Nyheter

Rettspsykiater om Bislett-angrepet: – Jeg så ham sist for et år siden

Mannen som ble skutt av politiet på Bislett tirsdag, skal ha vært dømt til tvungent psykisk helsevern for 11 måneder siden. – Psykiatrien kan utmerket godt, året etter at en slik dom er falt, si at denne pasienten er så velregulert at han ikke lenger trenger være inne i en psykiatrisk institusjon, sier rettspsykiater Randi Rosenqvist.

I flere år har rettspsykiater Randi Rosenqvist tatt til orde for en ny type institusjon for syke straffedømte. Nå har hun fått Ap med på ideen. Foto: Lise Åserud / NTB

Det var tirsdag morgen at politiet rykket ut til Thereses gate på Bislett der en mann skal ha forsøkt å angripe tilsynelatende tilfeldige personer. Mannen hadde bar overkropp og viste truende atferd med kniv.

En gate på Bislett er sperret av etter kniv-angrepet tirsdag formiddag.

Mannen ble skutt av politiet i forbindelse med at de forsøkte å pågripe ham. Han rakk å skade en polititjenestemann.

– Vi har igjen opplevd en alvorlig hendelse på offentlig sted. Dette var en skremmende opplevelse for lokalmiljøet som også fikk et tragisk utfall for gjerningspersonen. Jeg følger situasjonen tett, sa justisminister Emilie Mehl (Sp) til NTB tirsdag formiddag.

Rystet byrådsleder

Så sent som mandag var Raymond Johansen i møte med justisminister Emilie Mehl (Sp) hvor voldsproblematikken i Oslo var et tema. Oslo har den siste tiden vært preget av flere alvorlige hendelser og åtte personer er blitt skutt.

Byrådslederen forteller til Dagsavisen at han er blitt løpende orientert av politiet om hendelsen på Bislett tirsdag.

– Uten å konkludere med noe som helst, er jeg glad for at gjerningsmannen ble stoppet før han fikk skadet noen forbipasserende, sier Raymond Johansen til Dagsavisen.

– Hendelsen fikk et svært alvorlig utfall med en død gjerningsperson, og en skadet polititjenestemann, sier han alvorlig.

Johansen vil ikke spekulere på årsaken til hendelsen, og avventer politiets etterforskning.

– Jeg avventer å si noe mer for å unngå spekulasjoner, sier han.

Tidligere dømt

Politiet var først sparsomme med informasjon om gjerningsmannen, men på en pressekonferanse tirsdag ettermiddag sa politiinspektør Grete Lien Metlid at mannen var ute på kortvarig permisjon fra tvungent psykisk helsevern.

Mannen ble i desember i fjor dømt til tvungent psykisk helsevern etter at han i juni 2019 knivstakk en tilfeldig mann på Ankerbrua i Oslo, og truet flere andre. Han har siden dommen vært under oppfølging fra helsetjenesten.

Politiet sa tirsdag at det er for tidlig å konkludere om motiv for angrepet, men opplyste at etterforskningen så langt har styrket teorien om at angrepet er knyttet til gjerningsmannens psykiske helse. Det er foreløpig ikke noe som understøtter at det skal være knyttet til terror, sa Metlid.

Politiets sikkerhetstjeneste ble varslet etter knivhendelsen på Bislett og bekrefter at de var kjent med gjerningsmannen fra før.

– Jeg kan si at personen har vært kjent for PST, men ikke utdype noe mer, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til NTB.

– Å bli dømt til tvunget psykisk helsevern er ikke en straff. Man tenker da at lovbryteren var utilregnelig og at han trenger adekvat behandling og oppfølging for at han ikke lenger skal være så syk at han utgjør en fare for omgivelsene, forklarer rettspsykiater Randi Rosenqvist til Dagsavisen. Rosenqvist var blant de sakkyndige som vurderte gjerningspersonen på Bislett da han ble dømt til tvungent psykisk helsevern i 2020.

– Jeg så ham sist for et år siden og jeg har ingen forutsetning for å mene noen ting om hva som hadde vært riktig behandling nå, sier hun.

Må ha oversikt

På spørsmål om hvordan en person kan bli dømt til tvungent psykisk helsevern, og så være ute i gata etter relativt kort tid, svarer Rosenqvist:

– Psykiatrien har ansvaret for samfunnssikkerheten og kan utmerket godt året etter at en slik dom er falt si at denne pasienten er så velregulert at han ikke lenger trenger være inne i en psykiatrisk institusjon. Men de må ha en kontinuerlig oversikt over tilstanden hans, slik at hvis han blir syk og dårlig så må de kunne fange opp vedkommende umiddelbart.

