Politiforsker om Oslo-volden: – Det trengs ikke nye tiltak eller metoder. Vi trenger nok folk

De siste ti ukene har åtte unge menn blitt skutt, og hittil i år har politiet beslaglagt rundt 50 skytevåpen øst i Oslo. Volden bekymrer, og tirsdag sist uke møtte politimesteren i Oslo Beate Gangås, og justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) pressen på Stovner politistasjon. Mehl fortalte at regjeringen skal legge fram en konkret plan for å styrke politiet.

Politiforsker Elisabeth Myhre Lie advarer politiet mot å sette hardt mot hardt i møte med den økende kriminaliteten.

– Når kriminaliteten øker kan man ofte bli fristet til å innføre tiltak som viser handlekraft og kontroll, men det kan ha negative konsekvenser når tilliten til politiet og myndighetene er allerede lav. Jeg frykter at det kan sette i gang en ond sirkel av mistillit, ikke bare for dem som blir tatt av politiet, men også for de som bor i området, sier Elisabeth Myhre Lie.

Hun er høgskolelektor ved Politihøgskolen og fagansvarlig for videreutdanningen Kriminalitetsforebyggende politiarbeid.

Myhre Lie mener den harde kriminalitetsforebyggende strategien ikke virker, selv om har stor symbolverdi utad i samfunnet.

[ Oslo Politiforening kraftig ut mot politimesteren: – Dette er symbolpolitikk ]

Ikke nok ansatte

Sist uke kritiserte lokallagslederen i Oslo Politiforening Kristin Aga politimesteren for å løfte fram viktigheten av synlig politi, samtidig som de har kuttet til sammen 55 ansatte på politistasjonene på Stovner, Manglerud, Grønland og Sentrum det siste året.

Elisabeth Myhre Lie fra Politihøgskolen mener Aga har rett i at en viktig del av løsningen ligger i nok ansatte.

– Det trengs ikke nye tiltak eller metoder. Vi trenger nok folk. Det forebyggende politiet må få lov til å gjøre jobben sin. De må få utføre det gode langsomme arbeidet som vi vet fungerer, sier hun.

Ifølge Myhre Lie blir politi som er ansatt på forebyggende enhet ofte brukt til å gjøre andre oppgaver enn forebyggende arbeid, fordi de mangler ressurser.

– Jeg har også møtt på ledere som forteller at alle de ansatte hos dem jobber forebyggende. Det holder ikke. Det er fint at alle har en forebyggende innstilling, men man må ha dedikerte forebyggere som bare jobber med nettopp det.

[ Barn som bruker vold trenger skolen ]

Hun mener det er stor forskjell på tilliten ungdom har til det forebyggende politiet, og til vanlig politi.

– Ungdommer jeg har intervjuet forteller at forebyggerne i politiet har vært viktige relasjoner for dem. Hvis de trenger hjelp ringer de han fra forebyggende, og ikke til operasjonssentralen.

Hun mener innsatsen svikter når forebyggende politi ikke får tid til å følge opp folk hele veien.

– Unge mennesker som havner i kriminelle miljøer må følges opp også når de soner i fengsel, hvis ikke faller de bare tilbake de til samme miljøene når de kommer ut igjen. Det kan ikke understrekes nok at vi trenger folk i politiet og kommunen som har tid til å følge dem opp hele veien.

[ Nok et folkemøte ]

Når oppmerksomheten forsvinner

Etter drapet på 20-årige Hamse Hashi Adan foran Lofsrud skole på Mortensrud i oktober, deltok byrådsleder Raymond Johansen (Ap) på et folkemøte i bydelen. Johansen presenterte en jobbpakke for unge voksne på møtet, som kom på plass denne uka. Det er ikke første gangen verken Johansen-byrådet eller tidligere byråd har holdt folkemøter i etterkant av tragedier.

Elisabeth Myhre Lie er bekymret for lokalmiljøene som opplever at alles oppmerksomhet rettes mot dem etter en tragedie, for så å oppleve at den forsvinner raskt igjen.

– Man bygger opp forventninger i et lokalmiljø, og så blir det ikke noe av. Hvorfor er det fortsatt ikke svømmehall og bibliotek på Mortensrud? Politikerne må holde det de lover, hvis ikke føler lokalmiljøet seg glemt, nedprioritert og uviktig. Denne delen av forebyggingen blir glemt, sier Myhre Lie, og legger til:

– Jeg synes det er beundringsverdig at folk i lokalmiljøet fortsatt møter opp på møtene.

[ Johansen etter skytingen i Oslo: – Noe vi ikke aksepterer i byen vår ]

Hun advarer mot å individualisere problemet med vold og kriminalitet blant ungdom.

– Vi ser den enkelte ungdommen, og den ekstreme handlingen, men det er strukturene vi må gjøre noe med. Det handler om levekår og fattigdom. Disse strukturelle problemene påvirker individet. Forebyggende tiltak er viktig, men det blir bare et plaster på såret, og ikke en løsning på selve problemet.

Nå håper hun på at den forebyggende enheten får tid til å jobbe langsomt, og at de som er ute å patruljerer oppleves som tilgjengelige og imøtekommende. For å bygge tillit må møtet med politiet oppleves som forklarende og rettferdig, mener forskeren.

– Folk må sitte igjen med en følelse av at de blir behandlet på en ordentlig måte selv om de blir tatt for å gjøre en kriminell handling. Jeg vil si at de aller fleste politifolk i dag har etikken på plass, men de har kanskje ikke tid til å gi folk den opplevelsen. Det er også klart at mange som er ute på patrulje møter mye motstand fra unge som kan være vanskelig å stå i, men det er likevel politiets ansvar å forvalte oppgaven sin på en måte som bygger tillit. Vi må huske på at hvert eneste møte kan gjøre det neste møte enklere eller vanskeligere.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen