Nyheter

Reagerer på ferske Oslo-tall: – Bilen er en naturlig del av en pulserende by

Færre folk enn tidligere ønsker å fjerne biltrafikken fra Oslo sentrum. Det overrasker ikke stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp).

– Biler er en del av et pulserende bybilde, mener Frps Christian Tybring-Gjedde.

Klimaetatens rapport som ble lagt fram tirsdag, viser at andelen som mener at Oslo sentrum bør være mest mulig bilfritt, ligger på 45 prosent. En nedgang på sju prosent fra 2020.

– Det er Ikke overraskende – bilen er en naturlig del av en pulserende by, sier Tybring-Gjedde til Dagsavisen.

Ideologisk styrt

Det rødgrønne byrådet har tatt opp kampen mot bilismen i Oslo, og vil ha flere folk over på sykkel og kollektivtransport. Det har ført til færre parkeringsplasser, og flere sykkelfelt, og gjort det vanskeligere å kjøre privatbil i sentrum.

Saken fortsetter under bildet

– Bilpolitikken i Oslo har ikke forankring, men er ideologisk styrt, mener Tybring Gjedde.

I Oslo er 43 prosent av befolkningen villig til å bruke bilen mindre for å begrense utslipp, mens 38 prosent i nabokommunene i Viken svarer det samme. Dette er noe mindre oppslutning enn tidligere år.

Bilpolitikken i Oslo har ikke forankring, men er ideologisk styrt

—  Christian Tybring Gjedde (Frp)

Klimaetaten, som for femte år på rad, har gjort undersøkelsen, skylder på pandemien.

– Mange har nok i koronaåret følt seg mer avhengig av bil, og de har synets det har vært vanskelig å komme fram, og at de tilbudene de ellers ville brukt i praksis ikke har vært tilgjengelige. Dette er et uttrykk for at kollektivtransporten ikke har spilt like stor rolle nå under pandemien som tidligere, sa direktør i Klimaetaten, Heidi Sørensen, til Dagsavisen tirsdag.

Må styrke kollektivtilbudet

1 av 5 sier de vil reise mindre kollektivt etter pandemien, ifølge Klimaundersøkelsen 2021. Yrkestrafikkforbundets Jim Klungnes mener dette illustrerer nødvendigheten av en styrket satsing på kollektivtilbudet.

Saken fortsetter under bildet

Jim Klungnes i Yrkestrafikkforbudet.

Men han er tydelig på at behovet for kollektivtransport ikke blir mindre.

– Tvert imot, dette viser at vi trenger en økt satsing på kollektivtilbudene for å få folk til å benytte seg av dem. Derfor er det bekymringsverdig at fylkeskommunene og kollektivselskapene uttaler at de vil kutte i tilbudene etter pandemien. Jeg har naturligvis forståelse for at de har hatt betydelige inntektstap det siste året, men jeg er ikke enig i at løsningen er å redusere tilbudet. Hvis vi ønsker å få flere til å ta kollektiv fremover, må det istedenfor investeres. Da vil kundene på sikt komme tilbake, og som en naturlig konsekvens vil inntektene til selskapene også øke igjen, skriver forbundsleder i Yrkestrafikkforbundet, Jim Klungnes i en e-post til Dagsavisen.

Det er bekymringsverdig at fylkeskommunene og kollektivselskapene uttaler at de vil kutte i tilbudene etter pandemien.

—  Jim Klungnes, forbundsleder i Yrkestrafikkforbundet

– Det er den beste løsningen, både for passasjerene, selskapene og miljøet, sier forbundslederen, som ser en sammenheng mellom pandemien og færre kollektivreiser.

‒ Jeg tror dette er en naturlig konsekvens av pandemien vi har opplevd. Folk ønsker ikke å stå som sild i tønne på bussene lengre, og heller derfor mot å ta mindre kollektivt, skriver han videre.

Må ha folket med seg

Nestleder i Høyres bystyregruppe og nestleder av Samferdsels- og miljøutvalget, Nicolai Øyen Langfeldt, støtter byrådets tanke om å få bilene vekk fra sentrum.

Men han er usikker på hvor mye vekt man kan legge på undersøkelsen i et veldig spesielt år.

– Vi vil alle at sentrum skal fylles med liv og folk, og ikke forurensende biltrafikk. Det er interessant å lese om folks holdninger til politiske prosjekter, sier han.

Vi vil alle at sentrum skal fylle med liv og folk, og ikke forurensende biltrafikk.

—  Nicolai Øyen Langfeldt (H)

Saken fortsetter under bildet

Nicolai Øyen Langfeldt.


– Jeg tror mange ønsker mindre trafikk i boområder og i sentrum. Samtidig mener jeg at byrådet har hatt svært konfronterende og støyfull tilnærming til målet om bilfrie områder. Det tror jeg er en dårlig strategi for å få folk med på endringer. I en slik prosess er det viktig at man har folk med seg. Hvis ikke, risikerer vi at målet blir upopulært. Jeg savner også et større fokus på at næring og varelevering skulle kunne operere i bilfrie soner, sier han.

– Det har ikke manglet på støy og konflikt, for eksempel ved bygging av sykkelveier på Frogner og Rødtvet. Jeg tror polarisering er en dårlig strategi når vi skal gjøre byen grønnere, sier Øyen Langfeldt.

Saken fortsetter under videoen

Mistet kontakten

Christian Tybring Gjedde mener at byrådet og folket ikke kjører i samme retning.

– SAM-ferdsel betyr faktisk at alle som ferdes i trafikken må kunne gjøre det samtidig. Det nye nå er at syklister skal ha forrang overalt, uansett ønsker og behov. Støy og aktiviteter hører hjemme i en stor by. Det er det som gjør det til en by. Da må det legges til rette for alle former for ferdsel, og ikke kun forbud, påbud, restriksjoner og enveiskjørte gater, sier Tybring-Gjedde.

– Selv var jeg ungdom på 80-tallet og husker et pulserende liv på Karl Johan. I dag er gaten øde fra Egertorget og opp mot Slottet og det er også begrenset aktivitet i retning Sentralbanestasjonen. I dag handler folk på nærmeste kjøpesenter. Det bidrar til å dele byen og samspillet mellom mennesker fra hele byen forsvinner, sier han.

Han mener politikernes oppgave er å legge til rette for folk. Ikke gjøre ting vanskeligere.

– De må høre mer på folk, og ikke la seg styre av et program. Politikerne må legge til rette slik at det blir praktisk for folk. ikke gjøre det mer komplisert. Der jeg bor må folk kjøre rundt og rundt for å finne en parkeringsplass. Ut ifra et miljøhensyn er ikke det særlig lurt, sier Tybring-Gjedde.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!


Tom Vestreng

Tom Vestreng

Journalist