er det kommet inn en følelse bak i hodet om at alt kanskje ikke går på skinner. Pandemien har i tillegg til klimakrisen, bidratt til å uroe og skape mindre framtidstro. Nå har vi en stor oppgave foran oss med å bidra til en trygghet og til en forutsigbarhet. Vi ønsker å gi dem så stor forutsigbarhet som mulig, og en framtidstro.

Byrådet har den siste tiden stått samlet om at samfunnet bør åpnes fullt, og torsdag gikk også helsebyråd Robert Steen (Ap) langt i å si at også isolasjonstiden for koronasmittede bør vurderes.

Her er Arbeiderpartiet nasjonalt og lokalt ikke helt samstemte ennå. Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) lover lettelser denne uka, men til Aftenposten understreker hun at det ikke alt åpnes opp.

– Jeg har starta en debatt om intensivkapasitet for to uker siden, og det har ført til at man har vært tydelig på å vise hva intensivkapasiteten på sykehusene er, som har vært en faktor å måle tiltakene mot. Robert Steen og jeg har skrevet en kronikk i VG. Den tok også for seg den samme problematikken rundt at omikron ikke er så farlig, og at det er tid for å åpne opp. Vi har nå lagt et godt grunnlag for det som nå forhåpentlig skjer på tirsdag. Men det er jo starten på en åpning. Åpning handler om mer enn å bare fjerne restriksjoner, vi må også håndtere de negative effektene restriksjonene har hatt. Derfor har det vært så viktig å besøke helsesykepleiere og andre nå, for å høre om alt vi må bidra med rundt elevene.

Byrådslederen sier han er klar over at det finnes mange argumenter for å være forsiktig, men at det finnes tusen argumenter for å gi livet tilbake til folk, særlig til unge. Nå vil han vie tankene til tilretteleggingen som vil kreves framover.

– Det er enormt mye vi må legge til rette, for konsekvensene av pandemien kommer til å ta lang tid å gjøre noe med.

– Så Oslo kommune må også sette av nok midler til dette, ikke bare regjeringen?

– Definitivt. Det er Oslo kommune som eier de videregående skolene. Vi har et kjempestort ansvar, og vi har stort sett også hatt ansvar for tiltakene i to år. Vår håndtering har hatt stor betydning, og jeg mener den har vært forholdsvis vellykket, men veien videre har stor betydning nå, ikke minst for barn og unge.

– Dette er noe du vil ta med deg inn i budsjettarbeidet framover?

– Ja, absolutt. Det er veldig viktig. Og nå må vi få kartlagt hvilke behov vi har.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen



Mer fra Dagsavisen