Nyheter

Drap, svik og bedrag - slik reagerer folk når krisen rammer

Marte Spurkland har møtt åtte personer som på hver sin måte har fått livene sine brutalt snudd på hodet.

Livet er i seg selv et risikoprosjekt. Det finnes ingen garantier for at alt skal gå bra. Med pandemien har de aller fleste av oss fått et helt annet innblikk i og forståelse av hva en samfunnsmessig krise er. Men hvordan føles det å stå midt i stormens øye når du får livet snudd på hodet av en dyp personlig krise og du må begynne helt på nytt? Det er spørsmålet journalist og forfatter Marte Spurkland stiller i sin nye bok «Ut av krisen» som er blitt til mens store deler av verden var stengt ned.

– Å skrive om kriser lå liksom opp i dagen, men jeg hadde ikke så lyst til å skrive om dråpesmitte og vaksineutvikling, men om folk som har opplevd å få livene sine snudd på hodet av traumatiske opplevelser.

Krise i krisetid

I boka møter hun åtte personer som står med begge beina plantet i dyp krise, sju av dem helt eller delvis i løpet av det halvannet året hele verden lammes av en pandemi. Først ut er en kvinne som opplever at ektemannen har satt familiens økonomi over styr med onlinespill. 11. mars har de en opprivende terapitime. 12. mars stenger Norge ned.

– Og lykke til, liksom, sier Marte Spurkland.

– Som de fleste andre journalister var jeg nysgjerrig på hva som skjer når alle lukker døra bak seg med alt de står i ellers.

En passasjer med munnbind på T-banen i Oslo. Foto: Heiko Junge / NTB

Ikke så annerledes

Foruten kona til den spillavhengige mannen møter vi to mødre som har mistet sine barn: den ene må forholde seg til at datteren ble drept av terrorister under en campingtur i fjellene i Marokko, den andre til at stesønnen ble radikalisert og drepte søsteren sin. Vi får møte tenåringsgutten som ikke ville være med i verden lenger og låste seg inn på rommet sitt for godt. En kvinne som har drept mannen sin. En dopselger. En mann som underslo millioner. Og en ingeniør som ble syk og avskrevet av legevitenskapen inntil kona fant ut at han kunne kommunisere, bare langsomt, og med én finger. I forkant av noen av møtene tenkte Marte Spurkland at dette var personer hun ikke hadde så mye til felles med.

Noen er nok mer disponerte for å havne i vanskelige situasjoner enn andre, og det handler om oppvekst, erfaringer og ressurser.

—  Marte Spurkland, journalist og forfatter

– Men så begynner man å snakke med folk og finner ut at vi mennesker ikke er så fryktelig forskjellige likevel. Det er fascinerende, for hva er det da som gjør at det går så bra for noen og skikkelig dårlig for andre? undrer Marte Spurkland.

Å få så dypt innblikk i andre menneskers traumer har gitt henne en forståelse av både hvor like vi er, men også hvordan kriser rammer skjevt.

– Noen er nok mer disponerte for å havne i vanskelige situasjoner enn andre, og det handler om oppvekst, erfaringer og ressurser. Samtidig skal vi være varsomme for å havne i fellen for victim-blaming (å skylde på ofrene, journ.anm.), sier Spurkland.

Anonyme

De fleste personene hun møter har fått lov til å tilsløre seg av ulike årsaker. Kun de som er blitt kjent gjennom media står fram med fullt navn. Spurkland forklarer at dette er en bok hun ikke kunne skrevet som journalist.

– Om vi alltid krever at folk skal stå fram med fullt navn og bilder er det dimensjoner av historier som vi aldri får fortalt, fordi det er for risikabelt for enkelte å stå fram. Og da blir det kun de som er kjente, eller de som er ressurssterke som får komme fram og snakke. Derfor synes jeg det var fint å kunne skrive bok isteden.

Hvordan har det vært å få folk til å fortelle om så personlige og vonde opplevelser?

– En av de første som sa ja til å møte meg var Irene Ueland, moren til Maren som ble drept av islamistiske terrorister i Marokko. Den vanskeligste å få i tale var mannen som gjorde underslag. Det satt lengst inne, og det visste jeg egentlig fra tiden jeg jobbet i Dagens Næringsliv, sier Marte Spurkland. «Det koster å være skikkelig. Men det koster mer å falle» skriver hun.

Hvorfor er underslag ekstra skamfullt?

