Nyheter

Fembarnsmora Nayat ville mer enn å være hjemme. Nå er hun ildsjelen bak kulturkafeen på Holmlia

Etter 20 år som hjemmeværende hustru med fem barn, og uten norsk språk og nettverk, tok Nayat Abbouz (52) tak i livet sitt, lærte norsk og fikk en utdannelse. Nå er hun nominert til Tippenprisen for sitt engasjement på Holmlia Kulturkafe.

Historien til Nayat Abbouz er lang og vond. Men også rørende og god. For som ofte i eventyrene, har historien en lykkelig slutt.

Med et blidt hei, koronahilsen, og et bakeforkle med melflekker, tar hun imot oss på Holmlia Kulturkafe, som hun har drevet siden 2019.

– Jeg tenkte at det ville vært kult med en kafé på Holmlia, men turte ikke drive selv. Men andre hadde større tiltro til meg, enn hva jeg hadde til meg selv, ler hun.

Kulturkafé

Holmlia kulturkafé er blitt et møtested på tvers av kulturer, hudfarger, religion og etnisitet. Nesten 40 år etter at hun kom til Norge er hun en ressurs på Holmlia, og gjør en innsats som hun er nominert til Tippenprisen for.

Pris fikk hun også i 2017, da hun, sammen med Jesper Hansen, Bydel Søndre Nordstrands bydel ærespris som honnør for fremragende innsats for kultur og miljø.

Henry «Tippen» Johansen var et stort forbilde for mange i hele Norge, men spesielt for barn og unge fra Vålerenga, på Oslos østkant. Han var en legendarisk målvakt, og en av spillerne på det smått så berømte bronselaget fra OL i 1936.

Tippenprisen ble delt ut for første gang under Østkantspellet i fjor. Prisvinneren mottar en statuett av Henry «Tippen» Johansen, til odel og eie, samt en pengepremie på 25.000 kroner til en fritt valgt mottaker som er, eller kan bli medlem av Grasrotandelen.

Årets pris vil i år blir delt ut i pausen i eliteseriekampen mellom Vålerenga og Molde på Intility Arena 19. september.

Til Holmlia

Historien startet i 1985, da hun som 16-åring i Marokko, giftet seg med en mann i Norge.

Slik kom hun til Holmlia, og et land og kultur hun ikke visste mye om.

– Jeg hadde en bror som kom hit på 70-tallet, så jeg visste hvor Norge var, sier hun.

Vi setter oss ned ved et bord innerst i kafeen, men samtaler på flere språk surrer rundt oss. Over en halvtime senere har vi fått 52-åringens sterke historie.

I Norge satt hun enten bak kassadisken på den lokale dagligvarebutikken, eller hjemme i leiligheten, og fikk i tur og orden fem barn. Lite visste hun om samfunnet utenfor Holmlia, for hennes oppgave i livet var å skape et hjem, være en god og oppfordrende hustru, og ellers gjøre det som andre mente var riktig for henne.

Da jeg fikk sistemann i 2005, tenkte jeg «nå vil jeg mer», og begynte prosessen med å engasjere meg utenfor hjemmet. Noe som ikke var lett.

—  Nayat Abbouz

– Å tenke selv, var ikke min oppgave, sier hun.

Men i 2006 endret det seg.

– Da jeg fikk sistemann i 2005, tenkte jeg «nå vil jeg mer», og begynte prosessen med å engasjere meg utenfor hjemmet. Noe som ikke var lett, sier hun.

Fra hjemlandet Marokko hadde hun kun fire års skolegang, og at hun i Norge skulle lære seg norsk, gå på skole og få seg en utdannelse, var utenkelig.

Nayat Abbouz er nominert til Tippenprisen2021 for sitt arbeid med Holmlia Kulturkafe.

– Det var mye krasj med kultur, trygghet og oppfordring fra alle sider. Og fem barn var mye, sier hun ærlig.

– I hodet mitt ville jeg lære norsk. Jeg kunne prate litt, men ikke skrive eller lese skikkelig. Jeg kunne ikke sende melding til skolen om det var noe med barna, sier hun.

Da hun var ung fikk henne ikke mulighet til å gå på skole og lære norsk. Nå satt hun der med fem barn, og fikk beskjed om å bare å glemme muligheten.

– Jeg ble stemplet som voksen dame som skulle ta seg av familien. Ikke noe annet, forteller hun.

Alenemor uten forutsetninger for å lykkes

Etter lang og tung reise, skilte hun seg i 2006, og ble alenemor for fem barn.

Mens barna var små hadde hun hatt småjobber som barnehageassistent, butikkmedarbeider og dagmamma.

Men hun ville noe mer.

– I 2007 bestemte jeg meg for å lære norsk skikkelig, sier hun.

Nayat startet på Voksenopplæringen og fullførte grunnskolen i løpet av to år.

