Nyheter

Fryktet at skolene ville senke læringstrykket, ga skolene koronatilpasning rett før sommerferien

Mens overarbeidede lærere og hardt pressede elever fortvilet forsøkte å oppfylle kravet om at elevene skulle lære like mye som ellers under pandemien, utsatte Solberg-regjeringen å lempe på kravene av frykt for at det ville bli en sovepute for skolene.

Illustrasjonsfoto.

Det bekrefter Kunnskapsdepartementet (KD) overfor Dagsavisen.

Overfor Dagsavisen bekrefter KD også at det var en politisk vurdering og beslutning fra regjeringens side at muligheten til å gjøre lokale tilpasninger i fag- og timefordeling og læreplanens kompetansemål, først ble gitt rett før sommerferien både i 2020 og 2021. I e-posten fra departementet står det blant annet:

«Unntaket ble ikke innført fra skolestart fordi man da ikke visste om det ville bli behov for det. Det var ikke ønskelig å signalisere unødvendige lave forventninger til det elevene skulle lære.» skriver departementet.

Sagt på en annen måte; Solberg-regjeringen fryktet at konsekvensen av å åpne for lokal tilpasning ut fra smittesituasjon og tiltaksnivå gjennom hele skoleåret, skulle bli at lærerne senket skuldrene og ambisjonene på elevenes vegne.

Dermed ble kriseforskriften som åpnet for en mer koronatilpasset undervisning vedtatt å gjelde først få uker før skolens sommerferie både i 2020 og 2021. Nærmere bestemt fra 26. mai i 2020 og 20. april i 2021 og fram til siste skoledag rundt 22. juni. I praksis har skoleeier og skolene dermed kun hatt tre måneder på seg i løpet av de to siste årene til å planlegge eller gjøre endringer basert på unntaksregelen.

For inneværende skoleår, 2021-2022, gjelder ingen tilsvarende unntaksregel.

Dette står i sterk kontrast til det Arbeiderpartiets skolepolitiske talsperson på Stortinget, Elise Waagen, sa under Dagsnytt 18-debatten på NRK onsdag sist uke.

Skiller seg ut

Bakgrunnen for debatten var et oppslag i Dagsavisen tirsdag 4. januar der professor og skoleforsker Marte Blikstad-Balas, og noen av hennes kolleger ved Universitetet i Oslo gikk hardt ut og kritiserte at verken regjeringen Solberg eller Støre har tatt nasjonale grep for å rettlede skolene i den faglige pandemihåndteringen.

Marte Blikstad-Balas er professor ved Institutt for lærerutdanning ved Universitetet i Oslo.

Ifølge Marte Blikstad-Balas og kollega og professor Kirsti Klette, har alt handlet om smitte og smittevern, mens ingen har diskutert fag og faglige prioriteringer under pandemien i Norge – slik tilfellet har vært i mange av våre naboland.

Ifølge OECD gjorde eller planla nesten 70 prosent av de sammenlignbare medlemslandene sentralt initierte justeringer i antall skoledager eller elevenes pensum for å møte utfordringene som følger med pandemien i 2021.

I Norge er ingen slike tiltak iverksatt.

Bør gjøres av regjeringen.

—  Sunniva Holmås Eidsvoll, skolebyråd i Oslo

– For å sette det litt på spissen, så er lærere i Norge blitt kastet under bussen. Mens andre land har gjort nasjonale omprioriteringer og justeringer ut fra en erkjennelse om at betingelsene for at lærerne skal lykkes med undervisningen er radikalt endret med hjemmeskole og smitteverntiltak, har beskjeden til norske lærere vært at «vi fortsetter som før». Verken ambisjoner eller læringsmål er endret, uttalte professor Marte Blikstad-Balas, ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved UiO.

Pekte på kommunene

Da Blikstad-Balas møtte Aps Elise Waagen til debatt om saken på Dagsnytt 18, ble kritikken gang på gang imøtegått ved å vise til at norske kommuner under pandemien; «har hatt muligheten til å redusere kompetansemål, til å kunne se på timetall og se på faga».

Ifølge Waagen har ikke problemet vært manglende nasjonale grep, men derimot at kommunene ikke har brukt det handlingsrommet de har fått:

– Så skal vi være veldig ydmyke på å se på om dette i realiteten er blitt gjort, og hvilke vurderinger som er blitt gjort der ute, og hvilke konsekvenser det har fått. Jeg mener det er noe av den lærdommen vi må ta med oss, uttalte Waagen.

Samme dag fremholdt også statssekretær Hallvard Hølleland i Kunnskapsdepartementet kommunenes mulighet til å fravike fag- og timefordeling og kompetansemål i læreplanen lokalt, under pandemien.