– Ja, jeg tror fallet er mye mer svimlende hvis man har vært litt høyt oppe og hatt en posisjon som velstående og innflytelsesrik. Eller om man har vært betraktet som en samfunnsstøtte, sier Marte Spurkland.

Norge anno 2020–21

Marte Spurkland velger å kalle boka si for beredskapslitteratur. Som hun skriver i boka: under det litt ensformige og kjedelig hverdagslige ligger det udetonerte hypotetiske bomber som ekstreme motsetninger til det såkalt vanlige. Og, de kan smelle for alle og enhver. Takk og pris gjør de sjelden det, men selv de minst vanlige krisene bærer i seg elementer, opplevelser og følelser som er universelt gjenkjennelige.

Jeg tenker at det kan være nyttig å lese noe som mentalt kan forberede deg dersom krisen skulle ramme.

—  Marte Spurkland

Så du tenker at vi bør være mer årvåkne og forberedte?

– Jeg tenker at det kan være nyttig å lese noe som mentalt kan forberede deg dersom krisen skulle ramme. Samtidig håper jeg at historiene gir innblikk inn i noen rom i samfunnet som du ikke tidligere har kikket inn i. For, hva skjer egentlig internt i en guttegjeng som står og henger på Grønland? Hva er det med kjærlighet som blir til drap? Å få åpnet noen slike rom og samtidig få sagt noe om at det er ikke så langt fra oss til dem som man kanskje skulle tro, det er litt av prosjektet mitt, sier Marte Spurkland.

Illustrasjonsfoto, livskrise

Forberedelser på krise

Det finnes vaksiner mot korona. Men ikke mot personlige kriser. Kan vi egentlig forberede oss når krisen rammer?

– I utgangspunktet ikke, mener Helene Flood Aakvaag, psykolog og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Sammen med Atle Dyregrov, spesialist i klinisk psykologi og Finn Skårderud, psykiater og professor i spiseforstyrrelser utgjør hun fagpanelet som Marte Spurkland intervjuer i boka. De er enige i at det er noen egenskaper som kommer godt med når man skal håndtere en krise – og at det først og fremst handler om hvem du er som menneske, hvilke erfaringer du bærer med deg og hvor fleksibel du er. Og noe kan trenes.

– Ja, ta ambulansepersonell, brannfolk og utrykningspoliti, når krisen er et faktum er de trent på hva de skal gjøre og på prioritering. Er du utrent og uforberedt vil sterke inntrykk gjøre at du får mer panikk og kanskje ikke klarer å håndtere situasjonen godt, sier Helene Flood Aakvaag.

Bør vi trene oss på å være fleksible slik at vi er handlingsdyktige under ekstreme hendelser?

– Om vi alle skulle trene på hva vi burde gjøre ved for eksempel et jordskjelv er jeg usikker på. Og hvis vi sitter på kafé og det kommer noen inn og begynner å skyte vilt rundt seg vet ingen av oss hvordan vi ville reagert. Og det er greit. Men du kan for eksempel være mer bevisst på hvor nødutganger er i et hus eller hvor du skal gå om det er brann og så videre.

hvis vi sitter på kafé og det kommer noen inn og begynner å skyte vilt rundt seg vet ingen av oss hvordan vi ville reagert. Og det er greit.

—  Helene Flood Aakvaag, psykolog

Arv og miljø

Resiliens er et begrep som brukes hyppig blant folk som jobber med kriserammede. Det handler om erfaringer du bærer med deg som betyr mye for hvor godt eller dårlig du tåler en krise.

Noen takler kriser bedre enn andre, hvorfor det?

– Det handler litt om at vi er forskjellige og om hva man har med seg opp gjennom livet. For eksempel vil man som regel takle et enkeltstående traume bedre enn et traume som kommer på toppen av andre traumer. Resiliens handler mye om hvorvidt du har hatt et trygt og godt liv vil fram til krisen rammer. Har du det vil du ha lettere for å komme deg etter det sjokket, enn om du har en lang historie med vold og overgrep bak seg. Og hvordan det går med din psykiske helse etterpå handler også om hvorvidt du får hjelp og om du har et godt sosialt nettverk rundt deg som kan støtte deg.

Sinne

Sinne, stahet og pågangsmot er gjerne egenskaper vi tror kan komme godt med når det gjelder å håndtere kriser. Slik kan det være men Helene Flood Aakvaag advarer også at det kan gjøre fallhøyden større om du mislykkes. Hun har mer tro på fleksibilitet, som gir åpning for å akseptere både oppturer og nedturer når stormen kommer som verst. Og psykolog Atle Dyregrov, som har jobbet med mange familier til drapsofre sier at han har sett hvordan sinne spiser folk opp innvendig.

– Det kommer sikkert an på hva du er blitt utsatt for. Jeg har fortsatt litt tro på det å gå ut i skogen å brøle for å få ut aggresjon, men hvis du blir så sint på ditt barns drapsmann at det overskygger alt annet, er det kanskje ikke så lett å komme videre, sier Marte Spurkland.

Skam som er nyttig

Med kriser følger ofte skam, ikke bare hos den som har gjort noe galt men også blant dem som er blitt ofre for en ugjerning.

Skam er ikke godt for noe?

– Litt skam i vanlig sosial samhandling tror jeg nok er greit. Men skam etter vold og overgrep skulle vi helst blitt kvitt, sier Helene Flood Aakvaag.

– Skam kan motivere oss til å endre handlingsmønster. Har du gjort noe stygt overfor et annet menneske, utøvd vold for eksempel, så har kanskje skammen noe å utrette.

Skam kan være en veldig smertefull følelse som utløser unngåelsesatferd i oss.

—  Helene Flood Aakvaag

Men hva om man skammer seg så mye at man aldri blir et helt menneske igjen?

– Det blir et problem. Skam kan være en veldig smertefull følelse som utløser unngåelsesatferd i oss. Sånn at hvis skammen blir fullstendig overveldende kan det resultere i selvangrep eller at man går til angrep på andre eller at man ender med å holde seg helt unna andre mennesker. Men skam som er innenfor et toleransevindu der du orker å kjenne på det og kan endre egen atferd, det kan vi tenke at for eksempel voldsutøvere kunne ha nytte av.

Helene Flood er psykolog av yrke. Hun opplevde å få stor oppmerksomhet og det vanket sjelden stort utenlandssalg på debutboken hennes, «Terapeuten». Nå melder hun seg med bok nummer to, «Elskeren». Foto: Julie Pike

Den unyttige skammen

Det er ikke uvanlig at voldsutsatte føler skam. Helene Flood Aakvaag forteller om en studie hun var med på der de spurte folk som hadde vokst opp med vold om de skammet seg etter barndomsvolden.

– Når vi ringte dem ett år senere hadde flere av dem som hadde mye skam for barndomsvolden også oftere blitt utsatt for ny vold. Hvorfor vet vi ikke, men skam er åpenbart en sosial følelse som gjør deg sårbar.

Hvorfor skammer voldsofre seg?

– Det kan være et element av at man blir behandlet som verdiløs og at man tar det imot. Og så kan vi spørre oss om hvordan vi snakker om voldsutsatte i samfunnet, om vi omtaler voldsutsatte som litt hjelpeløse for eksempel. Det er kanskje ikke sånn en moderne kvinne har lyst til å fremstå. Det finnes også grelle eksempler på offerklandring. Selv i vårt likestilte samfunn der vi liker å løfte utsattes rettigheter kan det av og til falle kommentarer om voldsutsatte som påfører folk skam.

Tilgivelse og lysning

Skal man komme videre etter en krise der noen har gjort deg urett sies det gjerne at å tilgi er eneste måten. I Marte Spurklands bok er forskerne slett ikke så skråsikre på det. Atle Dyregrov sier i boka at du slett ikke skal presses til å tilgi en som har tatt fra deg det kjæreste du hadde.

– Det holder å parkere det og gå videre. Og det syns jeg er litt fint, sier Marte Spurkland. Men, den kanskje viktigste erfaringen hun har gjort i arbeidet med boka er å se hvordan alle personene hun har møtt på sitt vis makter å jobbe seg gjennom det tilsynelatende helt umulige.

– Det er en lysning i alle disse historiene. Men statistisk sett er det ikke et helt riktig bilde. Hvis du opplever en stor krise, for eksempel å miste barnet ditt, så er det et så traumatisk og brutalt at det tar kjempelang tid å komme seg gjennom.

Hva har de personene du har møtt til felles?

– Det må være viljen eller en slags trass. De gir seg ikke. Alle jeg møtte sa de ville til et bedre sted enn der de er, men flere av dem sa at om de hadde blitt fortalt på forhånd hva som skulle skje så ville de tenkt at det ville de ikke overlevd. Likevel klarer de å finne en måte å bære livet på selv når det virker umulig. Det gir håp.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her


Mer fra: Nyheter