Rosenqvist er imidlertid tydelig på at psykiatrien ikke kan forhindre alle voldshendelser.

– Jeg har vært opptatt av at vi må ha tettere oppfølging av folk med alvorlige psykosesykdommer og at vi dermed kan forhindre en del subjektiv lidelse både hos pasienten og pasientens pårørende. Da vil i hvert fall noen voldshandlinger kunne bli forhindret.

Rettspsykiateren forteller at det er relativt få som blir dømt til tvungent psykisk helsevern som begår ny alvorlig kriminalitet. Men hun er urolig for at den nye tvangslovgivingen i psykisk helsevern skal gjøre det vanskeligere å behandle mennesker under tvang.

– Jeg ble nylig spurt på Dagsnytt 18 om tvangsbehandling ikke er en identitetskrenkelse, men mitt svar er nei: det er omsorg, sier hun. Rosenqvist trekker også fram problemet med mangel på sengeplasser i psykiatrien.

– Det har vært en dramatisk nedbygging av sengeplasser i norsk psykiatri. Så du blir presset til å skrive ut folk som har roet seg ned, sier hun.

I flere år har rettspsykiater Randi Rosenqvist tatt til orde for en ny type institusjon for syke straffedømte. Nå har hun fått Ap med på ideen. Foto: Lise Åserud / NTB

I nabolaget

Professor ved institutt for psykologi ved UiO og NTNU, Roger Hagen bor på Bislett. Ikke så langt unna der drapet skjedde.

– Jeg var ikke hjemme da det skjedde, men er skremmende at det skjer i nabolaget, sier han til Dagsavisen. Hagen har jobbet med personer med psykoser til vanlig, men ikke med de som har voldsproblematikk.

– Nå kjenner ikke jeg til denne personen, og vet heller ikke hvor han er innlagt. Men trolig har han vært på en risikoavdeling, sier han.

Personer som dømmes til tvunget psykisk helsevern, har begått svært alvorlige hendelser som drap og alvorlige overgrep og vold.

– Men selv om de får behandling, er det ikke sikkert de responderer på det, sier Hagen til Dagsavisen.

Selv om han er dømt til tvunget psykisk helsevern, kan han slippe ut.

– Blir man vurdert som frisk, eller at risikoen for nye voldshendelser er liten, kan man slippe ut, sier han.

Hvor lenge man kan bli dømt til psykisk helsevern varierer veldig.

– Når en person bli dømt på denne måten, er det hele tiden en vurdering om personen vil være en fare for allmennheten. Er det vurderingen, blir man passet godt på, og kan bli sittende veldig lenge. Har man ikke en alvorlig psykisk lidelse eller ikke bli sett som farlig for andre må man sone i fengsel, sier Roger Hagen.

Roger Hagen

Et stort alvor

– Når et menneske er under dom til tvungent psykisk helsevern, skal de følges tett opp da det ligger i sakens natur at de har en alvorlig lidelse. For mange betyr dette at de bor hjemme, men mottar regelmessig behandling og oppfølging, sier generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen.

Hun presiserer overfor Dagsavisen at hun ikke kjenner til denne konkrete saken.

– Men vi ser svært alvorlig på det dersom mennesker som er til fare for andre ikke ivaretas tilstrekkelig til å sikre samfunnsvernet. Vi kan ikke underkjenne belastningen en slik episode har på folks generelle trygghetsfølelse, og her hviler det et stort alvor. Vi må snakke mer om hvordan vi kan ivareta alle parter i et løp der tvungent psykisk helsevern er et faktum, sier hun.

Gundersen viser til at det er store forskjeller i sikkerhetspsykiatrisk kapasitet i de ulike helseforetakene.

– Reduksjon av døgnplasser i allmennpsykiatrien får konsekvenser for sikkerhetspsykiatrien, og flere avdelinger oppretter alternative modeller for oppfølging av pasienter etter endt behandling i sikkerhetspsykiatriske avdelinger. I tillegg har flere av de sikkerhetspsykiatriske avdelingene store utfordringer knyttet til gammel og utdatert bygningsmasse. Det blir naturlig å se flere faktorer under ett, sier hun.

Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen