Nyheter

Osloskolen ber om få å droppe gult nivå

Med den økende smitten og høye sykefraværet ønsker nå Utdanningsetaten i Oslo at skolene kan se bort fra trafikklysmodellen. I stedet ønsker de fleksibilitet på skolene.

Sunniva Holmås Eidsvoll og Marte Gerhardsen skal møte i kultur- og utdanningsutvalget onsdag.

Én av fire skoler i Oslo svarte før helgen at de har kritisk mangel på personell, ifølge Utdanningsetatens undersøkelser.

Det vil si at de ikke klarer å organisere skole eller AKS med de ansatte de har tilgjengelig. Det inkluderer vikarer, organisering og bruk av overtid. Nå sier direktør for Utdanningsetaten i Oslo, Marte Gerhardsen at de ønsker å se bort fra trafikklysmodellen.

– Sånn situasjonen er nå med høy smitte i samfunnet og liten sannsynlighet for alvorlig sykdom, ønsker vi en mest mulig normal skolehverdag. For å få til det ønsker vi fleksibilitet og mulighet til å kunne innføre hjemmeundervisning og redusert tilbud på enkeltskoler dersom situasjonen blir for krevende, uavhengig av trafikklysmodellen, sier Gerhardsen til Dagsavisen.

Hun forteller at de er i tett dialog med skolene.

Trenger handlingsrom

– De forteller om en utfordrende hverdag. De ønsker fleksibilitet og handlingsrom for å kunne drive en god skole, til tross for det høye fraværet. Det betyr en skole der elevene har en mest mulig normal skolehverdag, men der hjemmeundervisning og redusert tilbud kan brukes på enkeltskoler dersom situasjonen blir for krevende, sier Gerhardsen.

Det må i så fall avgjøres av skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV).

– Vi vil vurdere tiltaksnivået igjen denne uken og vi ser at skolene fortsatt må ha handlingsrom til å tilpasse organisering etter situasjonen på sin skole slik at elevene i størst mulig grad kan være på skolen, sier Holmås Eidsvoll.

Byråden viser til at grunnskolene i Oslo har gult nivå denne uken, og tester både ansatte og elever i skolen for å holde oversikt over smitte. I uke 3 var smittetallene høyest for aldersgruppen 6 – 9 år, mens smittetrykket var størst for aldersgruppen 13-15 år.

Hun mener derfor at gult nivå bidrar til å begrense smittespredningen på tvers av avdelinger eller klasser.

– Skoler skal drives smittevernfaglig forsvarlig. Da vil smittetallene og bemanningssituasjonen være det som avgjør hvordan tjenestene kan organiseres. Målet er at ingen skoler må stenge eller gå til kun digital undervisning. Vi vil at barn og unge skal få mest mulig fysisk tilstedeværelse og oppfølging, sier skolebyråden.

Kan bli nødvendig

Leder i Utdanningsforbundet i Oslo, mener i likhet med etaten, at det kan bli nødvendig med hjemmeundervisning.

– Vi vet jo at det skjedde før jul, og det kan bli aktuelt igjen. Dette er en situasjon som vi må følge fra dag til dag, med de smittetallene vi har nå. Er det ikke mennesker til å undervise og ta vare på elevene, så kan vi ikke holde åpent, sier leder Therese Thyness Fagerhaug.

Hvordan har lærere og ansatte det nå?

– Jeg kan ikke si ofte nok at vi vet at de sliter. De som ikke er syke er veldig slitne, fordi de strekker seg langt. De kan nesten ikke få nok anerkjennelse for det, sier Thyness Fagerhaug.

Leder i Utdanningsforbundet Oslo, Therese Thyness Fagerhaug.

– Hva er smertepunktet?

– Vi må spørre oss hva vi klarer, og hva som er forsvarlig. Vi har begynt å stille spørsmål ved om det er et forsvarlig arbeidsmiljø. Det er vanskelig å si at skolene og barnehagene oppfyller kravet om et helsefremmende arbeidsmiljø i dag, sier hun.

Særlig tilgangen på vikarer har vært for dårlig, både i skolene og i barnehagene, mener lederen av forbundet.

Nå har vi vært i en pandemi i snart to år. Burde det vært gjort mer for å få tak i vikarer?

– Det varierer nok fra bydel til bydel, og jeg tror de har gjort hva de kan. Men den mangelen vi ser nå er noe vi kan ta med oss som en erfaring. Vi trenger et tilfang av barnehagevikarer, og dette har vi bedt om før pandemien også. Det trengs en vikarpool, som man kan hente vikarer fra, sier hun.

Ønsker åpenhet

Framover håper hun på en god dialog mellom ansatte, skoleledere, skoleeier og politisk ledelse.

– Nå er vi i ferd med å nå en grense for hva lærerne klarer. Det er veldig viktig nå at det føles trygt for ansatte å ta dette opp med sin avdelingsleder. Det må bli lagt til rette slik at de som ikke er syke, ikke blir utslitt og syke av å være på jobb. Jeg tror den dialogen er helt vesentlig. For dette er en særskilt arbeidssituasjon for veldig mange i skoler og barnehager, sier hun.

Skoleeier – direktør for Utdanningsetaten i Oslo, Marte Gerhardsen forteller at de følger elevfraværet og bemanningssituasjonen i Osloskolen tett.

– Det viktigste de neste ukene er at skolene klarer å holde hjulene i gang, og gi elever et skoletilbud, til tross for økende fravær. Jeg er imponert over hva ansatte og ledere får til under krevende forhold.

Skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) peker på at det kan bli ekstra vanskelig for enkelte skoler.

  For noen skoler vil situasjonen stramme seg til om smittetallene fortsetter å øke, - noe de ser ut til å gjøre. Vi ser en dobling i antall skoler som melder om kritisk personellsituasjon fra uke 2-3 og en kraftig økning i fravær blant ansatte. For familier med smitte og flere barn, vil dagens karanteneregler bety at barna må holdes hjemme i mange dager. I ytterste konsekvens kan smitteutviklingen og høyt sykefravær på enkelte skoler bety hjemmeskole for noen elever i en kortere periode. Det er imidlertid en situasjon vi i det lengste forsøker å unngå.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen