Nyheter

– Det er et tankekors hvis det er psykisk syke som skal utløse fast bevæpning av norsk politi

Debatten om bevæpnet politiet er tilbake. Politiets Fellesforbund mener våpen gir mer sikkerhet. Flere blir skutt og drept når politiet bærer våpen, svarer lederen av Bevæpningsutvalget.

Etter at politiet skjøt og drepte en mann på Bislett i Oslo, har debatten om bevæpnet politi inntatt spaltene på nytt. Politiet har drept fire personer med skytevåpen det siste året, ifølge tall NRK har fra Spesialenheten for politisaker.

Norsk politi har bare våpen tilgjengelig i bilen, og ikke på kroppen, men har i midlertidige perioder vært bevæpnet. Angrepet i Kongsberg tidligere i høst, og knivepisoden på Bislett i Oslo har ført til at 56 prosent av de spurte i en undersøkelse utført av gallup Kantar TNS for TV 2, har endret syn på bevæpning av politiet. 57 prosent svarer at politiet bør kunne bære våpen, mens 41 prosent svarer at de mener våpen bør være tilgjengelig i bil, som i dag, mens 1 prosent svarer «vet ikke».

Politiets Fellesforbund er for at politiet skal få bære våpen på kroppen, også kalt generell bevæpning.

– Fordelen med generell bevæpning er responstiden. Det varierer hvor mye tid man sparer fra oppdrag til oppdag. Men fellesnevner er at man sparer tid, og ikke minst sikkerhet for borgerne og de ansatte selv i gitte situasjoner, sier leder av Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad.

– Hvorfor er det så stor uenighet om bevæpning i Norge?

– Godt spørsmål. Vårt mantra for de som er i operativ tjeneste er at det er behov for et virkemiddel til, i de få skarpe situasjonene der det trengs. Politiet skal til enhver tid bruke så lempelige midler som råd er, og våpen skal ikke være det første man tyr til, noe jeg sterkt presiserer. Men man skal ha raskt tilgang til det, sier han.

---

Bevæpning av politiet:

  • Siden 1. oktober 2013 har det vært obligatorisk at bilpatruljer som styres av eller rapporterer til distriktets operasjonssentral skal ha fremskutt lagring av våpen i kjøretøy.
  • Ordre om bevæpning gis fra innsatsleder eller operasjonssentral, men dette vurderes ut ifra situasjonen. I gitte tilfeller kan tjenestepersoner bevæpne seg.
  • I 2016 uredet et utvalg om politiet skulle bære våpen, og flertallet i utvalget mente politiet ikke burde bære våpen.
  • Politiet var midlertidig bevæpnet fra 25.november 2014 til 3.februar 2016. Bakgrunnen for bevæpningen var et skjerpet trusselbilde.

---

Bolstad trekker fram at han mener norsk politi har en meget god utdanning.

– For å kunne bære våpen i tjeneste må man være godkjent. Hvert år må man gjennom et visst antall treningstimer for å være godkjent for å håndtere de to våpentypene norsk politi bruker, tjenestepistolen C8 og to håndvåpenet MP5. Norsk politi har både skytetrening, samt teknisk og taktisk trening for å kunne være innsatspersonell på ulike nivåer. Så kan man jo alltid si at man burde trene mer enn man gjør, men det er ingen tvil om at treningen er tilstrekkelig, sier han.

– Hva lærer politistudenter om bruk av våpen ?

– Politiets hovedinnfallsvinkel er dialog og minst mulig bruk av makt. Politiets maktpyramide læres på skolen.

Leder i Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Flere blir skutt

Politiets Fellesforbund trekker fram sikkerhet for borgerne og politibetjentene, men lederen av Bevæpningsutvalget fra 2017, Anne Kari Lande Hasle, mener det kan ha motsatt effekt.

Etter utredningen anbefalte flertallet i utvalget at politiet ikke skal være fast bevæpnet, men foreslo å øke antall tilgjengelige politipatruljer. I tillegg anbefalte de at politiet skulle ha kunnskap og ferdigheter som gir trygghet i håndteringen av psykisk ustabile personer, slik at det sikres forholdsmessighet i maktbruk.

– I andre land vi sammenligner oss med hvor politiet bærer våpen, blir flere skutt og drept, sier Lande Hasle.

Hun registrerer at politiet tror de vil oppleve større trygghet på oppdrag hvis de bærer våpen.

– Jeg er usikker på om det er en riktig vurdering. Våpen er farlig, og du kan utsette deg selv og andre for fare. Når du bærer våpen på deg er du også mer utsatt for at noen vil prøve å ta våpenet fra deg, og det synes jeg tones ned i debatten. Det har vært tilfeller der politiet har blitt fratatt våpenet som har ført til uheldige situasjoner.

Lande Hasle forteller også at hun under arbeidet har vært i kontakt med flere i politiet som forteller at de ikke ønsker å jobbe i patrulje hvis de må bære våpen på seg, og kommer til å søke seg til andre deler av politiet.

Tillitsspørsmål

Hovedverneombud i Sør-Øst politidistrikt, Bjørn Druglimo skriver i Politiforum at selv om bevæpnet politi kanskje vil være skremmende for noen, så vil folk flest fortsatt ha stor tiltro til politiet, også med fast bevæpning.

«Faktisk så tror jeg tilliten vil øke fordi man da kan forvente at politiet til enhver tid er forberedt og utstyrt til å raskt reagere, handle og løse oppdrag, uansett hva det måtte være.» skriver han.

Det tror ikke Lande Hasle.

– Den høye tilliten vi har til politiet er en stor verdi. Tillit er noe det mest verdifulle man kan tenke seg i et samfunn. Mister vi tilliten til den samfunnsaktøren som av samfunnet får muligheten til å bruke våpen, så taper vi mye.

Hun viser til at gjennomgangen deres fra 2016 viste at kriminaliteten er nedadgående i hele Vest-Europa, samtidig som nettkriminaliteten øker. Av alle oppdrag i 2016, utgjorde hasteoppdrag 2 prosent, og bevæpnede hasteoppdrag 0,15 prosent.

– Det bildet vi nå ser og hører om slike fordeling hendelser som på Kongsberg og Bislett, gir inntrykk av at slike hendelser skjer ofte, men det er en veldig liten del av politiets oppdrag. Vi må tenke på hva som vil være den beste løsningen for politiet totalt sett. Verdien i å være ubevæpnet er å bruke andre måter å kommunisere på enn våpen. Det vektla ikke minst de fra politiet som satt i utvalget. Hvis du har våpen må du opptre annerledes, og du kan ikke gå så tett på. Det virker som om man ikke er klar over at politiet endrer atferd når de bærer våpen, og det oppleves som en mer aggressiv adferd fra politiets side.

Utvalget hun ledet anbefalte en utprøving elektrosjokkvåpen, som er mindre dødelig. Etter prøveperioden ble det i år vedtatt, og skal etter planen utrulles i 2022.

Lande Hasle mener det er trist at prosjektet ikke hadde kommet lenger.

– Dessverre så var det ikke kommet så langt at de på Bislett hadde tilgang på elektrosjokkvåpen. Det skulle jeg ønske de hadde, sier hun.

Anne Kari Lande Hasle ledet Bevæpningsutvalget som i 2017 leverte sin anbefaling om politiets bruk av våpen til justisdepartementet.

Psykisk sykdom

Alle de fire som ble skutt og drept av politiet det siste året, var menn i alvorlig psykisk sykdom.

Bjørn Druglimo er blant flere som mener det bør komme en ny vurdering av bevæpning fordi det har skjedd mye i trusselbildet, både globalt og nasjonalt, siden forrige gang denne saken var til politisk vurdering i 2017.

– Siden 2017 er jeg ikke kjent med at vi i Norge har hatt en terrorsituasjon hvor politiet mislyktes fordi de ikke hadde våpen. Jeg mener at den vurderingen av trusselsituasjonen vi gjorde i 2017 står seg i dag. Hvis noen hevder at det er skjedd så mye siden 2017, så må man jo undersøke det. Men, jeg oppfatter at psykisk syke brukes som et argument for bevæpning i Norge, og det er nytt. Hvis det er psykisk syke som nå seiler opp som begrunnelsen, så minner jeg om at det er det være mange andre tiltak som kan være vel så viktige som bevæpning.

Hun viser til utvalgets anbefaling om mer kunnskap og ferdigheter som gir trygghet i håndteringen av psykisk ustabile personer, en granskning av helsevesenets oppfølgning og tilbud og et bedre samarbeid mellom politiet og helsevesenet.

– Jeg synes det er et tankekors hvis det er psykisk syke som skal utløse fast bevæpning av norsk politi. Vi må også huske på at hvis vi går over til permanent bevæpnet politi, så vil vi aldri kunne gå tilbake på det. Da er både politiet og samfunnets atferd endret for alltid, sier Lande Hasle.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen