Vi har denne høsten opplevd to store saker med drap og drapsforsøk utført av psykisk syke gjerningsmenn, og dette har utløst en debatt om hvordan behandlingstilbudet innen psykisk helsevern fungerer. Fra fagfolk har det kommet etterlysninger av flere døgnplasser og mer ressurser i psykiatrien, og helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har lovet at regjeringen skal se på hvordan helsevesenet og politiet samarbeider, for å forebygge tilsvarende hendelser.
[ Rettspsykiater om Bislett-angrepet: – Jeg så ham sist for et år siden ]
Finnes ingen statistikk
I dag finnes det ingen oversikt over hvor mange av drapene i Norge som er begått av personer som har et tilbud innen psykisk helsevern. I Kripos-statistikken over drap hvert år kan man se om ugjerningen er begått i rus, som alkohol, narkotika eller blandingsrus. Men ikke om gjerningspersonen hadde en psykisk lidelse eller var under et behandlingstilbud innen psykisk helsevern.
Psykolog Svein Øverland er seksjonssjef ved Seksjon for nasjonale rettspsykiatriske funksjoner, Avdeling Brøset ved St. Olavs hospital. I tillegg er han ansatt som rådgiver ved Forvaringsavdelingen i Trondheim Fengsel. Han mener det er på tide med en egen havarikommisjon for den typen hendelser som har rystet Norge denne høsten.
– Ved NERS (Nasjonal Enhet for Rettspsykiatrisk Sakkyndighet) ønsker vi en kommisjon som gjennomgår slike saker nettopp for å lære mer og forebygge slike situasjoner til det beste for politi, psykiatri og allmennheten, sier Svein Øverland til Dagsavisen.
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har også startet en undersøkelse knyttet til pasienter med alvorlige psykiske lidelser som begår drap. Denne undersøkelsen dreier seg om en pasient som ble utskrevet fra det psykiske helsevernet og som seinere begikk et drap. Ukom undersøker omstendighetene rundt utskrivingen.
Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge bakenforliggende årsaker og se etter læringspunkter som kan forebygge lignende hendelser.
En kommisjon
Øverland tenker på en kommisjon, mer lik den Flyhavarikommisjonen har, hvor de går alle hendelser med fly etter i sømmene.
– Kommisjonen skal ikke ha som mål å finne ut hvem som har skyld, men finne ut hvordan samfunnet kan fange opp ting tidligere. Se hva som ligger til grunn for problemene. Hva som var dråpen som utløste hendelsen, sier psykologen.
Han vil at kommisjonen skal være et statlig organ, men at NERS er klare til å bidra.
– Vi har over 140 sakkyndige her i landet, som kan bli kontaktet dersom politiet ønsker en rettspsykiatrisk vurdering. Økt kunnskap om motivasjon og om prosessen av kontrolltap som fører frem til drap vil øke kompetansen både for de sakkyndige og for politiet som må utføre sine aksjoner mest mulig effektivt. Det er for eksempel store forskjeller mellom psykotisk og politisk motivert vold. Da er det viktig å lære av disse erfaringene, slik at man kan bli flinkere til å forebygge, tidlig intervenere og vurdere bedre, sier Øverland.
[ Tragedien på Bislett (leder) ]
Frykter flere hendelser
Tidligere i år uttalte direktør Tone Vangen i Politidirektoratet (POD) til Politiforum at politiet opplever et stadig økt behov for bistand knyttet opp mot psykiatri.
– Trusselvurderinga som ble laget i januar i år beskrev veldig tydelig at antall veldig grove voldsutøvelser utøvd av personer med alvorlig psykisk sykdom eller symptomer på det, hadde økt, sier Tone Vangen til Dagsavisen.
Politiets trusselvurdering skal gi politiet informasjon om hva som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet nå og i tida som kommer. Den er basert på informasjon fra alle politidistriktene i landet og bearbeides av Kripos.
– Når man har gjort en ny vurdering nå senere i år, så er situasjonen den samme. Da vurderer vi det slik at dette vil fortsette å øke i tida framover, og at det er meget sannsynlig at enkelte hendelser vil medføre tap av liv, sier Tone Vangen.
– Hva kan være årsakene til at situasjonen er forverret?
– Det kan være sammensatt og vanskelig å si eksakt, men vi opplever en endring i tilbudet i psykisk helsevern som en mulig årsak. Vi tror kanskje også at pandemien kan ha forverret situasjonen til en rekke personer som har hatt en ekstra belastning gjennom nedstengingen.
– Når man vet dette har økt, blir det laget noe statistikk?
– Nei, det er ikke alt du kan lage statistikk av og jeg tror det vil være vanskelig siden problemet er såpass sammensatt. Når det gjelder psykiske lidelser og psykiatri så har ikke politiet kompetanse til å diagnostisere. Så i noen saker vil du se at det finnes en diagnose, men når politiet snakker om dette generelt, så er det basert på politiets egen vurdering av det som er det fremtredende i situasjonen.
Psykoser
– I utgangspunktet er ikke en psykotisk person farlig, sier psykolog Svein Øverland.
Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som kan kalles en forvirringstilstand. Psykoser er psykiske lidelser hvor pasientens oppfattelse av virkeligheten er svært forstyrret. Dette viser seg ved at den syke opplever seg selv og fortolker verden på en måte som er helt forskjellig fra det normale.
– De fleste med psykoser ser helt ut som deg og meg. Men de fremstår ofte som mistenksomme, kler seg rart og har en unormal atferd, sier psykologen.
– Du jobber til daglig med noen av de farligste pasientene. Blir de noen gang friske?
– Det er fullt mulig. De siste årene har vi utviklet gode behandlinger. Men det er et definisjonsspørsmål. Har du epilepsi må du fortsatt ta medisiner selv om du ikke får anfall. Det samme er det med pasienter med psykoselidelser. Det er også viktig å gjenkjenne faresignaler, både for pasienten og de rundt, sier Øverland.
– Så det er på ingen som helst måte slik at alle som er psykotiske, eller har andre alvorlige lidelser, er farlige, sier han.
---
Drap i 2020
• Det ble registrert 28 drapssaker med totalt 31 ofre i 2020. Det foreligger siktelse i samtlige saker.
• Tre saker var dobbeltdrap (Øst, Vest og Sør-Vest politidistrikt).
• Det var færrest drap i Oslo, Sør-Øst og Trøndelag (2) og flest i Øst (8)
• Kniv ble benyttet i 57 prosent av sakene og var det hyppigst brukte drapsvåpenet.
• 71 prosent av drapene skjedde i private hjem.
• Ofrene hadde en nær relasjon til gjerningspersonen i 42 prosent av sakene.
• 5 av ofrene var over 61 år, mens to var under 10 år.
• 48 prosent av ofrene var kvinner.
• 88 prosent av gjerningspersonene var menn.
Kilde: Kripos
---
