Her behandles de aller sykeste: – Kan bli liggende i seks uker

Av Andreas Løf

Mens det i tidligere bølger av koronapandemien var et større rush av pasienter inn og ut av sykehusene, er det nå «halen» av intensivsyke covidpasienter som fyller kapasiteten.

Dette er pasienter som kan ha trengt respiratorbehandling eller enda mer intensiv behandling i flere uker, som man ikke får flyttet videre til lokalsykehus eller andre deler av helsesystemet.

Det er med andre ord ingen stor bølge av pasienter inn som utfordrer kapasiteten. Isteden er det dem man ikke får skrevet ut.

I alt hadde Rikshospitalet i Oslo fredag åtte innlagte koronapasienter på respirator. Det ga pusterom, men i løpet av helgen kom det fire nye.

– Det har vært stabilt rundt jul og nyttår med et visst trykk hos oss. Den siste halvannen uken har det vært mindre trykk av covid-pasienter inn, men nå går vi inn mot en helg med lite ekstra kapasitet igjen, sier overlege Andreas Barratt-Due til NTB.

[ Israelsk studie om effekten av fjerde vaksinedose ]

Ingen omikron

De innlagte på intensiven ved Rikshospitalet har tre klare fellestrekk:

* De er i all hovedsak uvaksinert.

* Ingen av dem er smittet av omikronvarianten.

* De krever lang behandling og oppfølging etterpå.

Barratt-Due mener nettopp sistnevnte er en underkommunisert del av koronasituasjonen. Hvor krevende sykdomsforløpet faktisk er for de som trenger intensivbehandling og pustehjelp.

– Når man sier noen havner på intensiven med korona, stopper ofte historien der, men realiteten er at det tar fryktelig lang tid. De kan ha respiratorforløp opp til 5–6 uker før lungene er i stand til å gjøre pustejobben på egen hånd. Det er veldig lenge, sier han.

[ En av fem covid-pasienter sliter i ettertid: – Vi ser at senplagene er sammensatte (+) ]

Maskiner erstatter lungene

Fredag fikk NTB være med inn på intensivavdelingen ved Rikshospitalet. For noen holder det ikke med bare respirator, og pasientene må i tillegg behandles med ekstrakorporal membranoksygering (ECMO). Dette krever et fullt spesialist-team med intensivleger, perfusjonister og intensivsykepleiere med kompetanse i denne spesialiteten.

Behandlingen brukes for å håndtere lungesvikt. I praksis gjøres lungenes jobb ved at man trekker ut pasientens blod og pumper det gjennom en maskin som fjerner karbondioksid og tilfører oksygen, før oksygenrikt blod føres tilbake til pasienten.

– Dette høres enkelt ut i teorien, men behandlingen er ledsaget av stor risiko for komplikasjoner. Behandlingen egner seg derfor ikke for alle, og indikasjonen for oppstart vurderes i hvert enkelt tilfelle nøye av behandlingsteamet, sier Barratt-Due.

Behandlingen stopper imidlertid ikke der. Det trengs typisk lang rehabilitering og oppfølging med fysioterapeut og andre støttefunksjoner. Noen får komplikasjoner som kan gi kroniske problemer med lungekapasitet, utmattelse, søvnproblemer og kognitive utfordringer som påvirker livskvaliteten.

– Langtidseffektene av sykdommen og behandlingen vet vi foreløpig ikke nok om, men dessverre vil nok noen pasienter ha med seg et funksjonstap resten av livet, sier Barratt-Due.

[ Norge går mot smittetopp snart - slik går omikronbølgen i andre land ]

Mange i sving per pasient

Rikshospitalet tar i hovedsak imot pasienter enten for å avlaste andre sykehus, eller av medisinske årsaker fordi pasientene krever behandling som ikke tilbys ved deres primærsykehus.

Åtte covid-pasienter kan høres lite ut, men seksjonsleder Camilla Finsand ved intensivavdelingen sier at hver pasient er ressurskrevende for en allerede marginal og presset intensivkapasitet generelt.

– I hovedsak behandles en vanlig intubert intensivpasient 1–1 av intensivsykepleier. ECMO-pasientene krever to intensivsykepleiere per pasient. Er intensivpasientene i isolasjon, krever det ekstra personalressurser per pasient for å sikre at personalet som jobber i fullt verneutstyr i 8–10 timer, får avlasting og pauser, sier hun.

Så er det de ulike legeteamene med anestesi-, intensiv- og infeksjonsmedisinere som er sterkt involvert, og perfusjonister, altså personell som har spesialkompetanse innen avansert-medisinteknisk utstyr.

– Gjennom et døgn er det ganske mange involverte i den pasientsløyfen som behandler pasienten. I tillegg kommer fysioterapi, og farmasøyter relatert til medikamenter, sier Finsand.

[ Debatt: Jeg har lyst til å gi pasientene rett og si «JEG VET, DETTE SUGER!» ]

Tett på maksimum

Med det store behovet for personell per pasient er det i hovedsak her man frykter at trykket vil komme i forbindelse med omikronvarianten.

Utstrakt smitte kan i verste fall også føre til at mange ansatte er nærkontakter og havner i karantene eller blir smittet selv.

I tillegg kan det bli enda mer overtid på sykepleierne. Avdelingsleder Camilla sier de har brukt 6.100 overtidstimer de fire siste månedene.

– Vi er ikke dimensjonert for det vi har drevet med de siste par årene, sier hun.

Saken fortsetter under videoen

Riktig med gjenåpning

Trass i at flere intensivpasienter kan føre til presset kapasitet ved Rikshospitalet igjen, er intensivledelsen ved sykehuset glade for at regjeringen har begynt å åpne opp samfunnet igjen.

– Ved vår virksomhet her har vi merket at det har vært færre nye innlagte, noe som har gitt pusterom for vår del. Vi har ikke noe ønske om at ting skal være nedstengt, men vi har måttet unngå at kapasiteten skal bli helt sprengt, sier Finsand.

Barratt-Due er enig.

– Det er fint at man åpner opp nå. Det er ingen som jobber her, som har hatt glede av denne situasjonen. Å låse folk inne og tvinge dem til å ha hjemmekontor er heller ikke bra. Alle har kjent på at det er fint at man løser opp, sier han.

Han er imidlertid klar på at det må gjøres noe med intensivberedskapen i Norge og viser til at dette har vært påpekt og formidlet i rapporter helt tilbake til 2010.

– Det er viktig å ha den historien klar: Før korona bidro hjertestans, hodeskader og ulike kirurgiske inngrep til at kapasiteten ved alle intensivavdelingene var fylt til mellom 80 og 95 prosent, noen steder konstant 100 prosent, sier han.

– Beredskapen er forsvinnende liten. Det har ikke fungert perfekt. Vi har ikke hatt noe å gå på. Løsningen er å stanse annen aktivitet, og det går jo ut over andre pasienter, noe som ikke er ønskelig. Vi trenger mer personell, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen