Nyheter

En hverdag med vold og trusler: Så mange ganger har ambulansepersonell bedt om politi-hjelp uten å få det

Vold og trusler er blitt en del av hverdagen til ambulansepersonell. 86 ganger i 2021 har de bedt om bistand for å håndtere psykisk ustabile pasienter uten å få hjelp fra politiet. Nå slår fagforeningen alarm, og frykter det må skje en alvorlig hendelse før myndighetene ser alvoret i situasjonen.

På ambulansestasjonen på Brobekk, Oslos travleste, hersker det fred og fordragelighet på pauserommet. To paramedic har nettopp rygget ambulansen inn i garasjen etter å ha vært ute på oppdrag, og praten går om elbiler og et mulig kjøp av Mustang Mach E.

Psykisk ustabil

Kaffen som ble satt på 05.30 om morgen har gjort sitt, og helles ut til fordel for en mer nytraktet variant.

Men de vet aldri når neste alarm går, eller hva som møter dem når de rykker ut.

– Vi kan få melding fra AMK om å ta oss av en gammel dame på 88, men møtes i døra av hennes psykisk ustabile sønn på 48, sier Thomas Renngård, paramedic og hovedtillitsvalgt til Dagsavisen.

– Etter mange år som paramedic har jeg lært at det første jeg ser etter når jeg møter pasienten er en utvei. Hvor er døra?, sier Renngård.

En intern undersøkelse viser at hele åtte av 10 som jobber i ambulansetjenesten i Sentrum, Ullevål og Brobekk har opplevd vold og trusler det siste året.

—  Thomas Renngård, paramedic

For nettopp psykisk syke pasienter er blitt et problem for de som jobber i ambulansen.

– En intern undersøkelse viser at hele åtte av ti som jobber i ambulansetjenesten ved Sentrum, Ullevål og Brobekk har opplevd vold og trusler det siste året sier Renngård.

Avviksmeldinger

At de får stadig sjeldnere bistand fra politiet gjør ikke saken enklere.

«Jeg har ved flere anledninger de siste månedene hatt utfordringer med Politiets velvilje til å bli med under transport av psykisk syke pasienter som enten har historikk og atferd som tilsier av man bør ha assistanse under transport, eller at pasienten motsetter seg innleggelse. Dette beror oftest på at tjenestemennene og kvinnene har fått strenge føringer fra operasjonsleder inne på operasjonssentralen om at dem helst ikke skal følge undertransporten. Det man også opplever er at politiet i enkelte situasjoner overprøver ambulansepersonellets medisinske vurderinger av denne pasientgruppen. Dette gjøres fordi pasientene ofte er roligere når politiet ankommer, og dermed oppleves som «rolig». Dette er bekymringsverdig».

Dette står å lese i en av mange avviksmeldinger den siste tiden som Dagsavisen har fått tilgang til.

I 2019 var det meldt inn om 33 hendelser om vold og trusler mot personell på disse to stasjonene. Dette var også situasjoner hvor de ikke har fått bistand fra politiet. I 2020 var tallet økt til 43. Hittil i år er det meldt inn 86 tilfeller.

– Trusler og vold er blitt hverdagen, og er mer regelen enn unntaket, sier Renngård.

Frustrasjonen går på politiets prioriteringer.

– Problemet er strukturelt, og må løses på et høyere nivå, sier han.

Det har vært stor pågang på legevakten i Oslo i sommer. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Godt samarbeid

– Vi har et veldig godt samarbeid med de som er ute. De strekker seg langt for å bistå, men de får altfor ofte nei fra operasjonssentralen når vi ber om assistanse. Problemet er høyere opp i systemet, sier Renngård.

Ambulansemannskapene har ingen mulighet til å ta med seg en pasient med tvang. Da må de ha tilgang til lege som må fatte vedtak.

– Da må vi gjøre et beste ut av det. AMK varsler politiet, og vi blir bedt om å avvente. Noen blir mer fornuftige etter å ha snakket med politiet, og blir med frivillig til psykiatrisk akuttmottak. Andre igjen blir enda mer «trigget» i møte med lovens lange arm, sier han.

Før de tar en pasient med seg i ambulansen «sjekker» de om de har noe farlig med seg, som kniver, sakser eller andre typer våpen som kan skade.

– Men vi har ingen mulighet til å ransake pasienter. Det må politiet gjøre. Og vil en pasient stikke av, er jeg den første til å åpne sidedøra og la vedkommende løpe. Det er ingen grunn å ta den kampen, sier Renngård, som selv har opplevd trusler og vold.

– Vi ble kalt ut til en pasient som satt våt ute i regnet. Vi tar kontakt med ham men, får ingen respons. Vi får ham inn i bilen, og mens jeg er i ferd med å undersøke ham, spretter ham opp og sparker etter meg. Heldigvis får makker tak i ham før han får inn flere spark. Jeg var veldig uforberedt, og hadde ikke makker vært så snar, kunne det gått ille. Hva om han hadde hatt kniv? Den episoden kjente jeg på lenge, sier han stille.

De gangene de får hjelp av politiet, så følger de gjerne etter ambulansen. Får ambulansen trøbbel, gir de et signal, som å sette på blålys.

– Andre ganger blir pasienten lagt i håndjern av politiet, og vi har med en politibetjent i ambulansen, eller vi sitter i politibilen sammen med pasienten, forteller Renngård.

Dagsavisen har fått se avviksmeldinger der utfordringen ved å få politibistand beskrives. Men det har også skjedd at politiet endrer sin beslutning etter at ambulansepersonellet forklarer situasjonen.

– Det at vår eller AMK sin anmodning om hjelp av politiet ved psykisk sykdom blir avslått er ikke noe nytt, men problemet har tiltatt. Vi kan be om hjelp på grunn av pasienter som utagerer eller er truende i atferden, men får ikke bistand. Bare siden 1. mai i år så har dette skjedd over 68 ganger, sier Renngård.

Psykiatrisk ambulanse

Både i Bergen og Stavanger har de et tilbud om egne ambulanser for psykisk syke pasienter. Renngård er usikker på om dette vil være en god løsning for Oslo.

– Vi har hatt det oppe til diskusjon. Men vi får ikke tatt unna det som er med en eller to biler. Jeg har mer tro på å heve kompetansen hos personellet vårt generelt, sier Renngård.

– Vi får sette opp et par ekstra biler hver gang det er fullmåne. Da er annenhver tur psykiatri, sier en av Thomas Renngårds kolleger med et smil, mens hun venter på at kaffen skal bli klar. Eller at neste alarm skal komme.

– Det har kommet en del tiltak for å møte den økende mengden av vold og trusler. Et av tiltakene er selvforsvarskurs (SIPA). Og som jeg sa tidligere, at vi alltid ser etter en fluktplan når vi kommer inn i en leilighet. Og at pasienten kan løpe ut, uten å måtte gå forbi meg. Selv om vi stadig får flere verktøy, vil det være behov for politi, sier Renngård.

– Bruker dere noen form for sikkerhetsutstyr, som stikksikker vest?

– Nei det har vi ikke, sier han.

– Jeg hospiterte i ambulansetjenesten i Cape Town for noen år siden. Da brukte vi stikksikker vest. Jeg har vært lite borti skuddskader, bortsett fra 22. juli. I Cape Town var det områder vi ikke kjørte inn om det var skyting, men ventet til politiet kom. Jeg er ikke for bruk av stikkvester, som man bruker i Sør-Afrika, da vi i utgangspunktet ikke skal gå inn i skarpe situasjoner der vi utsetter oss selv for fare, sier han.

– Til syvende og sist er dette et overordnet problem, at vi ikke får den hjelpen fra politiet vi ber om. Det mest problematiske er et politidirektoratet krangler med Helsedirektoratet om forståelse av lovverket. I mellomtiden blir vi skadelidende, avslutter paramedic og tillitsvalgt Thomas Renngård.

Felles forståelse

Martin Strand, leder Felles operativ tjeneste i Oslo politidistrikt skriver i en e-post til Dagsavisen at de har dialog med en rekke nivåer.

Sammen med helse skal vi finne gode løsninger som sikrer bistand fra politiet når det er påkrevet.

—  Martin Strand, leder Felles operativ tjeneste i Oslo Politidistrikt

– Det har nylig vært avholdt samarbeidsmøte om den praktiske håndteringen når det gjelder anmodninger om bistand. Sammen med helse skal vi finne gode løsninger som sikrer bistand fra politiet når det er påkrevet. Dette skal vi utvikle videre. Vi ser også fram til at Politidirektoratet og Helsedirektoratet reviderer rundskrivet, slik at vi får en felles forståelse, skriver han.

Oslo politidistrikt er forelagt Thomas Renngård påstander om at de ikke bistår like ofte som det ambulansemedarbeiderne ønsker.

– Politiet utfører tusenvis av oppdrag med bistand hvert år. Noen få oppdrag stilles i bero i påvente av nødvendige avklaringer. Riktig bistand avhenger av presis og relevant informasjon. Politiet må være gode til å etterspørre nødvendige opplysninger for bistandsoppdraget. Det er avgjørende at begge etater er kjent med hverandres forutsetninger og rammer, skriver han.

– Politiet må prioritere mellom alle oppdrag. Alvorlige oppdrag vil bli prioritert først. Dette medfører at bistand til helse, der det ikke er akutt fare for liv og helse, i noen tilfeller vil kunne bli nedprioritert, til fordel for andre oppdrag som gå foran.

Martin Strand, leder Felles operativ tjeneste Oslo Politidistrikt.


Kjenner til vanskene

Helsedirektoratet kjenner til noen av vanskene som beskrives av ambulansepersonellet, og de har hatt samtaler med andre aktører i ambulansetjenesten som beskriver lignende situasjoner som de Renngård beskriver. Direktoratet opplyser til Dagsavisen at de har startet en dialog med Politidirektoratet om dette.

Vi hadde oppstartsmøte mellom de to direktoratene i forrige uke for å sette i gang det videre arbeidet med å revidere rundskrivet om samarbeid mellom helsetjenesten og politiet.

—  Avdelingsdirektør Dag Erlend Reite i Helsedirektoratet

– Vi hadde oppstartsmøte mellom de to direktoratene i forrige uke for å sette i gang det videre arbeidet med å revidere rundskrivet om samarbeid mellom helsetjenesten og politiet. Målsettingen er at vi så langt mulig skal bli enige om hvordan vanskene kan løses. Samtidig ser vi at samarbeidet i de fleste situasjoner hvor politi, ambulanse og brann samarbeider, fungerer godt, svarer avdelingsdirektør Dag Erlend Reite i Helsedirektoratet i en e-post til Dagsavisen.

Avdelingsdirektør Dag Erlend Reite i Helsedirektoratet.

Er det manglende vilje fra politiets side når ambulansemedarbeiderne ikke får den bistanden de ber om?

– I vår dialog med Politidirektoratet erfarer vi at spørsmålene som reises i hovedsak dreier seg om hvordan regelverket skal forstås og praktiseres, svarer Reite.

Hva bør gjøres for å bedre ambulansemedarbeidernes sikkerhet overfor rus/psykiatri?

– I tillegg til å ha et godt regelverk og rutiner for hvordan slike situasjoner skal håndteres, er det viktig at både helsetjenesten og politiet gis god opplæring, trening og øver regelmessig på denne type problemstillinger. Dette er viktig både av hensynet til ivaretakelsen av den enkelte pasient og et forsvarlig og trygt arbeidsmiljø for personellet som er på jobb.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen





Mer fra Dagsavisen