Nyheter

Årets influensasesong: – Kan være en fordel for dem som ble smitta i 2019

Pandemien kan ha påvirket årets influensasesong i to helt ulike retninger. Immunolog Tone Gregers svarer på alt du måtte lure på om influensa og vaksinen.

Helsemyndighetene forventer at influensasmitten kommer for fullt etter pandemien.

Influensasesongen er i gang, og alle over 65 og i risikogruppa har fått tilbud om vaksine. Det samme gjelder ansatte i Osloskolen og helsepersonell.

– Vi forventer at influensasmitten kommer for fullt etter pandemien. For helsepersonell er det viktig å ta vaksinen for å beskytte både sine pasienter og seg selv, sier helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) til NTB tidligere denne uka.

Hun kunne fortelle at Norge har kjøpt inn rekordmange vaksinedoser (1,8 millioner), og dette er nok til alle i risikogruppene og de fleste av helsepersonell med pasientkontakt. I tillegg er det kjøpt inn en forsterket vaksine til beboere i sykehjem, fortalte helseministeren.

– Influensavirusene endrer seg fra år til år. Virusene endrer seg litt raskere enn det koronavirus gjør. Det er grunnen til at vi får en ny influensavaksine hvert år. Vaksinen beskytter mot fire ulike influensavirus, og de ulike virusene kan dominere på ulike tider gjennom sesongen. Det er en utfordring hvert år influensavaksinen skal lages, fordi man ikke vet helt sikkert hvilke varianter vi trenger beskyttelse mot, sier immunolog Tone Gregers.

Influensaviruset herjer når det er kaldt i lufta, men fordi det ikke er vinter på den sørlige og nordlige halvkule samtidig, er det to influensasesonger i verden. Når influensasesongen starter på den sørlige halvkule, overvåker Verdens helseorganisasjon (WHO) hvilke varianter som dominerer, og tilpasser vaksinen deretter. Allerede i februar avgjør WHO hvilke varianter som skal inngå i høstens vaksine.

Tone Gregers er Immunolog ved universitetet i Oslo og forfatter av boka «Alt du må vite om vaksiner» .

Usikker sesong

– Jokeren i år er at vi vet veldig lite om hvilke varianter som egentlig var dominerende i fjor, fordi det nesten ikke var influensasmitte i verden da vi hadde så strenge smitteverntiltak. Spørsmålet er om viruset har kunnet endre seg så mye som det vanligvis gjør fordi det ikke har hatt tilstrekkelig med verter å spre seg til. Derfor kan det også godt tenkes at årets virus ligner på den virusvarianten som dominerte i 2019. Det kan være en fordel for dem som ble smitta eller vaksinert mot influensa i 2019, sier Gregers.

Men FHI er også forberedt på en hard influensasesong dersom det dominerende viruset er en ny variant, som svært få har oppnådd beskyttelse mot.

Koronasmitten øker kraftig, og flere ble innlagt på sykehus i forrige ifølge FHI. Andre luftveisinfeksjoner som RS-viruset og kikhoste er også i sesong, og begge to kan i verste fall føre til sykehusinnleggelser for yngre barn. RS-virus er for tiden i sterk framvekst.

– Er økning i andre luftveisinfeksjoner og korona årsaker til at man oppfordrer risikogruppene og andre til å vaksinere seg mot influensa?

– Ja. Hvis færre blir syke og må legges inn for influensa, blir det mindre press på helsevesenet. Det er fremdeles ganske mange som får korona og blir innlagt. På akuttavdelingene skal det være kapasitet til alt som måtte komme, så derfor er det viktig å vaksinere seg. Men det aller viktigste er å få opp vaksinedekningen i risikogruppene, og blant de som jobber med eller er nærkontakter av personer i risikogruppa, sier Gregers.

Hun påpeker at det heller ikke utenom pandemien har vært særlig høy vaksinering blant helsepersonell og risikogruppene. I fjor var vaksinasjonsgraden blant helsepersonell rekordhøy med 50 prosent, og blant risikogruppene lå den på 51 prosent. Til sammenligning var tallene henholdsvis 44 og 40 prosent i 2019.

– Dette burde vi kanskje vite etter alle rundene med korona, men bør vi ta vaksinen for å hindre at smitten sprer seg til folk i risikogruppa, eller bør man la være når man er frisk og rask for flokkimmunitetens skyld?

Koronaviruset og influensa kan ikke sammenlignes helt når det gjelder flokkimmunitet. Når det gjaldt korona ønsket myndighetene å beskytte alle, fordi viruset kan gi en mer alvorlig sykdom enn influensa kan. Man visste heller ikke så mye om bivirkningene av sykdommen, som long-covid, som vi jo har sett hos flere yngre nå. Derfor ønsket man å beskytte så mange som mulig. De aller fleste uten underliggende sykdommer vil tåle en influensasykdom uten å måtte legges inn på sykehus. Man får feber og vondt i kroppen, og er syk i 1–2 uker. De aller fleste kommer seg helt greit etter det, mens noen føler seg litt slitne i en tid etter sykdommen fordi det tar så hardt på kroppen. Men det er først og fremst størst risiko for dem som er over 65 eller i risikogrupper, sier Gregers.

Trygt for de fleste

Ifølge FHI dør det i gjennomsnitt 900 personer i en influensasesong i Norge.

– Dette er stort sett eldre mennesker og mennesker med underliggende sykdom. Det er for øvrig ikke alltid de dør av influensaen i seg selv, men av bakteriell lungebetennelse som de kan pådra seg etterpå fordi immunforsvaret er redusert etter en gjennomgått influensa, sier hun.

– Er det bedre å få influensa når man er frisk og rask for den enkelte, fordi man bygger opp bedre immunitet?

Man kan få noe bedre immunitet med naturlig smitte enn gjennom vaksinen, men det vil alltid være en viss risiko forbundet med å gjennomgå en sykdom. De aller fleste vil tåle en influensasykdom helt fint om man ikke har en underliggende sykdom. Det er opp til den enkelte utenfor risikogrupper å ta vaksinen, men mange syns det er greit å slippe å gjennomgå en kraftig influensasykdom. Hvis man jobber med eller bor sammen med noen som er i risikogruppa bør man absolutt vaksinere seg, selv om man ville tålt sykdommen. Er man utenfor risikogruppe og heller ikke i kontakt med risikogrupper, enten i jobb eller hjemme, trenger man kanskje ikke ta vaksinen. Det er uansett ikke nok vaksinedoser til at hele befolkningen skal vaksineres.

– Er man bedre beskyttet om man tar vaksinen hvert år, eller har tatt den en gang for tre eller fem år siden?

Hvis du tar den hvert år, så er du beskyttet mot den nyeste varianten hvert år. Kroppen utvikler litt immunitet hver gang, og hvis du tar den flere ganger kan immunforsvarets hukommelse bli litt bedre og forsterket. Men, hvis det går mange år imellom hver gang du tar vaksinen blir den hukommelsen borte.

Forkjølelse eller Influensa?

– Det er en kjent sak at mange ikke vet forskjellen på influensa og forkjølelse. Hvor vanlig er det egentlig å få influensa, og hvor kraftig kan en forkjølelse være?

– Det er langt flere som blir forkjøla. Ofte kan det hende at folk tror de har influensa, men så er det bare en kraftig forkjølelse. Hvis du har influensa får du veldig høy feber, ofte opp mot 40 grader. Forkjølelse starter ofte med litt kiling i halsen før det bryter ut etter et par dager. Influensaen kommer mer akutt, og muskelsmertene og sårheten i huden er ganske kraftig. Ofte kan huden kjennes så sår ut at man nesten ikke orker å ha på seg klær. Hvis man ikke tester seg for influensa, så kan man ikke si hundre prosent sikkert hva det var. Det finnes mange hundre forkjølelsesvirus, og ikke like mange influensavirus. Og selv om influensaviruset varierer fra år til år, så får du en viss immunitet i noen år etter influensasykdom, så det skal litt til å bli smittet flere år på rad.

– Mange ble ganske dårlig av dose to med koronavaksinen, blir man dårlig av influensavaksinen?

Det er ikke så vanlig. Man kan bli litt småpjusk og få litt vondt i armen det første døgnet, og det betyr bare at immunforsvaret ditt virker. Men det er ikke så vanlig å bli veldig dårlig av vaksiner, det var litt spesielt med dose to av koronavaksinen.

– Men er det andre vaksiner mot luftveisinfeksjoner man bør ta da? Det er jo også sesong for kikhoste, og den vaksinen anbefales det at man tar hvert tiende år. Bør man sjekke om trenger påfyll av den?

– Det svarer jeg et stort ja til! Kikhosten er litt på vei opp i Norge, og det er særlig at voksne beskytter seg for å unngå å smitte små barn som enda ikke er fullvaksinert. Barn får første vaksine mot kikhoste når de er 3 måneder, siste gang når de er 15 år. Men veldig mange i Norge tar ikke påfyll av vaksinen mot kikhoste, difteri, stivkrampe eller polio før de skal ut å reise, så det er greit å sjekke. En annen vaksine som anbefales særlig de over 65 år er pnemokokkvaksine, som også beskytter mot lungebetennelse, sier Gregers.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen