Nyheter

Nå skal Osloskolens voldsplaner behandles. Lærertillitsvalgt har dette budskapet til skoledirektøren

– Lærere kan ikke ha ansvaret for å lære opp andre lærere i forebygging og håndtering av voldelige elever. Det sier Rune Lang i Utdanningsforbundet Oslo, som krever mer ressurser og profesjonelle aktører inn.

Den 4. november i fjor skrev Dagsavisen at Arbeidstilsynet truer Oslo kommune med 20.000 kroner i bot per virkedag dersom ikke Utdanningsetaten oppfyller Arbeidstilsynets krav om å sikre alle ansatte i Osloskolen mot vold og trusler på arbeidsplassen innen 15. mars 2022.

Mandag skal Arbeidsmiljøutvalget i Utdanningsetaten behandle etatens planer for å oppfylle Arbeidstilsynets krav for at avvikene tilsynet fant under sine tilsyn i 2019, skal kunne «lukkes» – altså avsluttes og ansees som oppfylt.

Lærertillitsvalgt for videregående skoler i Utdanningsforbundet Oslo, Rune Lang, er krystallklar før mandagens møte:

– Det er ikke mulig å få til et system for forsvarlig forebygging og håndtering av vold og trusler i Osloskolen uten mer ressurser. Lærere kan ikke ha ansvaret for å lære opp andre lærere i forebygging og håndtering av voldelige elever. Dette er et krevende og ansvarsfullt arbeid som betinger kunnskap og profesjonalitet, sier Rune Lang til Dagsavisen.


Han forteller at Utdanningsforbundet og etatshovedverneombudene i Utdanningsetaten er helt på linje i forkant av mandagens møte. Det samme gjelder Fagforbundet.

Avgjørende

– Vi har skrevet brev og kommet med innspill i drøftingsmøter vi har hatt med etaten om hvordan arbeidet med forebygging og håndtering av vold og trusler skal skje på den enkelte skole, forteller Lang.

Det er særlig to forhold som allerede er formidlet som svært avgjørende for at Utdanningsforbundet og etatshovedverneombudene skal kunne stille seg bak etatens planer og tiltak for håndtering av vold og trusler om vold, nemlig at:

  • Alle ansatte i Osloskolen skal gjennomgå kurs for håndtering av voldelige og utagerende elever
  • Et nytt avvikssystem, som er enkelt og lett håndterlig for å melde alle typer avvik, må på plass

Slik Dagsavisen skrev den 10. november i fjor mangler Osloskolen per i dag et avvikssystem eller kvalitetssystem der vold og trusler og andre avvik kan meldes inn på en enkel, transparent og enhetlig måte.

Vår frykt og bekymring er at vi ikke har verktøyene som trengs for å overleve i en akutt situasjon.

—  Rune Lang, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Oslo

– Det eneste elektroniske meldesystemet vi har er kommunens HR-system som mange opplever at er lite selvforklarende, vanskelig og tidkrevende å ta i bruk. Dette har gjort at mange skoler isteden velger å la ansatte bruke den gammeldagse papirmetoden for å melde avvik om vold og trusler, uttalte Dag Martin Vikheim, hovedverneombud i Utdanningsetaten til Dagsavisen den gang.

Systemet er dermed prisgitt at skolens administrasjon rapporterer videre.

– Slik kan vi ikke ha det lenger. Det er først med et skikkelig avvikssystem på plass at vi vil få de reelle tallene på bordet for denne type hendelser i Osloskolen. Dagens system gir grunn til å mistenke store mørketall, noe også Arbeidstilsynet har påpekt, sier Rune Lang i Utdanningsforbundet Oslo til Dagsavisen.

– Ikke løst akutte hendelser

I forkant av mandagens møte får Dagsavisen opplyst at noe av kjernen i diskusjonen dreier seg om hva slags kursing og opplæring skoleansatte skal få i å håndtere voldelige elever når en situasjon eskalerer, og dernest hvordan og av hvem denne opplæringen skal gis.

Spørsmål som reises er blant annet om en ressursgruppe av ansatte ved den enkelte skole skal læres opp for deretter å skulle kurse egne kolleger, eller om alle skal kurses individuelt. Dernest om og i hvilken grad eksterne aktører som har spesialisert seg på denne type problematikk, skal engasjeres for å gi opplæring ved skolene.

Ifølge Rune Lang er e-læringskurset mot vold og trusler som Utdanningsetaten står bak, og som skal rulles ut i Osloskolen i løpet av 2022, hovedsakelig et opplegg for forebygging av vold og trusler. Imidlertid mener Lang det er mindre egnet til å løse de konkrete utfordringene lærere og andre skoleansatte står midt oppe i når elever opptrer voldelig eller fremsetter trusler om vold mot ansatte eller andre elever.

– Det som bekymrer oss aller sterkest, og som vi mener er mest problematisk med det opplegget som foreligger per i dag, er mangelen på opplæring knyttet til håndtering av akutte situasjoner som oppstår. Det er der utfordringene ligger, fastslår Rune lang i Utdanningsforbundet Oslo.

- Påvirker tryggheten på jobb

Han forteller at nødvendig opplæring i hvordan en truende situasjon kan deeskaleres, det vil si dempes eller avverges – alternativt håndteres om det ikke lykkes, langt på vei er på plass for ansatte på Oslos totalt 15 spesialskoler fra grunnskole til videregående nivå.

– På de øvrige skolene er situasjonen en helt annen. Problemet er ikke løst, fastslår Rune Lang i Utdanningsforbundet.

Han forklarer:

– Vi mener hver enkelt lærer må få praktisk og konkret opplæring i hvordan de skal håndtere en elev som går fysisk til angrep på en lærer eller andre elever. Vi er ikke opplært til å håndtere denne type akutte situasjoner. Spørsmålet er hva du skal gjøre og hvordan du skal reagere på en mest mulig deeskalerende måte. Hva gjør du når det smeller – det er det våre medlemmer bekymrer seg for. Det er deres primære behov, sier Rune Lang til Dagsavisen, og legger til:

– Opplæring i håndtering av akutte hendelser er viktig for at lærere skal føle seg trygge på jobb. Vår frykt og bekymring er at vi ikke har verktøyene som trengs for å overleve i en akutt situasjon.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen