Nyheter

I løpet av fem år mistet Anne Grete og Bjarne begge sønnene sine. Nå vil de hjelpe ungdom på Oslo Øst

Da Reza Vargordi i fjor fikk den aller første Tippenprisen for sin innsats på Ellingsrud Fritidsklubb, valgte han å donere prispengene på 25.000 kroner til Minneforeningen for Øyvind og Kristian Hjeltnes, som begge døde med fem års mellomrom.

I løpet av få år ble livene til Anne Grete Orlien og Bjarne Hjeltnes snudd opp ned. Nå leder de sønnenes minnefond, som årlig deler ut penger til personer og grupper i lokalmiljøet på Ellingsrud.

I 2005 ble yngstesønnen Kristian brutalt slått ned på et utested i Oslo, og døde få dager senere. Få år senere fikk broren Øyvind konstatert en sjelden type kreft, og døde fem år etter broren.

– Det var venner av Øyvind som ville starte et minnefond etter Øyvind, som kameratene kun brukte kallenavnet «Eitch». H som i Hjeltnes som Øyvind selv hadde funnet på og var stolt av, sier Anne Grete Orlien.

Tragedie

Den vonde historien startet sommeren 2005, da Kristian ble slått ned av en person han ikke kjente, og som han heller ikke hadde noe som helst relasjon til i forkant.

– Han fikk et kraftig slag mot hodet, ble slått over en bil, og ramlet med bakhodet ned i asfalten forteller ekteparet stille.

Det var Øyvind som ville at det skulle være noe igjen etter han, og foreslo at de skulle være noe etter ham.

—  Anne Grete Orlien

– Politiet ringte og fortalte at Kristian var slått ned. Jeg spurte «hvor kan jeg hente ham?». De svarte «han ligger på Aker sykehus», sier Anne Grete.

– Han skulle egentlig blitt kjørt til Ullevål, men da som nå hadde de for få intensivplasser. Han kom senere til Ullevål, uten at det hadde noe å si for utfallet, skyter Bjarne inn.

Det ene slaget førte til at 18-åringen fikk flere brudd på hjerneskallen og skallebasen. Kristian lå i koma i 14 dager før han døde av skadene.

– Han som slo fikk en straff for legemsbeskadigelse med døden til følge. Han fikk to og et halvt år, hvor ett år var betinget, forteller Bjarne.

– Vi har aldri fått svar på hvorfor han ble slått, sier Bjarne.

Noen år senere kom sjokk nummer to, da eldstebror Øyvind begynte å slite med stemmen, og pusten.

– Han som alltid hadde vært i så god form, greide nå ikke lenger å holde følge på tur, sier Bjarne.

– Det viste seg at han hadde fått en sjelden form for kreft i strupen, som kalles Adenocystisk karsinom, sier Anne Grete, som i alle år har jobbet som psykiatrisk sykepleier.

Brødrene Kristian (til høyre) og Øyvind Hjeltnes, sammen ,med faren Bjarne.

– Vanlig levetid etter at diagnosen blir stilt er fem til 10 år, men Øyvind fikk bare halvannet år. sier Bjarne.

Øyvind fikk en smertefull strålebehandling som plaget ham veldig, og som ga mye smerter.

– Da han ble tilbudt en ny runde med strålebehandling etter å ha fått 30 behandlinger, og fjernet fem centimeter av luftrøret sa han at «jeg tror ikke at jeg orker mer. Jeg vil heller dø», sier Anne Grete.

– På en måte var det en befrielse da han døde. At han slapp smertene, sier foreldrene.

– Det er en person i året som får denne krefttypen, så Øyvind hadde maksimal uflaks, sier Bjarne.

I løpet av fem år hadde Anne Grete og Bjarne mistet sine to barn.

– Kristians død kom som et sjokk. For Øyvind del fikk vi halvannet år, hvor vi fulgte utviklingen på sykdommen.

I året som fulgte ble han friskere og sykere om hverandre og i august 2010 reiste han til Filippinene for å delta i bryllupet til en nær venn.

Da han kom hjem hadde han høy feber, og det viste seg at kreften hadde spredt seg til hele kroppen.

Den 12. september 2010 døde Øyvind, men moren, og fem av hans nærmeste kamerater ved sengen. Bjarne rakk ikke komme fram til sykehuset før han døde.


Husmannsplass

På en gammel husmannsplass 600 meter fra parkeringsplassen på Ellingsrud, inn mot Mariholtet er ekteparet i full gang med å plante ni epletrær, allerede denne høsten vil bære frukter.

Her har de startet et andelslandbruk for nærmiljøet, som foreløpig har 20 medlemmer fra et mangfold av nasjoner.

– Tanken er at dette skal være et samlingssted hvor folk kan bli kjent på tvers av kulturer og hudfarge. Det er mye landbrukserfaring fra forskjellige land som samles her, sier Anne Grete og Bjarne og viser rundt.

– Vi ser på dette som et integreringstiltak, sier Anne Grete.

Her har de potetåker, grønnsaker, bær, og fire bikuber, som til høsten vil gi 45 kilo honning.

– Vi har avtaler med skoler og barnehager i nærområdet, og har også fått satt opp en observasjonskube med glassvegg, slik at de kan se hvordan livet i en bikube er.

Bjarne Hjeltnes går på birøkterkurs, for å lære å røkte bier. Her foran observasjonskuben, som burkes for å vise livet i en bikube.

På enga ved siden av beiter åtte kuer fra Lindeberg gård.

– Vi vet at det bodde folk her for 100 år siden. De siste som bodde her var husokkupanter, men de ble kastet ut i 2016. Synd, for de hadde store planer om å drive økologisk landbruk her, og kunne fått stedet til å blomstre igjen, sier Anne Grete Orlien.

Selve huset er vernet, og avstengt, og husmannsklassen eies av Oslo kommune. Bymiljøetaten har foreslått å bruke fire millioner kroner på å sette huset i stand igjen, men enn så lenge sliter politikerne med å bestemme seg.

– Vi hadde håpet at vi ville fått litt mer støtte fra politikerne. Men det er tydelig at de ikke prioritere dette, selv om bydelsutvalget her oppe, og enkelte andre partier vil at vi skal få støtte til å sette stedet i stand, sier Bjarne.

– Nå har det vært et pandemi-år, og politikerne har ikke prioritert dette. Men jeg håper det vil komme på sakskartet igjen. Når vi leser at de bruker seks millioner på nye trær i skogen ved Sognsvann burde de kunne finne midler dette også, sier Anne Grete Orlien med et smil.

Vi hadde håpet at vi ville fått litt mer støtte fra politikerne. Men det er tydelig at de ikke prioritere dette, selv om Bydelsutvalget her opp, og enkelte andre partier vil at vi skal få støtte til å sette stedet i stand.

—  Bjarne Hjeltnes

Nå har de en avtale med kommunen om å bruke stedet til et andelslandbruk, som ble startet i 2020.

Torsdag ble ni epletrær plantet i andelslandbruket.

– Det var overgrodd da vi startet her, og i fjor og i år har vi fått maskinell hjelp fra kommunen til å rydde opp i området. Men for oss er det fortsatt manuelt arbeid som gjelder, sier Bjarne Hjeltnes, og viser et område som er fullt av alskens rask.

– For hvert spadetak finner jeg gammel teglstein. Så det er hardt arbeid å bryte jorda, sier han med et smil.

Bjarne er i likhet med kona i dag pensjonist, men hadde en yrkeskarriere som lektor hvor han underviste ved bioingeniørutdanningen ved Oslo Met.

Engasjert

Ekteparet og sønnene har helt siden de flyttet til Ellingsrud, da Øyvind ble født, vært engasjert i nærmiljøet.

– Vi har vært engasjert i kirken, i velforeningen, skolen, og Bjarne har vært engasjert i basketen i Høybråten hvor Øyvind spilte, sier Anne Grete.

Begge gutta var godt likt, og var aktive i lokalmiljøet på Ellingsrud. Øyvind var opptatt av rap og musikk, og spilte basketball i Høybråten.

– Kristian var interessert i fotball, og var LSK-fan. Etter hans død spilte de en kamp på Åråsen med sørgebånd, holdt appell og holdt ett minutts stillhet. Han var glad i fart og spenning, sto mye på snøbrett og var titt og ofte innom legevakta, sier moren.