– De dagene jeg gikk på skolen var det meg det handlet om, og jeg kunne legge problemene bak, meg sier hun.

– Jeg tenkte at for å gå på skole, måtte man være flink. Noe jeg følte at jeg ikke var. Men lærerne min sa jeg var det, og oppmuntret meg til å studere videre, sier hun.

De neste årene løp hun konstant rundt med sekk på ryggen mellom ulike skoler.

– Etter grunnskolen fikk jeg muligheten til å starte på videregående. Jeg tok fellesfag på Sinsen og yrkesfag på Etterstad. Det var et heseblesende løp mellom de to skolene for å rekke timene, sier hun med et smil.

På Holmlia Kulturkafe blir alt laget fra bunnen av.

Spørsmålet nå var hva hun skulle gjøre etter videregående? Hva hun skulle bli?

– Jeg hadde en eldre bror som var konditor, og mitt forbilde. Han måtte gi seg på grunn av sykdom, og jeg tenkte at «hvorfor ikke, kanskje jeg skal bringe den arven videre» sier hun.

Og konditor ble hun. I læretiden gjorde hun det så bra at hun ble «Årets Læringshelt 2010».

– Jeg ble konditor i 2013, og hadde læretiden og tok fagbrev på Matspecialen, sier hun.

Hele tiden har jeg ønske å klare meg selv økonomisk uten å løpe ned Nav og sosialkontoret. Og det har jeg greid.

—  Nayat Abbouz

Etter noen år ville hun videre i livet, og sa opp i Matspecialen.

– Jeg jobbet som konditor på Theatercaféen i to år. Da kunne jeg ikke jobbe turnus lenger siden de eldste barna mine hadde flyttet hjemmefra og jeg måtte følge opp minstemann, sier hun.

– Hele tiden har jeg ønske å klare meg selv økonomisk uten å løpe ned Nav og sosialkontoret. Og det har jeg greid, sier hun stolt.

Nayat var arbeidsledig i noen måneder, og begynte å engasjere seg i frivillig arbeid i nærmiljøet på Holmlia.

Hater fritid

–– Jeg hater fritid, ler hun.

– Derfor begynte jeg å engasjere meg, og jobbet mye lokalt med flyktninger. Jeg meldte meg inn i ulike organisasjoner lokalt i bydelen, og hverdagene var plutselig blitt fulle, sier hun.

Hun er en av stifterne av Holmliainitiativet, som jobber med å gjøre Holmlia til et enda bedre sted å bo.

– Og jeg er bydelsmor og rådgiver i Kirkens Bymisjon, hvor jeg hjelper andre marokkanske kvinner, som ønsker å kartlegge hvilke muligheter som finnes for dem. Mitt råd er «kom deg over dem som bryter deg ned, og vær med dem som kan lære deg noe, sier hun.

Gjennom sitt engasjement var hun jevnlig i kontakt med andre engasjerte, og hun hadde sett de tomme kafélokalene på Holmlia senter daglig siden det ble stengt i 2017.

Holmlia Kulturkafe.

– Jeg sa, at om det var noe jeg mente Holmlia trengte, så var det et møtested. Det ville jeg være med å kjempe for, Siden ballet det på seg, ler hun.

Politikere og OBOS tente på ideen, søknad om økonomisk støtte ble sendt og innvilget, og i 2019 kunne hun endelig åpne dørene i et nyoppusset lokale.

– Jeg ønsket at kafeen skulle være mer enn en vanlig kafé, sier hun, og serverer Dagsavisen perfekt cappuccino og hjemmebakte kaker.

– Vi lager alt fra bunnen av selv, sier hun med et stolt smil.

To minutter i gjærbaksthimmelen fortalte at hun har lyktes.

Etter åpningstid blir kafeen brukt til sosiale møtesteder, som film og spillekvelder for unge, et sted der du kan lære å strikke, lære å lage mat eller se en kunstutstilling.

– Kafeen har som formål å skape et sted hvor enhver, uavhengig av dere økonomiske situasjon kan kjenne på tilhørighet og smaken av kvalitet i våre produkter, og det målet er det som får meg opp fra sengen hver eneste dag, sier hun.

Tanken på at hun kan få en pris, har hun ikke rukket å reflektere over ennå.

– Men det er viktig å bli sett, og få følelsen av å bety noe. Slik betyr nominasjonen mye, sier hun og ber meg sende sitatsjekken på kafeens e-postkonto.

– Jeg bruker den mer enn min private. Det er her jeg har mitt liv, det er her ungene kommer for å se etter meg, og det har hendt at jeg har sovet på madrass i hjørnet der, sier hun og ler godt.

– Vi hører så mye negativt om Holmlia. Og det er vondt. Vi som bor her har det virkelig bra, og vi trives her, avslutter hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen















Mer fra Dagsavisen