Nyheter

Mener byrådet kunne gjort mer for klimamålene: Her er Oslo-budsjettet oppsummert

Oslo-byrådet kunne legge fram et mindre rødt budsjett enn fjoråret, men det burde vært mye mer grønt, mener opposisjonen.

– Vi bruker alle virkemidlene vi har, og skal vi redusere utslippene ytterligere trenger vi en mer kraftfull nasjonal klimapolitikk. Vi trenger drahjelp, sier finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) til Dagsavisen om Oslo-budsjettet for 2022 som ble lagt fram på Rådhuset onsdag.

Men det er for slapt, mener opposisjonen på Rådhuset.

Høyres Anne Haabeth Rygg er særlig skuffet over byrådets tiltak for å kutte i klimautslippene.

– Byrådet prioriterer ikke tiltak som virkelig kutter i klimagassutslippene. De legger ikke opp til finansiering av karbonfangst på Klemetsrud som ville redusert utslippene tilsvarende 200.000 biler årlig. Det er heller ingen kraftfulle tiltak for å få varebiler og tungtransport, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.

– Hadde byrådet lagt inn en milliard i tillegg til de tre som regjeringen vil gå inn med, hadde EUs innovasjonsfond skjønt at vi mente alvor, og gitt oss den nødvendige støtten. Men det virker som om ikke byrådet er interessert i dette, sier hun.

Ladestasjoner

Rygg mener byrådet må få opp farten på utbygging av ladestasjoner.

– Detter er lite offensivt fra byrådet. Antall ladestasjoner må matche at de vil at alle nye biler 2025 skal være nullutslippsbiler. Da er seks nye ladestasjoner lite, sier hun.

Hun er også overrasket over at byrådet setter av 135 millioner kroner som skal dekke opp inntektstapet Ruter har hatt under pandemien.

– Pandemien har vist at vi har fått en annen arbeidshverdag enn vi hadde før. Det vil bli mer utstrakt bruk av hjemmekontor, og folk vi reise mindre. Dette virker det ikke som om byrådet har tatt inn over seg. Derfor blir det feil å bruke penger for å få kollektivtransporten tilbake dit vi var. Dette må vi få en debatt om i bystyret, sier Haabeth Rygg.

Også Venstres Hallstein Bjercke er skuffet over klimabiten av budsjettet.

– Mest skuffende er det at byrådet avlyser sine egne klimamål for 2023 og er lenger unna å nå 2030-målet enn noen gang, sier han.

– Vi ville blant annet kuttet billettprisene i kollektivtrafikken, bygd langt flere ladeplasser for elbiler. Også ville vi at Oslo kommune skulle bidratt til etableringen av plastgjennvinningsanlegg på Østlandet, slik at vi kunne sluttet med å eksportere plast til Tyskland, sier han.

Lurt å være lur

Dagsavisen spurte byrådsleder Raymond Johansen og finansbyråd Einar Wilhelmsen om kritikken fra opposisjonen under pressekonferansen etter budsjettframlegget onsdag.

– Vi setter av et kjempebeløp til satsing på ladestasjoner for privatbiler og tunge kjøretøy. Vi har også en egen støtteordning for folk i borettslag og sameier. Dette har utløst over 45.000 ladestasjoner. Men det er helt riktig at klimabudsjettet viser at det trengs flere tiltak for å nå målene. Jeg imøteser gjerne gode og konstruktive tiltak, sier Wilhelmsen, mens byrådslederen legger til:

– Noen angrep er underlige. Angående det som går på karbonfangst: Vi hadde håpet å få mer fra regjeringen. Men her ligger det inne en søknad som regjeringen har sendt til EUs innovasjonsfond. De avklarer om de skal gi penger i fjerde kvartal. Det er en helt avgjørende avklaring for hvordan vi tar neste skritt. Får vi ingen midler, så er et en bred politisk vilje til å finne løsninger, sier han og viser til at man må avvente om innovasjonsfondet vil satse på at regjeringens søknad om karbonfangst og utvikling av teknologi.

– Her er det ikke snakk om tafatthet, men det er lurt å være lur.

Wilhelmsen utdyper om at byrådet alltids kunne gjort mer.

– Men skal vi komme videre nå trenger vi større og mer virkningsfulle grep. Vi må få virkemidler som gjør at vi får med oss næringslivet og andre på endring. Et stort bidrag vil være å gjøre det mindre attraktivt å kjøpe og bruke fossilbiler. Å bygge 100 ladestasjoner fra eller til, vil ha noe effekt, men vi må tenke større enn det nå. Om staten kunne finansiert en større andel av karbonfangstanlegget, så kunne det også hjulpet, sier han.

Finansbyråden er glad for klimaengasjementet hos opposisjonen, men også litt oppgitt:

– Jeg skulle ønske opposisjonen kom med forslag som har en reell effekt. Men jeg tror de er enige i at dette ligger utenfor verktøykassa til kommunen, sier han.

Fortsatt buss, trikk og bane

I budsjettet for Oslo kommune 2022, har byrådet satt av penger til å gjennomføre flere av valgløftene som måtte settes til side under koronapandemien. I tillegg var strømprisene rekordlave, som betydde store inntektstap for Oslo kommune. I år er de derimot rekordhøye, noe som har gitt byrådet mer rom til å gjennomføre satsingene.

Ruter har tidligere i år sagt at de må kutte i sitt tilbud dersom de ikke får kompensert for manglende billettinntekter i forbindelse med pandemien. Oslo-byrådet har satt av 135 millioner kroner til å kompensere i en overgangsfase så T-banen, bussen og trikken kan stille med et like godt tilbud som før. De pengene håper de å få tilbake fra staten. Onsdag ble det imidlertid kjent at regjeringen velger å videreføre den økonomiske støtten til kollektivselskapene ut året, gjennom statsbudsjettet for 2021, ifølge NTB.

Nå håper byrådet både den avtroppende regjeringa, og den påtroppende vil lytte.

– Jeg hadde ikke hatt lyst til å være i den regjeringa som påførte kollektivtrafikken i Norge et alvorlig banesår. Hvis man tar ned Ruter-tilbudet nå, så kan det jo hende at andelen reisende blir 10–20 prosent lavere framover enn den hadde trengt å være. Det vil bety mer støy og forurensning, og tapte inntekter til kommunene, sier MDG-byråden.

Håper på korona-kompensasjon

Det er ikke bare kollektivtransporten byrådet håper staten dekker. I fjor kostet koronapandemien Oslo kommune dyrt, fordi kommunene ble kompensert etter antall innbyggere og ikke hvor rammet av pandemien kommunen faktisk var.

– Det gjorde at kommunesektoren som helhet kom godt ut av det, men det ble veldig dyrt for Oslo kommune. Jeg håper vi blir riktig kompensert i år for de utgiftene vi har hatt, så vi slipper å legge ut i år også, sier Wilhelmsen.

Byrådet har foreløpig ikke lagt inn et anslag for hvor mye de regner med å bruke på pandemi-relaterte utgifter i 2022, fordi de venter til statsbudsjettet er lagt fram. Denne posten blir derfor sannsynligvis lagt til budsjettet i oktober. I fjor utgjorde disse utgiftene omtrent 2 milliarder.

– Pandemien har kostet vanvittig mye penger. Men vi forventer at staten står ved løftene sine og dekker de ekstraordinære koronakostnadene, være seg vaksine, smittesporing eller testing, sier Wilhelmsen.

I fjorårets reviderte budsjett, fikk den store sprekken i budsjettet til Oslos nye vannforsyningsanlegg stor oppmerksomhet, og prislappen er til sammen på 27 milliarder kroner, men vannforsyningen betales i utgangspunktet av innbyggerne over vann- og avløpsgebyret. Nå vil byrådet be staten om å dekke deler av beløpet, ifølge NRK.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Disse valgløftene innfris:

  • Endelig skal elevene på videregående skole få gratis vegetarisk skolemat, og etter hvert skal også elevene på ungdomsskolen få gratis skolemat. Det er endelig sikret nok penger til at elever i 2. og 3. klasse skal få gratis halvdagsplass på AKS i hele Oslo.
  • Kollektivtransporten i Oslo skal bli nær utslippsfri, og byrådet foreslår å sette av 151 millioner kroner i økonomiplanperioden for å sikre utslippsfri båt- og bussdrift i Oslo innen utgangen av 2023, gjennom blant annet elektriske busser og elektriske øybåter. De elektriske bussene bråker også mindre når de kjører forbi, ifølge finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG). Men billettprisene blir ikke satt ned. Kutt i billettprisene med 20 prosent var ett av løftene til MDG før kommunalvalget i 2019.
  • Kuttene som rammet Utdanningsetaten hardt, er også betydelig redusert.

KILDE: Oslo Kommune

---

---

Grønne satsing:

  • Byrådet foreslår flere grønne satsinger i budsjettet for 2022. Blant annet foreslår de å sette av 27 millioner til overvannshåndtering som følge av ekstremvær, og øke investeringsrammen for sykkelsatsingen med 253 millioner kroner i 2022. Det skal bygges 25 kilometer ny og oppgradert sykkelinfrastruktur i 2022. Totalt bruker kommunen 673 millioner kroner på sykkelinfrastruktur det neste året.
  • I 2022 vil byrådet kreve nullutslipp fra transport av varer og tjenester som kjøpes via Oslo kommunes rammeavtaler. Byrådet foreslår også å øke bevilgningen til ladeinfrastruktur til 168,5 millioner kroner i økonomiplanperioden, i tillegg til 35,5 millioner som allerede er bevilget i 2022.

Kilde: Oslo kommune.

---

Mer fra Dagsavisen