– Mer bygging og skatt på boliger er den langsiktige løsningen

Mange sliter med å komme inn på boligmarkedet, og mange har ikke egenkapitalen på 15 prosent for å kunne kjøpe seg en leilighet. Selv om de har trygge jobber og inntekt til å betjene et lån.

Og det er i de store byene problemet er størst.

[ Vil ha boligpolitikken øverst på agendaen før valget ]

SSB-forsker Erlend Eide Bøs løsning på boligproblemene er først og fremst at det må bygges mer for å redusere etterspørselen og at boliger må skattlegges. Først da vil prisveksten dempes.

– Mange kommuner har eiendomsskatt, som går direkte til kommunene. Men vi har ingen nasjonal skatt for å eie bolig. Både OECD, NHO og mange økonomer har anbefalt skatt på bolig. En slik skatt vil virke på prisene over tid. Men få politikere har tatt tak i dette, da det trolig heller er fristende med løsninger som virker på kort sikt, sier han til Dagsavisen.

– Politikerne har gode ideer, og økt boligbygging er en av disse. Men det skjer for lite, sier Erlend Eide Bø i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Driver prisene opp

Når mange ønsker å bo sentralt i de store byene er dette med på å drive prisene opp.

– Etterspørselen er større enn tilbudet, og det sammen med lave renter fører til høye priser, sier forsker Erlend Eide Bø.

Han tror ikke kjøp av sekundærboliger har vært med på å drive den nylige prisveksten.

– Det vi ser er at andelen kjøp av sekundærboliger har gått ned. Jeg tror kjøp av sekundærbolig kan øke prisene gjennom økt konkurranse i markedet, men prisøkningen det siste året er neppe drevet av dette, sier han.

Flere partier tar til orde for en tredje boligsektor. Det legges til rette for startlån, leie til eie, og andre modeller.

[ Rødgrønn uenighet om bolighai-politikk ]

– Det er mange forskjellige varianter. De kan passe for forskjellige folk i forskjellige situasjoner. Det er grunnleggende at en tredje boligsektor bidrar til å gjøre noe med tilbudet. Først og fremst må det bygges mer der folk ønsker å bo, sier forskeren.

– Disse modellene passer for enkelte, men ikke alle, sier han.

Både SV, Rødt og MDG ønsker en tredje, og mer regulert boligsektor. En modell som Erlend Eide Bø mener kan være bra for dem som kommer inn der.

– Men det er alltid en risiko med å gå inn i modeller som er sterkt subsidiert, sier han.

– En tredje boligsektor kan være med på å låse folk inne i systemet. Har man en subsidiert toroms, og ønsker en fireroms på grunn av for eksempel familieforøkelse, er det ikke sikkert at det blir så lett å flytte, sier han.

De mest effektive tiltakene for å få prisene ned, er å bygge mer for å redusere etterspørselen og skatte boliger høyere,

Skrote BSU

Mange unge har sparepengene sine i BSU. Som er en ordning Erlend Eide Bø mener bør skrotes.

– Det er en ordning for dem som har mulighet til å spare, og som gir høy avkastning. Her bruker staten penger på å subsidiere de som allerede har penger, og er ikke den mest effektive måten å bruke skattepengene på, sier han.

Om myndighetenes 15 prosents regel for egenkapital er riktig, er han usikker på.

– Det er et dilemma med slike regler, for mange har muligheten til å betjene høye lån, men har ikke pengene som skal til, eller ikke muligheten til å få hjelp av andre, som foreldre, sier han.

– Finanstilsynet er opptatt av at bankene skal være solide. Høye boliglån på 80-tallet var medvirkende årsak til at norske banker gikk overende på 90-tallet, og også i USA til finanskrisen. Det hele er en avveining, og det er vanskelig å si noe om nivået, sier han.

[ En tredje boligsektor er ikke løsningen ]

Leie til eie

Leie til eie-boliger er et konsept Obos og flere andre reklamer for. Dette innebærer at husleien i praksis blir nedbetaling på boligen, og at leietaker dermed kan kjøpe boligen på sikt.

– Dette er et smart system for dem som har lite egenkapital, men som kan betale. Men de som vurderer dette må se på hvor mye det koster totalt, for å se om det er verdt det, sier forskeren.

– Men de mest effektive tiltakene for å få prisene ned, er å bygge mer for å redusere etterspørselen og skatte boliger høyere, avslutter forsker Erlend Eide Bø.

---

Dette sier de politiske partiene om noen av nøkkelbegrepene

• Husbanken og startlån: Ap og Sp vil gi mer penger til Husbanken, og gi den en større rolle i boligpolitikken. Partier som Ap, Sp, MDG, Venstre, KrF og Rødt ønsker å bedre muligheten for startlån, mens Frp vil fjerne kravet om egenkapital og la bankene selv vurdere kundenes låneevner.
• BSU: Ap vil fryse ordningen på 25.000 kroner i året, mens både Høyre og Frp vil høyne grensen for hvor mye du kan spare. SV vil skrote ordningen.
• Leie til eie: Flere av partiene både på borgerlig side og venstresida går inn for mer tilrettelegging av leie til eie. Men det er få konkrete modeller for dette. I Oslo har byrådspartiene gått inn for å sette i gang et pilotprosjekt med dette.
• Tredje boligsektor: Høyre ønsker ikke en statlig tredje boligsektor, skriver de i sitt partiprogram. Mens Ap tar til orde for det. Både SV og Rødt ønsker også dette, og presiserer at de vil ha en ikke-kommersiell boligsektor.

---