Flere har bedt om hjelp: Har vi blitt mer åpne om mental helse under pandemien?

Under koronapandemien har regjeringen, media og folket vært opptatt av at vi står sammen i krisen. Erna Solberg begynte lockdown med sin tale om å holde sammen i denne perioden, ved å holde avstand. Sammen har vi fått en kollektiv fiende, og det har skapt et samhold.

På tross av avstand og isolasjon har vi blitt flinkere til å holde kontakt med flere enn vi pleier. Folk har kanskje følt at det er lettere å snakke om at de har det vanskelig. Har vi blitt mer åpne om mental helse under pandemien?

[ Sjalusi kan forgifte et forhold. – Den som er sjalu må ta ansvar, sier psykolog. ]

Dagsavisen har snakket med professor i helsepsykologi Arne Holte ved UiO, professor Steinar Krokstad ved NTNU og nestleder ved Mental Helse hjelpetelefon Sigrid Øyen Mull, om åpenhet om mental helse. Hva har vi slitt mest med under pandemien? Har flere slitt psykisk under pandemien, og hvordan blir det nå som ting begynner og åpne igjen?

Åpenhet og stigma

– Norge er antakelig et av de landene i verden som har størst åpenhet om psykiske helseplager. Men jeg understreker at det fortsatt er taushet og stigma rundt dette. Vi har likevel en større åpenhet enn de fleste land, forteller professor Arne Holte.

–Helt siden opptrappingsplanen for psykisk helse, som gikk fra 1998 til 2008, har vi blitt mer og mer åpne og jobbet mot mindre stigma, fortsetter han.

Under pandemien har media og myndighetene oppfordret til at vi må passe på hverandre, huske på at mange sitter ensomme rundt omkring. Nestleder ved Mental Helse Hjelpetelefon, Sigrid Øyen Mull, forklarer at dette fokuset på å ta vare på hverandre egentlig begynte før mars 2020.

– Sånn vi opplevde det startet dette ganske brått med at Ari Behn tok livet sitt. Da ble det et massivt fokus blant annet på dette med å prate med noen når du sliter. Det var veldig mye i media om hvor viktig det er å tørre å sette ord på ting og at du ikke er alene.

I tillegg til dette, legger Mull også fram hvordan diverse TV-serier og filmer belyser tradisjonelt, tabubelagte emner, som for eksempel «Skam» og «Rådebank».

– Alt dette er med på å skape større åpenhet rundt vanskelige temaer, rett og slett det å sette ord på at det er lov å ha det vanskelig.

[ Sykehusapoteket leverte ut for høy dose cellegift ]

Pandemiens effekt

– Det vi ser veldig klart er at antall henvendelser vi har til hjelpetelefonens forskjellige tjenester som er alvorlige har gått veldig opp under pandemien, sier Mull.

Hun sier at i begynnelsen trodde de at dette var på grunn av folk har det verre, men nå tror hun at det kanskje også handler om at terskelen for å prate om alvorlige ting har blitt mye lavere.

– Vi syntes vi kan se at folk har et mer bevisst forhold til sin egen mentale helse og at det er lov å prate om også vanskelige ting.

Professor Steinar Krokstad sier at det er lettere å snakke om reelle farer enn innbilte farer.

– Når det gjelder en reel trussel som truer alle så blir det en helt annen situasjon enn hva den enkelte strier med i hverdagen. Det er kanskje lettere å snakke om noe som faktisk kan true deg. Man tenke seg at det har åpnet for å snakke mer om det som stresser folk.

– Den åpenheten som vi har sett når folk sier at de holder på å gå på veggen hjemme eller studenter som sliter mer enn før, handler nok ikke så mye om psykiske helseplager eller lidelser. Her er det nok mer redusert livskvalitet det er snakk om. Og det snakker vi gjerne om, sier Holte.

– Jeg tror koronaen har relativt liten effekt på åpenheten om psykiske helseproblemer, sier Holte.

Han tror folk har blitt mer åpne, men det er ikke på grunn av pandemien. Det er en allmenn tendens vi har sett gjennom flere år. Men jeg må understreke at vi ikke har gode data som skiller klart mellom økning i selvrapporterte psykiske helseplager og økt åpenhet om dem.

[ Britneys vergemål: Hvorfor er det så vanskelig å komme seg ut av? ]

Ensomhet i korona

– Vi må huske at noen har fått det bedre og noen har fått det verre under pandemien, sier Krokstad.

Holte forteller at tallene vi har fra tidlig i pandemien i Norge foreløpig viser ingen endring i psykiske lidelser og selvmord som følge av koronaen. Han understreker at dette er fra den første delen av pandemien, og at disse tallene kan endre seg fremover. Likevel, sier han også, at selvrapporterte psykiske helseplager kan ha økt noe under pandemien.

– De typene psykiske helseplager som det snakkes om med tanke på korona, er snarere redusert livskvalitet enn psykiske helseproblemer i en mer seriøs forstand, sier Holte.

FHI kom ut med tall i desember på at flere sliter med ensomhet og psykiske plager, og unge og aleneboende slet mest. Mull tror likevel at ensomheten under nedstengingen ble enklere å bære for noen av dem som allerede var ensomme fra før. Pandemien skapte et fellesskap, og vi ble alle mer eller mindre rammet av ensomhet.

Krokstad er redd for at vi kommer til å skli tilbake i gamle mønster etter pandemien, når vi ikke har noe felles fiende lenger. Den åpenheten som kan ha blitt skapt vil gli tilbake til sånn det var før.

Mull bemerker at selv om samfunnet er på vei til å åpne igjen har de et stigende tall med henvendelser av folk som er ensomme. Hun tror dette har en sammenheng med at pandemien skapte et slags samhold, spesielt for dem som var ensomme fra før.

– Alt dette er med på å skape større åpenhet rundt vanskelige temaer, rett og slett det å sette ord på at det er lov å ha det vanskelig. Hun er redd fokuset på å ta vare på hverandre kan bli borte like fort som munnbindet.

[ Søstrene på andre siden av gjerdet ]

– I det øyeblikket de rundt deg går videre, så er ikke vi lenger i samme båt. Da blir det umiddelbart vanskeligere for meg å si at jeg fremdeles er ensom. Alle andre har det gøy, bare ikke jeg. Hun legger vekt på at vi må huske at folk fortsatt er ensomme.

– Vi må fortsette å være like flinke som vi var i starten av pandemien, vi må passe på hverandre.