Nyheter

Mener byrådet vrir seg unna tre bystyrevedtak om leie til eie: –Vi føler oss lurt

Tre ganger har bystyret instruert byrådet om å innlemme de resterende 20 beboerne, som fremdeles bor i Maridalsveien 128 i en pilot for leie til eie i bydel Sagene. Nå sier byrådet at de ikke lenger har noen konkrete planer for disse beboerne.

– Vi føler oss lurt, sier beboer Hanne Kjerstin Bustnes til Dagsavisen.

Hun har frontet beboerne i flere år. Helt siden de i 2016 gjorde det de kunne for å få kjøpt gården på kommunal forkjøpsrett. Men et svært komplisert regelverk og lite veiledning underveis, gjorde at sjansen glapp.

Nå er Bustnes nesten i ferd med å gi opp.

Holde koken

– Byrådet ønsker jo at vi skal kaste inn håndkleet. De skal ikke få gleden av å høre at vi er i ferd med å gjøre det. Jeg har tatt en runde med de andre beboerne de siste dagene og alle er innstilte på å fortsette kampen helt ut. Jeg også- både for min egen del og de andres. Vi kan ikke gi oss nå på oppløpssiden, sier Hanne Kjersti Bustnes.

Les byutviklingbyråd Hanna E. Marcussens (MDG) svar lenger ned i saken.

20 av beboerne i Maridalsveien 128 føler seg sviktet av byrådet.

Med på møtet hjemme hos Hanne Kjerstin Bustnes er også Venstres Odd Einar Dørum, som selv er vokst opp i Maridalsveien 128. Da det lå et hus der blokka kom opp i 1967.

– Det var min bestefar som fikk bygget huset, som senere ble tatt ned, lagret, og senere satt opp på motsatt side av veien, sier Dørum, og kikker ned på det som var barndomshjemmet.

Sammen med Høyres Anne Haabeth Rygg, har han tatt kampen for beboerne i bystyret. Og fått igjennom tre vedtak som skal sikre beboerne.

Diskret i den ene enden av stua står filmregissør Aslaug Holm. Hun står bak prisbelønte dokumentarfilmer som «Brødre», «Generasjon Utøya, og nå sist «a-ha The Movie». Nå lager Aslaug Holm, som selv bor på Sagene dokumentarfilm, «Blokka», om beboerkampen i Maridalsveien 128.

Vedtak i bystyret

Så sent som i juni i år vedtok bystyret å be byrådet følge opp tidligere vedtak fra bystyret, og komme med en fremdriftsplan.

I budsjettforslaget for 2022 skriver byrådet at de vil legge til rette for utviklingen av en tredje boligsektor som skal sørge for et tilbud av rimelige eie- eller leieboliger. Videre at kommunen vil jobbe videre med pilotprosjekter for å teste ut nye boligpolitiske virkemidler som kan bidra til at flere kan komme seg inn på boligmarkedet. Byrådet bevilger derfor 10,7 mill. til oppfølging av arbeidet med tredje boligsektor.

Jeg savner at byråd Hanna E. Marcussen viser vilje til å gjennomføre det bystyret har vedtatt

—  Anne Haabeth Rygg (H).

Noe som opprører Anne Haabeth Rygg (H).

– Hva får man for den summen? Et par toromsleiligheter, spør hun ironisk.

Hun mener også at et notat fra byrådet til bystyret, der de greier ut for planene for Maridalsveien 128 videre, er eneste byråkratisk problembeskrivelse.

– Jeg savner at byråd Hanna E. Marcussen viser vilje til å gjennomføre det bystyret har vedtatt, sier hun til Dagsavisen.

– Det virker som byrådet ikke har forstått hva bystyret har vedtatt tre ganger. Det er uvanlig at bystyret vedtar noe flere ganger, og her har flertallet vært tydelige på vedtaket, sier hun.

Bystyrerepresentant Odd Einar Dørum (V) har i flere år, sammen med Anne Haabeth Rygg (H), engasjert seg i saken med Maridalsveien 128 overfor bystyret. Og fått flertall med seg til at beboerne skal innlemmes i byrådets pilotprosjekter.

Det byrådet ikke har tatt inn over seg er at bystyret er øverste organ i Oslo kommune. De har tre vedtak å forholde til og vi kommer ikke til å gi oss på dette

—  Odd Einar Dørum (V).

– Når jeg nå lese byrådets notat, så skrives det svært problematiserende, og det virker som de ikke har tatt inn over seg noen fakta, sier han til Dagsavisen.