– De hadde mange kamerater, og hadde venner fra alle verdenshjørner og kulturer. Det var også kameratene som tok initiativet til minneforeningen. I begravelsen ble det samlet inn rundt 35.000 kroner, som ble startkapitalen på det som ble kalt Øyvind «Eitch» minnefond. Men senere ble det omgjort til «Forening til minne om Kristian og Øyvind». Vi synes at begges navn burde være med, sier Anne Grete.

I dag er Bjarne medlem av menighetsrådet, men Anne Grete synger i koret.

Da Reza Vargordi i fjor vant «Tippenprisen» var han ikke i tvil om hvem han vil gi pengene til.

– De går til Anne Grete Orlien, som bor her på Ellingsrud. Hun og mannen mistet begge sønnene sine. Den ene som resultat av blind vold i Oslo sentrum, den andre i kreft. I dag driver hun en stiftelse i sønnenes navn, «Foreningen til minne om Kristian og Øyvind». Formålet med minnefondet er å skape et trygt og godt nabomiljø, og her gjør hun en uvurderlig innsats, sa Reza om hvorfor han ga pengene til nettopp denne stiftelsen.

Overveldet

– Vi ble overveldet da vi fikk vite dette. Vi har kjent Reza i mange år, og vet hvilket enormt arbeid han legger ned på fritidsklubben. For oss var prispengene en anerkjennelse på at det vi gjør er viktig, og betyr noe, sier ekteparet.

«Jeg er utrolig takknemlig på vegne av foreningen. Det er stort for en liten forening å få så mye penger. Pengene vil gå tilbake til gode formål lokalt på Ellingsrud.», skrev Anne Grete Orlien på minneforeningens facebookside da de fikk prispengene.

Dette bildet sammen med foreldrene,. er det siste bildet som ble ble tatt av Kristian, to uker før han brutalt ble slått ned. Han døde 28.7.2005, tre dager før han ville fylt 19 år.

– Vi støtter tiltak i nærmiljøet inntil på 10.000 kroner etter søknad, sier Bjarne Hjeltnes.

I dag får de midler fra Sparebankstiftelsen DNB, og de har fått midler Bergensenstiftelsen til å sette opp et drivhus på husmannsplassen.

– I tillegg har vi en del faste givere, så det går rundt, sier Bjarne.

Foreningen samarbeider med ulike lokale lag og offentlige organisasjoner samt enkelt personer der formålet er å skape gode relasjoner og bidra til arrangementer for fellesskap og solidaritet mellom generasjoner, uavhengig av politisk og religiøs/ livssyns tilhørighet

– Vi bruker også penger fra minneforeningen her ute. Og som du ser, så trengs det ubegrensede midler her, sier Bjarne med et smil.

Vann må de hente fra brønnen, og vanning foregår med en slange etter hevertprinsippet.

– Rare trykket blir det ikke, så det er ikke snakk om å bruke spreder, og brønnen går fort tom. Men det der bra tilsig av vann, så neste dag er den full igjen, sier Bjarne.

Som sammen med kona bruker nesten all tid på å skape et godt lokalmiljø for alle på Ellingsrud.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!


Tippenprisen

  • Henry «Tippen» Johansen var et stort forbilde for mange i hele Norge, men spesielt for barn og unge fra Vålerenga, på Oslos østkant. Han var en legendarisk målvakt, og en av spillerne på det smått så berømte bronselaget fra OL i 1936.
  • Tippenprisen ble delt ut for første gang ut under Østkantspellet 21. august i fjor, og er et samarbeid mellom Østkantspellet, Norsk Tipping og Dagsavisen.
  • Prisen deles ut til en ildsjel i Oslol
  • Prisvinneren mottar en statuett av Henry «Tippen» Johansen, lagd av kunstner Merete Nilsen Bua, samt en pengepremie på 25. 000 kroner til en fritt valgt mottaker som er, eller kan bli medlem av Grasrotandelen.
  • I fjor var det leder av Ellingsrud Fritidsklubb, Reza Vargordi som vant.
  • I år er fristen for nominasjoner av kandidater 15. juli og prisen deles ut i september.
  • Ønsker du å nominere kandidater til årets Tippenpris kan dette sendes på mail til tippenprisen@spellet.no.




Mer fra Dagsavisen