Nyheter

Svarer om skolestress: - Umulig å forstå hva Ap vil

Hva som skjer med skolen etter et eventuelt regjeringsskifte er umulig å si, mener kunnskapsminister Guri Melby (V), som mener Aps ønske om oppgjør med Høyre-skolen er lite konkret. Høyres skolepolitiske talsperson, Mathilde Tybring-Gjedde, mener partiet tegner en karikatur av Høyres skolepolitikk.

Partileder Guri Melby i Venstre. Foto: Javad Parsa / NTB

Debatten har rast etter at Dagsavisen tirsdag presenterte funn fra både HEVAS-undersøkelsen og Ungdata-undersøkelsen fra 2013 fram til nå. Materialet viser at elever opplever mer stress, mindre trivsel og mer kjedsomhet i skolen, og forskere kommenterte funnene overfor Dagsavisen som urovekkende. Professor Oddrun Samdal, som har ledet HEVAS-undersøkelsen i Bergen i en årrekke, bekreftet også til Dagsavisen at utviklingen i stress og skoletrivsel er noe av det som har endret seg mest på kort tid.

– Vi har sett en negativ utvikling over tid hos ungdom når det gjelder stress, særlig fra 2016 til 2020.

Vil overta roret

Siden denne saken har både leder for Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og skolepolitisk talsperson i Ap, Torstein Tvedt Solberg, varslet ønske om endring i norsk skolepolitikk. Til Dagsavisen sa Solberg at Ap ønsker kunnskapsministeren i en eventuell ny regjering, og at de vil ta et oppgjør med Høyre-skolen.

Dagsavisen ba opprinnelig Erna Solberg (H) om et intervju om Ungdata-funnene, men hun takket nei. Det gjorde også kunnskapsminister Guri Melby (V). Men nå tar hun bladet fra munnen for å svare Ap.

– Det er komplett umulig å forstå hva Ap vil med skolepolitikken. Det eneste de snakker om, er hva de ikke vil. Men ambisjonene for eleven og kunnskapsskolen snakker de ingenting om, skriver hun i en e-post til Dagsavisen, og fortsetter:

– Jeg kan liste opp: Ap vil fjerne krav for de som vil inn på lærerutdanning. De vil fjerne kompetansekrav for de fleste som jobber som lærere, men ikke for alle. De vil fjerne prøver i skolen, men sier ikke hvilke. Hva som skjer med skolen med et eventuelt regjeringsskifte er umulig å si, men at det er kunnskapsfiendtlig, er det ingen tvil om, skriver Melby.

Hun viser til at Venstre nå har styrt Kunnskapsdepartementet i halvannet år, og at de har hatt innflytelse på regjeringens skolepolitikk i åtte år.

– I løpet av den tiden har vi løftet lærerutdanningen til en mastergrad, gitt over 50 000 lærere tilbud om videreutdanning og innført krav til dem som skal inn på lærerutdanninga og dem som underviser i klasserommet. Fordi vi har ambisjoner på vegne av hver eneste elev. Vi er kompromissløse når det kommer til kvaliteten i skolen, fordi vi vet at en god skole og en god lærer er det viktigste for å utjevne forskjeller og gi hver elev flere muligheter og en friere framtid. Ap er mest opptatt av reversering, avslutter Melby.

Kalles for karikatur

Dagsavisen har kontaktet Høyres skolepolitiske talsperson Mathilde Tybring-Gjedde for reaksjoner på den siste ukas saker. Hun mener begrepsbrukten Høyre-skolen om norsk skole fra 2013 fram til nå er spekulativ, og at Ap og Dagsavisen på lederplass tegner en karikatur av Høyres skolepolitikk.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) vil lage en plan for elever som blir hengende etter faglig som følge av strenge smitteverntiltak i skolen under koronapandemien. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Først og fremst så viser resultatene fra Elevundersøkelsen, Ungdata og HEVAS 2020 at norske elever har det bra, trives svært godt, har gode relasjoner til lærerne, også sammenliknet med våre nordiske naboer. Den største nedgangen i trivsel kom i pandemiåret fra 2020-2021. Så må vi ta på alvor at unge i Norge og i Europa i større grad opplever stress og dårligere psykiske helse. Derfor har Høyre hatt en kraftig satsning på en god skolehelsetjeneste, satset på dyktige lærere i klasserommet og innført livsmestring og folkehelse som et tverrfaglig tema i skolen, sier hun.

Tybring-Gjedde mener årsaken til den negative utviklingen med tanke på skolestress og trivsel er sammensatt.

– Noen av endringene kan komme av pandemien, andre av forhold i skolen og andre deler påvirkes av en mer generell utvikling i samfunnet. Det har vært en økning i psykiske vansker siden 1990-tallet. Økningen var særlig markant i 1997-2001, og etter 2009. Verdens helseorganisasjon varsler om at unge jenter og gutter selvrapporterer dårligere psykiske helse over hele Europa. Unge stiller større og større krav til seg selv, og føler de må prestere på alle arenaer i livet. Det må vi ta alvorlig. Å redusere en slik samfunnsutvikling ned til et spørsmål om man skal ha en nasjonale prøver i norsk i 5. klasse eller en time mindre naturfag, er mildt sagt et feilspor. Vi trenger åpenbart mer kunnskap, sier hun.

Tybring-Gjedde mener Høyres skolepolitikk har bidratt til flere lærere og at flere fullfører videregående skole.

– Hva er din reaksjon på Aps utspill om å love et kraftig oppgjør med Høyre-skolen om de vinner valget?

–Jeg forstår at det er lettere for Ap å kritisere skolepolitikken vår heller enn å bestemme seg for en egen kurs. Arbeiderpartiet har endret politikken sin på dette feltet så mange ganger de siste åra at det er vanskelig å henge med i svingene. Høyres mål er at 9 av 10 elever skal fullføre videregående skole. Da er ikke svaret å fjerne kompetansekrav til lærere, svekke satsningen på lesing og regning og fjerne åpenhet om resultater i skolen slik at kommunene ikke kan følge opp skoler med større utfordringer. Aps skolepolitikk er full av luft og store ord, sier Tybring-Gjedde.