Lufting som koronatiltak? Dette er fagfolkene usikre på, og dette er rådene

Gjennom pandemien har vi lært at koronaviruset smitter gjennom såkalt dråpesmitte, altså gjennom små partikler som kommer ut av nese eller munn, og som ganske raskt faller ned på bakken. I Norge har vi vært særlig opptatt av smitteverntiltak som avstand, hygiene og håndvask for å unngå at viruset spres. Men i en del andre land i Europa har utlufting og ventilasjon vært en helt sentral del av kampen mot viruset. Særlig i klasserom og på arbeidsplasser, der folk sitter tett i tett over tid.

Som del av tiltakspakka som regjeringen la fram tirsdag står lufting som en anbefaling: Det anbefales lufting i rom der man over tid er sammen med andre enn husstandsmedlemmer og tilsvarende nære.

[ Pasienter med covid i Sør-Afrika: De fleste ble innlagt av andre grunner ]

Skoleforeldre

Dette tiltaket har blant annet vært etterspurt fra skoleforeldre som gjennom Foreldreutvalget for Grunnskolen sendte et brev til helsemyndighetene forrige uke der de ba om dette som et grep i skolene.

– Vi har ikke ønsket å være involvert i smittevernråd. Vi er ikke eksperter. Men vi tror det kan være veldig smart å se på rutiner for lufting av klasserom, særlig i Norge hvor vi lukker dører og vinduer nå for å spare strøm og fordi det er kaldt ute, sier utvalgsleder Marius Chramer til Dagsavisen.

Chramer sier han også har besøkt skoler i Baltikum som har praktisert utlufting av klasserom gjennom nesten hele pandemien. I sitt brev til departementene viser FUG til at Belgiske myndigheter har satt strenge rutiner for lufting, og satt opp CO₂-målere for å sørge for at dette blir gjort. Filter Nyheter har tidligere skrevet om strenge krav om utlufting på skoler i Tyskland.

«Lufting er et av de vesentligste hygieniske tiltakene i lukkede rom for å forhindre spredning av covid-19,» står det i et brev til Berlins skoler allerede i oktober i fjor.

Dråpesmitte og luftsmitte

Men virker egentlig utlufting som smitteverntiltak? Hvis det stemmer at smittsomme dråper fra nese og munn raskt faller ned på bakken og ikke blir hengende i lufta høres det ut som det kan ha noe begrenset effekt. I en kunnskapsoppsummering fra 2020 skriver Folkehelseinstituttet (FHI) at det er store kunnskapshull på hvordan koronaviruset sprer seg, men at ventilasjon og utlufting har begrenset effekt.

Samtidig kan noen ganger aerosoler, altså ørsmå partikler, bli hengende lenge i lufta og spre seg lenger enn de 1–2 meterne det er meningen at vi skal sitte unna hverandre. Dette vil kunne bli påvirket av god ventilasjon fordi konsentrasjonen av partikler i lufta da blir mindre. Dette gjelder særlig i små rom der folk sitter tett. Men, understreker FHI, god ventilasjon og lufting kan ikke erstatte gode smittevernrutiner.

Johan Øvrevik er forskningssjef ved Avdeling for miljø og helse ved Folkehelseinstituttet. Han forteller at tilstrekkelig ventilasjon anses som sentralt for å hindre smittesporing innendørs.

– Generelt har vi anbefalt at det er viktig å opprettholde ventilasjon i henhold til norske krav om sju liter per sekund per person i rommet. CO₂ er en god indikator på ventilasjonsmengden, og bør ikke overskride 1000 ppm (milliondeler, journ.anm.).

I en kald vintertid, kan man derfor lure på hvor kaldt vi skal måtte ha det innendørs for å sikre god lufting. Dette svarer Øvrevik:

– Generelt har vi anbefalt at det er viktig å opprettholde ventilasjon i henhold til norske krav om sju liter per sekund per person i rommet. CO₂ er en god indikator på ventilasjonsmengden, og bør ikke overskride 1000 ppm (milliondeler, journ.anm.).fekt. Dette kan være lite forenelig med å opprettholde en akseptabel innetemperatur nå på vinteren, sier han.

[ FHI i ny omikronrapport: Alvorlig situasjon – nødvendig med sterkere tiltak ]

Tørr luft

Seniorforsker i SINTEF, Sverre Holøs, forteller at det er en del som tyder på at en del sykdommer smitter lettere når lufta er spesielt fuktig eller tørr.

– Ulike sykdommer ser ut til å reagere litt ulikt på fuktighet. Det er flere forhold som kan spille inn: hvor lang tid det tar før bakterien eller viruset ikke lenger klarer å gi sykdom, hvor fort små dråper med smittestoff vil falle til gulvet, eller bordplata, og hvor godt kroppens forsvar – for eksempel slimhinnene – fungerer, forklarer han.

For norske forhold er det nok først og fremst tørr luft som kan gjøre oss mer utsatt for smitte, ifølge SINTEF-forskeren.

– Lufta inne blir tørr inne når det er kaldt ute. Flere har pekt på at influensasesongen pleier å få fart når det begynner å bli kaldt ute, og har trukket fram tørr luft som en forklaring på dette. For andre luftveisvirus er ikke sammenhengen like tydelig, vi ser rask økning av forkjølelser kort etter at skolen start om høsten, som er nær den fuktigste tiden på året.

Når det er kaldt ute, blir det tørrere inne jo mer vi ventilerer. På den annen side gir mer ventilasjon færre virus i lufta. På grunn av det siste er det viktig å ha god ventilasjon i rom der det oppholder seg mange mennesker over tid. Det kan tenkes at det finnes en grense der den negative effekten av tørr luft oppveies av den positive effekten av at mer virus fjernes fra lufta. Jeg kjenner ikke til at det finnes noe grunnlag for å si hvor denne grensen går, men det vil i så fall være en grense som er ulik ved forskjellig utetemperatur, sier han.

[ Over 4.000 meldinger om alvorlige bivirkninger etter koronavaksine ]

Erstatter ikke meteren

Ventilasjon har veldig lite å si når vi oppholder oss nær en smittekilde, fordi vi da risikerer å puste inn de virusene som pustes ut med liten fortynning, forteller Holøs. Dette gjør at meteren fortsatt er viktig. Ventilasjon er dessuten viktigere når det pustes tungt, snakkes og synges enn når man sitter i ro uten å prate.

Ventilasjon vil også ha størst effekt der lufta i utgangspunktet er dårlig, påpeker han.

– Rådet fra FUG er derfor helt sikkert godt i skoler der man har dårlig ventilasjon. Hvis man går over grenseverdien på 1000 ppm CO₂ vil jeg si at man har dårlig ventilasjon som man bør gjøre noe med. Dette er luft som mange vil oppfatte som dårlig og innestengt, og betyr at rundt 1,4 prosent av den lufta man puster inn er luft som noen nylig har pustet ut. I noen tilfeller kan man nok dessverre måle mye høyere CO₂ nivåer enn dette også. Ved 2200 ppm vil andelen utpustet luft – og virus i lufta – være tre ganger så høy som dette igjen.

Lufte ofte

Vinduslufting hjelper, mener Holøs, men det bør gjøres betydelig oftere enn ved slutten av hver tradisjonelle skoletime.

– Noen nyere, små boliger har svært mye ventilasjon på grunn av kravene til avtrekk fra bad og kjøkken. I en del av disse vil nok beboerne oppleve kunne oppleve færre plager med tørre øyne og slimhinner, og kanskje å være mindre utsatt for luftveisinfeksjon med litt mindre ventilasjon. I andre boliger er problemet at fuktig inneluft fører til kondens og muggvekst, og det er heller ikke sunt, avslutter Holøs.

I nyere skoler er ofte CO₂-innholdet i lufta lavere enn 1000 ppm, og der vil den praktiske nytten av lufting være begrenset, mener SINTEF-forskeren.

– Noen nyere, små boliger har svært mye ventilasjon på grunn av kravene til avtrekk fra bad og kjøkken. I en del av disse vil nok beboerne oppleve kunne oppleve færre plager med tørre øyne og slimhinner, og kanskje å være mindre utsatt for luftveisinfeksjon med litt mindre ventilasjon. I andre boliger er problemet at fuktig inneluft fører til kondens og muggvekst, og det er heller ikke sunt, avslutter Holøs.

[ Vaksiner og omikron: – Bedre enn jeg ventet ]