– Det byrådet ikke har tatt inn over seg er at bystyret er øverste organ i Oslo kommune. De har tre vedtak å forholde til og vi kommer ikke til å gi oss på dette, sier han.

– Jeg opplever at alle de sju opposisjonspartiene her stiller opp for den lille mann og kvinne, i møte med det store kommunesystemet, sier Dørum.

Anne Haabeth Rygg (H).

Han mener at dette er en sak byrådet må løse.

– Det beste å ta på alvor med det bystyret ønsker, og komme opp med en leie til eie-ordning for disse beboerne, sier Dørum.

Forkjøpsrett

Historien til beboerne i Maridalsveien 128 startet i 2016, da blokka ble kjøpt av eiendomsselskapet Heimstaden/Fredensborg.

Da fikk beboerne tilbud om å kjøpe hele bygården på kommunal forkjøpsrett. Men de greide ikke å stille den økonomiske garantien som krevdes. I stedet ble gården solgt til Fredensborg/Heimstaden.


Dokumentarfilm regissør Aslaug Holm lager dokumentarfilm «Blokka», om beboerkampen i Maridalsveien 128. Her sammen med beboer og talsperson,  Hanne Kjerstin Bustnes.


I det tidligere nevnte notatet byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen (MDG) har sendt til bystyrets organer om saken, åpner hun med å si dette:

«Jeg viser til vedtak i bystyret 16.06.21, lydende: «Vi viser til bystyrets vedtak av 09.12.20 der det blant annet heter: «(..) Bystyret vil at de om lag 20 forkjøpsberettigede beboerne som fremdeles bor i Maridalsveien 128, skal få tilbud om å inkluderes i en pilot for leie til eie i bydel Sagene. (..)». Bystyret ber om å få forelagt en fremdriftsplan av vedtaket innen 15. august 2021. Jeg beklager at den etterspurte fremdriftsplanen ikke ble forelagt bystyret innen fristen. Dette skyldes at den korte fristen gitt av bystyret ikke ble plukket opp tidsnok.»

Byrådet jobber med å utvikle piloter i tråd med det som er skissert i byrådssaken og vil søke å inkludere beboerne i Maridalsveien 128 i en av disse, dersom det blir mulig å realisere i Bydel Sagene. Eventuelt i andre bydeler, framkommer det av notatet.


Vi opplever at byrådet trenerer, drøyer og holder oss på vent for å få oss til å gi opp. Det kommer vi ikke til å gjøre.

—  Hanne Kjerstin Bustnes

Bygården på Sagene ble bygget i 1967, og fortsatt er det beboere i blokka som flyttet inn da gården var ny.

Hanne Kjerstin Bustnes har brukt mye tid på å få til en «leie til eie-avtale» i Maridalsveien 128.

– Vi blir ikke kastet ut, men vi vil ikke ha råd til å bo her, sier Bustnes.

– Heimstaden har gitt oss tid, og sagt at de ikke vil øke husleien før det har kommet en annen løsning. Men neste år går den avtalen, ut, og husleia vil øke. Heimstaden lytter, og imøtekommer noen krav og innspill, og holder husleien nede for vår skyld. For oss har dette blitt en kamp mot byrådet, sier hun.

De 20 beboerne skjønner at Maridalsveien 128 er tapt, men de har gitt byrådet beskjed om at de er villige til å flytte, og da helst til andre prosjekter i bydelen.

Hun stusser over at byrådet nå ikke har med beboerne i M128 i sine pilotprosjekter.

– Beboerne formidlet tidlig i møter med byrådet at de er en sammensatt gruppe. Det er derfor helt avgjørende at det planlegges for en pilot som alle beboerne kan klare økonomisk. Beboerne her lever på lånt tid og har ingen garanti for når husleien skyter i været. En stor husleieøkning vil ingen av beboerne her klare. Det stemmer ikke at det ikke lenger er fare for beboerne her slik det kommer fram av notatet. Situasjonen her er uholdbar. Vi opplever at byrådet trenerer, drøyer og holder oss på vent for å få oss til å gi opp. Det kommer vi ikke til å gjøre. Vi står fjellstøtt sammen i dette og har gode støttespillere med oss, sier hun videre.

Hun forstår at byrådet har behov for å redegjøre for det de har gjort i denne saken.

– Men for oss er det uvesentlig hva byrådet mener om hvorvidt vi «fortjener» en kompensasjon etter forkjøpssaken vår i 2016 eller ikke. Vi forholder oss til det bystyret har bestemt og de tre vedtakene som er gått igjennom der. Det er selvfølgelig beklagelig at byrådspartiene ikke ser på denne gruppen som en ressurs og en egnet gruppe for et slikt pilotprosjekt. Vi er en perfekt gruppe med variasjon i både alder, etnisitet og livssituasjoner, sier hun.

Nye veier til egen bolig

Byrådet ser på piloter andre steder i byen, og er i gang med forprosjektet for ombygging av Mor Go’hjertas vei 25–29 (Bydel Sagene) og nybygg på Bergkrystallen (Bydel Nordstrand). Dette arbeidet startet opp i mai 2021, som følge av KVU gjennomført i 2020. Foreløpige fremdriftsplaner tilsier at KS2 (Kvalitetssikring 2) kan bestilles for Bergkrystallen tidligst medio januar 2022, mens tilsvarende for Mor Godhjertas vei 25–29 tidligst kan bestilles høsten 2022.

Hanna E. Marcussen mener det er vanskelig å gi en tydelig tidslinje på etablererboligprosjektene, da det fortsatt er flere steg på veien dit.

«Som tidligere meldt til både beboernes representanter og til bystyret er en eventuell innflytting i et av pilotprosjektene mulig tidligst 2023. Dette var det vi anslo for et år siden. Nå må vi dessverre meddele at det vil bli snakk om 2024», skriver hun i notatet.

Men tiden er i ferd med å renne ut for beboerne i Maridalsveien 128.

Byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen er ikke enig i karakteristikken av at de overser byrådets vedtak.

Byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen (MDG).

Hun starter med å henvise til bystyrets vedtak i forbindelse med behandlingen av byrådssak Nye veier til egen bolig. Der heter det:

«De kommunale pilotene for leie-til-eie kan være godt egnet for disse beboerne. Byrådet bes derfor inkludere disse beboerne i en pilot for en ny boligpolitikk fra leie til eie i bydel Sagene, dersom piloter blir vedtatt politikk.»

– Byrådet har jobbet videre med piloter for etablererboliger, i tråd med byrådssaken. Byrådet har hele veien vært tydelig på at vedtaket skal følges opp ved å inkludere beboerne i disse pilotprosjektene, og at det ikke vil gjennomføres en egen pilot kun for beboerne i M128, i tråd med bystyrets vedtak. Samtidig har byrådet hele tiden vært tydelige på at det er to forbehold knyttet til å tilby beboergruppen etablererboliger i pilotene. For det første er det en betingelse at beboerne faller inn under målgruppen for etablererboligordningen, for ikke å bryte med forvaltningslovens regler om usaklig forskjellsbehandling. For det andre er det et forbehold om at pilotene gjennomføres. Byrådet kan ikke forskuttere bystyrets fremtidige budsjettvedtak for gjennomføring av pilotene, skriver Marcussen i en e-post til Dagsavisen.

Byrådet har hele veien vært tydelig på at vedtaket skal følges opp ved å inkludere beboerne i disse pilotprosjektene, og at det ikke vil gjennomføres en egen pilot kun for beboerne i M128, i tråd med bystyrets vedtak.

—  Hanna E. Marcussen (MDG)

– Odd Einar Dørum sier til Dagsavisen at byrådet ikke har tatt inn over seg at bystyret er byrådets «sjef». Hva tenker du om det utsagnet?

– Byrådet jobber lojalt med bystyrets vedtak, men det er også byrådets oppgave å sørge for at lovverket blir fulgt.

– Hva kan de resterende 20 beboerne forvente seg av byrådet?

– Dette er bevart i punktene ovenfor. I tillegg har kommunen ved boligkontoret i bydelen gitt tilbud om kommunal bolig eller startlån til de som har søkt om og kvalifisert for det.

– Det er blitt sagt og skrevet mye om den tredje boligsektoren. Hvorfor har dere ikke fått på plass piloter ennå?

– Byrådet har jobbet med pilotene siden saken ble behandlet i bystyret. I denne typen investeringsprosjekter må imidlertid byrådet følge kommunens investeringsregime for å sikre at man forvalter kommunens verdier på en best mulig måte. Selv om vi ønsker raske resultater vet vi at prosjektutvikling og kvalitetssikring tar tid og er nødvendig. Vi kan ikke på vegne av Oslos befolkning risikere dårlige prosjekter fordi man tar snarveier. Pilotene er nå i en forprosjektfase, og vi jobber mot at boligene skal være innflytningsklare i 2024, skriver Marcussen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen




Mer fra Dagsavisen