Åpningen det vises til er hjemlet i «Midlertidig forskrift om tilpasninger i reglene om barnehager, grunnskoler og videregående opplæring som følge av utbrudd av covid-19». Det er denne bestemmelsen som to skoleår på rad, mens skolen har stått midt i en krevende pandemihåndtering, kun har vært gjeldende noen uker rett før skoleårets slutt.

– Er regjeringens jobb

I Oslo er Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) ansvarlig byråd for oppvekst og kunnskap i landets største kommune, som også har vært blant landets hardest rammende under pandemien.

Hun mener tidspunktet unntaksbestemmelsen har kommet på, har gitt kommunene lite forutsigbarhet:

– Regjeringens beskjed om midlertidige tilpassinger for fag- og timefordelingen og kompetansemål gjelder ikke for inneværende skoleår. For forrige skoleår gjaldt det bare fra slutten av april og til skoleårets slutt. Det vil si at vi ikke hadde denne muligheten da smitten var på sitt høyeste gjennom vinteren 2021, fastslår Holmås Eidsvoll, som også støtter forskernes kritikk.

– Det er nødvendig å innføre heldigital undervisning på alle skoler fram til juleferien for å sikre et forsvarlig tilbud til alle elevene i Oslo, sier byråd for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV). Foto: Annika Byrde / NTB

I likhet med UiO-professorene Marte Blikstad-Balas og Kirsti Klette, og Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, mener hun debatten om læringstap og faglige prioriteringer under pandemien burde vært tatt nasjonalt:

– Fravik fra læreplaner eller kompetansemål, det vil si innholdet i opplæringen, har strenge vilkår. Oslo kommune har ikke vurdert å gjøre dette på egen kjøl underveis i pandemien. Slike fravik er et alvorlig inngrep i elevenes rett til opplæring. Vurderingen av hensiktsmessigheten i det bør gjøres av regjeringen, ikke lokale myndigheter, fremholder skolebyråden og legger til:

– Kommunale fritak fra læreplaner eller kompetansemål kan få mye å bety for elevenes vurdering og sluttkompetanse. Derfor mener vi at dette er et spørsmål for nasjonale myndigheter, ikke den enkelte kommune eller fylke, sier Sunniva Holmås Eidsvoll, byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo.

Det er et synspunkt kommunesektorens interesseorganisasjon KS, langt på vei støtter.

– Problematisk

– Det kan diskuteres om kompetansemål og annet innholdet i undervisningen burde vært justert og prioritert, men det viktigste nå er å ta på alvor at mange elever i grunnskolen og videregående skole har fått redusert læringsutbytte under pandemien. KS mener imidlertid det er problematisk dersom man på kommune- og fylkeskommunenivå skal justere eller prioritere mellom kompetansemål uten at dette er konsekvensutredet, sier Trond Kalhagen, fungerende avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning i KS.

Han viser videre til Stortinget vedtak om midlertidige tilpasninger i opplæringsloven i mai 2020:

– Den ga kommunene mer fleksibilitet til å organisere undervisningen, men i mindre grad til å endre innholdet. Det måtte skjedd innenfor nasjonale rammer, mener Trond Kalhagen i KS.

Etter snart to år med pandemi og smitteverntiltak mener Kalhagen det er nødvendig å se realistisk på situasjonen:

– Kompetansemålene bør stå som noe å strekke seg etter. Men det burde nok vært uttrykt klarere tidligere, av både nasjonale og lokale myndigheter, at man ikke kan forvente like godt læringsutbytte som ellers, sier fungerende avdelingsdirektør Trond Kalhagen i KS.

Bestemmer selv

I Kunnskapsdepartementet har man ikke ønsket å gi nasjonale føringer for korona-undervisning utover den gitte forskriften. Samtidig mener KD det er uproblematisk at bestemmelsen ble innført rett før skoleslutt:

– Timetallskravene og kompetansemålene i læreplanverket gjelder i de aller fleste fag i grunnskolen for hele hovedtrinn; altså 1.–4. trinn, 5.–7. trinn og 8.–10. trinn. Det betyr at grunnskolene selv bestemmer hvilke mål som ligger på hvilke årstrinn. De gjelder altså heller ikke fra uke til uke eller måned til måned, skriver departementet i sin e-post til Dagsavisen.

KD konkluderer:

«Ettersom skolene kan fordele timer og kompetansemål gjennom året, var det først mot slutten av året vi kunne vite om det var behov for å åpne for unntak» skriver departementet i sin e-post.

Ser an situasjonen

På spørsmål om regjeringen har planer om å åpne opp for lokal tilpasning dette skoleåret, svarer KD:

«Kunnskapsdepartementet er opptatt av at elevene i størst mulig grad skal få den opplæringen som følger av læreplanverket. Vi innfører derfor ikke unntak fra ordinære regler før det er strengt nødvendig. Vi vurderer kontinuerlig om det er behov for regelendringer som følge av utviklingen i smittesituasjonene og smitteverntiltak i skolen.»

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen